korona
Ber Borten Moe om å få beholde ubrukte studentmillioner
Landets universiteter og høgskoler ber myndighetene om tidlige signaler om neste semesters studiestart. Og de vil beholde studentmillionene som Borten Moe har trukket tilbake.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Presset er stort på universiteter og høgskoler for å lage best mulige løsninger for gjenværende eksamener og undervisning før jul.
Leder av Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, forteller at institusjonene jobber hardt for å komme fram til gode løsninger for eksamen med utgangspunkt i de lokale smittesituasjonene.
Whittaker har også flere innspill til øverste ledelse for kunnskapssektoren. En av dem handler om de ubrukte studentmillionene Ola Borten Moe har bestemt seg for å ta tilbake.
— Vi håper at departementet vil revurdere å trekke inn de ubrukte koronamidlene som var tildelt institusjonene og studentsamskipnadene. Situasjonen i vårsemesteret kan fort vise seg å være like utfordrende som den har vært i 2021, understreker Whittaker overfor Khrono.
70 millioner, og kanskje mer
Totalt bevilget Kunnskapsdepartementet i løpet av 2021 288,5 millioner kroner til ulike studentrelaterte ekstratiltak i forbindelse med pandemisituasjonen.
Universiteter, høgskoler og samskipnader har rapportert at kanskje 70 millioner kan stå ubrukt ved årsskiftet.
Samtlige har bedt om at pengene blir overført til neste år, men Ola Borten Moe sa nei. I stortingsproposisjon 22S heter det at universiteter og høgskoler og samskipnader skal tilbakebetale de pengene de har fått og som det ikke er laget forpliktende avtaler om.
— Jeg er overrasket over at regjeringen har startet på denne måten og at de så til de grader sier at de ikke ønsker å være studentenes regjering. Det håper jeg studentene merker seg, sa Abid Raja (V) som en reaksjon til Khrono tidligere.
Roy Steffensen (Frp) trakk også fram andre millioner, nemlig pengene som i vår ble bevilget til tilleggslån og stipend til studenter som har opplevd inntektsbortfall som følge av koronapandemien.
I vår ble det satt av nesten 750 millioner kroner til dette. Nå vil regjeringen redusere bevilgningen med 278,8 millioner kroner.
— Slik jeg ser det løper Borten Moe fra tidligere lovnader, og viser med all tydelighet at studentvelferd er noe Arbeiderpartiet og Senterpartiet var veldig flinke på i opposisjon, men som de ikke leverer på i posisjon, skrev Steffensen til Khrono sist uke i en e-post.
Og nå ber altså også Universitets- og høgskolerådet (UHR) om at Ola Borten Moe tenker seg om en gang til.
Rabalder i januar 2021
UHR og Whittaker er også bekymret for oppstarten av vårsemesteret, og de husker situasjonen for snart ett år siden.
Mandag 4. januar 2021, for snart ett år siden, skulle det være studiestart i 2021. Lørdag 2. januar sent på kvelden ble universitets- og høgskoleledere først informert via Dagbladet og så i en e-post om at regjeringen ba landets studenter om ikke å reise tilbake til campus før 18.januar.
Det ble rabalder, rektor ved Universitetet i Oslo, inviterte likevel studentene til studiestart den første mandagen.
Men mange studenter snudde i døra hjemme, de som ikke allerede hadde reist til studiestedet.
Ber om tidligere varsling
Universitetene og høgskolene ser for seg at avstandsreglene kanskje vil måtte vare lenger enn til begynnelsen av januar.
Tidligere erfaringer viser at reiser i forbindelse med juleferie bidrar til økt smittetrykk.
— Vi har behov for en lenger tidshorisont på hvor lenge regelen skal gjelde – dette er særlig viktig for drift. Det er bra å se universiteter og høgskoler har fått tillit til å tilpasse tiltakene til de lokale forholdene, sier Whittaker, men hun minner om:
— Det er viktig å minne om at disse tiltakene kun gjelder i fire uker per nå, frem til 6. januar. Dersom smittesituasjonen skulle tilsi at vi kan komme til å gå mot en nedstengning som i januar 2021, er det fint om institusjonene varsles tidlig.
Hun legger til at UHR anerkjenner som alle andre at situasjonen endrer seg fra uke til uke, og at det ikke er lett å spå nå hvordan situasjonen er i starten av januar.
— Men vi har ikke sett konsekvensene av omikron-smitten ennå, og slik det er spådd vil ringvirkninger av denne varianten først nå oss i januar. Derfor håper vi at vi kan unngå en gjentakelse av fjorårets semesterstart i etterkant av juleferien, sier Whittaker.
Fullt opp med eksamen
Akkurat nå er universiteter og høgskoler mest opptatt av å løse utfordringene for studentene sine fram til jul, både med tanke på eksamen og undervisning.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) er opptatt av at en nå må finne gode løsninger på institusjonsnivå for eksamen.
— Institusjonene har forskjellige forutsetninger, eksamener er forskjellige og kapasiteten er forskjellig. Derfor er vi veldig glade for den linjen som departementet viser i brevet om at lærestedene gis ansvaret for å finne fornuftige tilpassede løsninger, sier Sunniva Whittaker.
Hun understreker i tillegg:
— Det er viktig at institusjonene gis et slikt handlingsrom og kan bruke sin autonomi, slik at man lokalt kan fatte beslutninger fremover.
— Er gode på smittehåndtering
Whittaker understreker at universiteter og høgskoler nå har full oppmerksomhet på eksamensavviklingen og er i dialog med kommunene om smittesituasjonen.
— Institusjonene er gode på smittehåndtering og har gode rutiner og regler for dette. Der det ikke er faglig ansvarlig og mulig å holde forsvarlig avstand blir det digitale eksamener, sier hun.
Hun legger til at institusjonene har fanget opp at studentene er engstelig for smitte og dermed bekymret for eksamener som er fysiske.
— Det er viktig at vi husker på at alle har et liv ved siden av og at mange studenter jobber ved siden av ofte tilknyttet helse- og omsorgstjenesten. Studentene ønsker også å komme hjem til jul. Det må en også vurdere og ta hensyn til. Selv om det er i alles interesse at eksamenene kan avvikles før jul.
Kritiserte håndtering våren 2021
I slutten av mars 2021 kom Rådet for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (Beredskapsrådet) med en en rapport som sammenfatter flere av rådets medlemmers erfaringer under den første korona-nedstengningen våren 2020.
En av konklusjonene i rapporter lød som følger:
«Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) imøtekom ikke de forventningene som mange av de i operative beredskapsroller hadde».
— Vi må lære av de erfaringene vi har gjort, flere tiltak er klare nå enn i 2020. Og både UHR og sektoren er bedre forberedt på å håndtere situasjonen som følge av økende smitte, mener Whittaker i dag.
Nå i desember 2021 inviterer UHR politisk ledelse og departementet til en erfaringsutveksling i løpet av våren, slik at en kan gå gjennom hvordan sektoren løste disse oppgavene på en god måte.
— Fremtidens undervisning og den nye normalen, vil være en eller annen form for hybrid slik situasjonen ser ut nå, påpeker Whittaker.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut