Pålegges å bruke Statsbygg som rådgiver ved leie av bygg

Kravet om å bruke Statsbygg som rådgiver skal gjelde fra 1. mars og gjelder alle leieavtaler i statlige virksomheter, der fremtidige leieforpliktelser overstiger 30 millioner kroner.

Det går fram av et brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til de andre departementene, inkludert Kunnskapsdepartementet, etter at saken har vært behandlet i regjeringen.

Bakgrunnen er, ifølge brevet, at statlige virksomheter inngår dyre leieavtaler som ligger over markedspris, og også at de statlige har større arealbruk enn private virksomheter.

Kravet om å bruke Statsbygg som rådgiver skal gjelde alle statlige virksomheter unntatt Nav og Politiet, går det fram av brevet. Ordningen skal evalueres etter tre år.

Statsbygg er en statlig forvaltningsbedrift under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Ønskes ikke velkommen

Det statlige universitetet OsloMet skal inngå åtte nye leiekontrakter i Oslo de neste seks årene, etterhvert som dagens kontrakter utløper. OsloMet leier alle sine lokaler, det meste fra private byggeiere.

Rektor Curt Rice mener det er en uheldig beslutning at universitetet nå blir pålagt å bruke Statsbygg som rådgiver.

— Det er uheldig. Det er viktig for oss å bruke de beste rådgiverne. Å pålegge oss å bruke Statsbygg undergraver konkurranse og etablerer et monopol. Det er en merkelig tilnærming for en Høyre-regjering, sier han.

— Dette er en endring jeg ikke ønsker velkommen. Jeg ønsker å konkurranseutsette rådgivning, understreker han.

Statsbygg var rådgiver for OsloMet i forbindelse med utredningen av kostnader og samfunnsøkonomiske effekter ved å opprettholde campus Kjeller.

— Hvilke erfaringer har OsloMet med å bruke Statsbygg som rådgiver?

— Jeg bør helst avstå fra å kommentere det, sier Curt Rice.

OsloMet leier cirka 180.000 kvadratmeter fordelt på 18 bygg per i dag, det meste fra private aktører.

Vi er prinsipielt kritiske til en ordning der vi blir pålagt å betale for rådgivning på områder der vi har kompetansen selv.

Lindis Burheim

NTNU: Ser ulemper

Eiendomssjef Lindis Burheim ved NTNU sier at de i forholder seg lojalt til det regjeringen har besluttet, men at de ser at det kan være ulemper ved ordningen.

— Det ene er at prosessene kan ta lenger tid på denne måten, og for at det skal fungere bra fordrer det at Statsbygg kjenner den lokale markedssituasjonen og de sektorspesifikke behovene vi har, blant annet knyttet til campusutvikling, sier hun.

— Vi er prinsipielt kritiske til en ordning der vi blir pålagt å betale for rådgivning på områder der vi har kompetansen selv, sier Burheim.

Hun legger til at NTNU vil prøve å få til et konstruktivt samarbeid med Statsbygg, der målet er at de utfyller hverandres kompetanse og får til effektive prosesser.

NTNU leier rundt 220.000 kvadratmeter bygningsareal og eier ca. 530.000 kvardratmeter.

UHR diskuterer saken

Kravet om å bruke Statsbygg som rådgiver ble diskutert på styremøtet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) fredag 14. februar.

Ifølge sakspapirene til styremøtet ønsket generalsekretær Alf Rasmussen å gjøre styret oppmerksom på regjeringens beslutning og diskutere eventuell videre oppfølging.

I møtet ble det bestemt at UHR vil be om en juridisk vurdering av de konkurranserettslige sidene av en slik ordning. På nettsiden sin skriver de blant annet: «Styret er bekymret for Statsbyggs dobbeltrolle som utleier og rådgiver. Dette kan gi dårligere markedsdynamikk og dermed dårligere vilkår for våre medlemsinstitusjoner ved leie av lokaler i det private markedet. Styret er videre bekymret for at dette kravet forserer den behandlingen som allerede er i gang knyttet til eierskap av bygg i UH-sektoren».

Les også:

Ny rapport: «Uvanlig krevende» å samarbeide med Statsbygg

Universiteter og høgskoler er store leietakere, og etter Justisdepartementet er virksomheter under Kunnskapsdepartementet de som leier aller mest i staten, ifølge statsregnskapet for 2017.

Viser til Capgemini-rapport

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) viser til en såkalt områdegjennomgang, som konsulentselskapet Capgemini har gjort for KMD og Finansdepartementet. Her er det kraftig kritikk av dagens praksis for å leie lokaler i statlige virksomheter.

Konklusjonen er at statlige virksomheter har mye areal per ansatt og betaler mer per kvadratmeter enn markedspris. Videre konkluderer konsulentselskapet med at dagens prosess for leie i markedet er svak med manglende helhetlig styring og lav kompetanse.

Konsulentselskapet har gått gjennom statlige leiepriser i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger og funnet at de ligger over markedspris.

Antall kvadratmeter kontorplass per ansatt ligger også høyt i staten, på 33,5 kvadratmeter, mens normal standard for arealbruk som i dag legges til grunn for leiesøk i det private kontormarkedet i Oslo er 20 kvadratmeter per ansatt. De mest ambisiøse i det norske markedet dimensjonerer lokalene med 10 kvadratmeter per ansatt heter det i rapporten.

Kontorer lite i bruk

Konsulentene viser også at ansatte i statlige virksomheter er mye borte fra kontorene sine. Observasjonsstudier utført av Statsbygg viser at statlige virksomheter har en betydelig andel ansatte som til enhver tid er borte fra sin arbeidsplass, og at det i noen tilfeller finnes arbeidsplassfravær på opptil 40-50 prosent (tall fra Statsbyggs rådgivningstjeneste).

Capgemini påpeker også at det er praksis for leie av lokaler i staten er lite helhetlig styrt og det mangler prosedyrer for gjennomføring. Det er også svært mange som ikke følger den statlige utredningsinstruksens krav om at alle leieavtaler med verdi over 100 millioner skal forelegges Kommunal- og moderniseringsdepartementet. «Praksis må i større grad skjerpes og etterfølges enn det som gjøres i dag», skriver konsulentselskapet.