Ber om flere studieplasser til «den nye oljen»

— Jeg har spilt inn at det må etableres 400 nye studieplasser totalt i Norge rettet mot batteriområdet. Da kan vi noenlunde dekke behovet frem til 2025. Etter det må vi se om man må ekspandere videre.

Det sier Øyvind Gregersen, dekan for Fakultet for naturvitenskap på NTNU. Han har kommet med innspill til hva akademia trenger for å være med på å nå regjeringens batteriambisjoner. Regjeringen har selv sagt at de vil satse på storskala batteriproduksjon i Norge. Noe som kom fram i Hurdalsplattformen. Til sommeren vil de legge fram en batteristrategi for Norge.

Allerede nå holder Freyr Battery, Beyonder og Morrow Batteries på å etablere gigantfabrikker i Norge. Bare i Mo i Rana ser Freyr for seg ansette 1500 mennesker.

— Det gjør det utfordrende å ansette de riktige folkene til universitetene, for de som har kompetanse på dette er så ettertraktet i mange roller, medgir Gregersen.

Nytt «Lykkeland»

Gregersen trekker paralleller fra batterisatsingen til oljeventyret som startet i 1967 da Norge fant olje for første gang.

— Det er veldig analogt med den gang. Da måtte man hente inn amerikanske eksperter til å bygge opp kompetansen. I dag er Norge blitt verdensledende på undervannsteknologi. Vi kan også se tilbake på gruvedriften. Da hentet man tyske fagarbeider for å bistå. Vi kan bli like gode på batteriteknologi men det krever satsing på utdanning av kompetanse, mener han.

Fredag holdt regjeringen et toppmøte om regjeringens batteristrategi. Gregersen representerte akademia i møtet. Hans klare budskap til statsminister Jonas Gahr Støre var at Norge må satse på batterimiljøene ved universitetene.

I tillegg statsministeren, næringen selv og andre interessenter, var det det fire statsråder med på møtet. Det var forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, næringsminister Jan Christian Vestre, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og landbruks- og matminister Sandra Borch.

— Mitt budskap til dem var at det trengs en betydelig satsing på utdanningskapasitet og en satsing på batteriforskning ved universitetene som jobber med dette, sier Gregersen.

les også:

Her flytter hun campusmilliarder

Han har selv nylig ledet en arbeidsgruppe som så på forsterket satsing på batteriteknologi ved NTNU. I februar deltok han også på et innspillsmøte om nasjonal batteristrategi i regi av Nærings- og fiskeridepartementet.

Industrikappløp i Europa

Ifølge en rapport utarbeidet av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) kan batterifabrikkene i Norge gi opp mot 30.000 nye arbeidsplasser og omsette for 180 milliarder kroner innen 2050. Samtidig er det et industrikappløp over hele Europa nå på samme området.

— Det er en helt annen takt enn vi vanligvis ser i næringslivet. I dag blir nesten alle andre batterier produsert i Asia. Nå er det en oppskalering i hele Europa for å sørge for at Europa blir selvforsynt av batterier, som blant annet brukes i bilindustrien og båter. Totalt er det planlagt 60 slike gigantfabrikker i Europa, med tre i Norge, forteller dekanen.

Norge har som nevnt gått fra å få hjelp av amerikanere til å være fremst i verden innen kompetanse på olje og gass. Skal det samme skje innen batteriproduksjon må man utdanne kompetansen nå, mener Gregersen.

— Skal Norge lykkes med satsingen må man være i fronten teknisk på dette. Det må etableres forskningsmiljøer ved universitetene slik at man kan koble undervisning og forskning. Utdanningen må være forskningsbasert.

Bransjen har sett for seg at en etablering av 6000 arbeidsplasser innen 2025. Der 2000 til 3000 av disse er på et nivå som krever høyere utdanning.

— Dette er store tall. Sprer man det utover fire-fem år så kan man kanskje utdanne 500 ingeniører i året, sier Gregersen.

— Norge har fortrinn som gjør at vi kan være best i klassen på batteriproduksjon dersom vi i dag tar de riktige valgene. Denne muligheten skal vi utnytte til å skape verdier og nye grønne arbeidsplasser. Vi har grønn fornybar kraft, viktige råvarer og industriell kompetanse som gjør at vi er godt posisjonert til å bli et attraktivt land for bærekraftig batteriproduksjon, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

De fikk ikke noen lovnader om studieplasser i møtet, men Gregersen understreker at han setter pris på at regjeringen inviterer dem inn i diskusjonen om det mange ser på som «den nye oljen.»

— Jeg syns det et bra at regjeringen inviterer næringsliv og akademia til å være med å planlegge denne type strategier, sier han.