Utenlandsstudenter

Ber regjeringen heve studie­­støtten til EUs fattigdoms­grense

EU definerer fattigdomsgrensen for enslige til 251.600 kroner. Det er over 120.000 kroner mer enn det studentene har å rutte med i dag.

Anna Handal Hellesnes er leder for Ansa (Association of Norwegian Students Abroad), og representerer de norske studentene i utlandet. Når ber hun regjeringen om å komme på banen for å bedre den økonomiske situasjonen til studentene.

— Det vi trenger er en studiestøtte som faktisk er mulig å leve på, sier Ansa-leder Anna Handal Hellesnes til Khrono.

Svak kroner kombinert med høy prisvekst har ført til at det for tiden er ekstra dyrt å være norsk student i utlandet.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) sier til NRK at dagens finansieringsmodell er god, og minner samtidig om at den også skal styrkes med sju prosent fra i høst av.

— Langt ifra nok

Ansa-leder Hellesnes sier at det er langt ifra nok, og viser til at studiestøtten ikke har holdt tritt med grunnbeløpet i folketrygden de siste 20 årene. Studieåret 2002-2003 utgjorde studiestøtten nesten 1,5G. I 2021/2022 var det tilsvarende tallet 1,18G.

— Grafen har pekt nedover i lang tid. Økningen som kommer i høst er viktig, men langt fra nok til å gjøre studiestøtten levedyktig og bærekraftig, sier Hellesnes, og legger til at situasjonen nå er ekstra prekær for de som studerer i utlandet.

— Vi ber om at regjeringen øker studiestøtten til EUs fattigdomsgrense, som for enslige er på rundt 251.000 kroner. Studiestøtten i dag, hvis man ser bort fra skolepengestøtten, er på 128.887 kroner, påpeker Hellesnes.

Uforutsigbare krisepakker

På spørsmål om hva hun tenker om Løkensgard Hoels uttalelse til NRK, svarer Ansa-lederen at EUs fattigdomsgrense er nivået man må opp på for å ha en forutsigbar og bærekraftig studiestøtte.

— Dette sikrer lik tilgang på studier, og at studentene kan fokusere på studiene, sier Hellesnes.

— Burde regjeringen vurdert en form for krisepakke som følge av den svake kronen og voldsomme prisveksten?

— Studiestøtten bør økes med en gang, slik at det ikke vil være behov for krisepakker hver gang det er svingninger i økonomien, svarer Hellesnes.

— Krisepakkene under pandemien og strømkrisen var viktige, men samtidig er krisepakker uforutsigbare og en anerkjennelse av at studiestøtten ikke er god nok, avslutter studentlederen.

Powered by Labrador CMS