Ber søkere som ikke skal studere om å takke nei

Den nasjonale oversikten fra Samordna opptak viser at opptakskravene har blitt tøffere og ventelistene lengre til høyere utdanning.

• 150. 784 personer har i år søkt opptak til universiteter og høgskoler gjennom Samordna opptak . En økning på 8,7 prosent.
• Rundt 40 prosent, eller cirka 63.000 studenter har ikke kommet inn på førstevalget sitt.
• 28.000 studenter har ikke fått et tilbud ennå, en økning på 27-28 prosent.
• 107.999 søkere har fått tilbud om studieplass.
• 3191 flere 19-åringer har fått tilbud om studieplass sammenlignet med i fjor.

Det er hovedlinjene fra årets hovedopptak.

Les alt om hovedopptaket her.

— Vi er veldig glade for tallene som kommer. Det er jo litt stilig å ha bikket 100.000-grensa. Jeg legger merke til at alle snakker om at vi skal ta imot flere og flere studenter ved institusjonene, og da må vi passe på litt, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Andreas Trohjell.

— Vi er i en spesiell situasjon, og læringsmiljøet står på spill for studentene det kommende semesteret. De skal holde avstand, og det skal være en hybridløsning mellom digital og fysisk. Klarer vi å gi studentene, når det er så utrolig mange flere enn det har vært før, den opplevelsen av å være student som de har krav på? spør Trohjell.

Økt overbooking

Mens 28.000 studenter står uten et tilbud, er det også en betydelig økning i det som kalles «overbooking». Nesten 108.000 personer har blitt tilbudt en studieplass, mens det kun er 61.000 studieplasser. Det er en overbooking på 77 prosent på landsbasis. Tallet i 2019 var 69 prosent.

— Det høres ganske dramatisk ut, men opptaket går videre. Det er en del som kommer til å takke nei, og det er en del som ikke kommer til å møte opp. Overbooking er noe som skjer av erfaring på institusjonene, sier avdelingsdirektør for utdanningstjenester i Unit, Terje Mørland.

Selv om universitetene og høgskolene har god erfaring med å beregne frafall og overbooking, forteller flere at det er større usikkerhet i år på grunn av koronaviruset.

— Institusjonene har nok tatt høyde for en mer usikker situasjon, sier Mørland, en evaluering prorektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Solve Sæbø, kan være enig i.

— Vi opplever en større usikkerhet i år enn tidligere, sier han.

Også forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) har en oppfordring til alle studenter som allerede nå vet at de ikke skal studere til høsten.

— Det er stor usikkerhet. Derfor sier jeg noe vi ikke pleier å si: Hvis du har bestemt deg for å ikke studere allikevel, så vær så snill og si nei, slik at andre som står på venteliste kan få en plass.

Færre søkere til lærerutdanningene

Årets tall viser også at færre søker seg til lærerutdanningene. Det bekymrer Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg.

— Dette er alarmerende for norsk skole og vil øke lærermangelen. Vi trengte en oppgang, men ser en nedgang i antall studenter som skal starte opp på lærerstudiet til høsten.

Også leder i Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit, ser alvorlig på nedgangen.

— Nå må vi se nærmere på dagens opptakskrav til disse utdanningene. Vi frykter at dagens krav rekrutterer for smalt og stenger døren for mange.

Asheim skulle også gjerne sett at flere søkte seg til lærerutdanningen, særlig flere menn og studenter med innvandrerbakgrunn, men:

— Vi ser at det er flere kvalifiserte søkere til disse utdanningene enn noen gang før. 11.741 har fått plass på en lærerutdanning. Det er en økning på tre prosent, sier Asheim.

Det samme er tilfellet ved OsloMet. Færre søkere, men poenggrensen for lærerutdanningene har gått opp, forteller prorektor for utdanning, Nina Waaler.

— Selv om antall søkere har gått ned, så får vi alltid fylt opp plassene. Og med høyere poenggrense, lover det bra, sier Waaler.

Rektor ved UiT - Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, er også skuffet over søkertallene til grunnskoleutdanningen.

— Det må vi gjøre noe med. Vi må motivere unge mennesker til å søke til lærerutdanningene.

Konsekvenser av koronaviruset

Utbruddet av koronaviruset førte til en helt spesiell situasjon da søknadsfristen for å søke høyere utdanning gikk ut 15. april. Under dagens pressekonferanse trakk flere fram konsekvensene man muligens ser i årets opptak. Ved OsloMet ser man at antall søkere til årsstudier har gått opp.

— Vi ser en enorm interesse for årsstudier, som økonomi og ledelse og medier og kommunikasjon. At årsstudiene er mer populære enn noen gang, kan tyde på at flere voksne søkere har behov for ny kompetanse enten på grunn av en vanskelig arbeidssituasjon eller av andre årsaker, sier Waaler, som legger til at de ser en økning i antall søker over 30 år.

Flere peker også på økt interesse for helsefag blant årets søkere som en mulig konsekvens av koronaviruset.

UiT-rektor Husebekk viser til Paramedisin som en av deres mest populære utdanninger. Poenggrensen har økt fra 46,9 i 2019 til 56,5 i år, og det er 211 som står på ventelisten.

— Vi tror NRK-programmet 113 har hatt en stor effekt. I nord er det spesielt viktig å ha kvalifiserte folk på ambulansene, fordi det er ofte veldig langt til sykehusene.

Ønsker du å se pressekonferansen i opptak? Klikk her.