Psykologens råd til de som gruer seg til jul

Eksamensstresset er over, det blir folketomt på lesesalen, og mens pensumbøkene pakkes vekk, pakkes julegavene inn.

For mange er juletida selve belønningen etter en lang og slitsom høst med forelesninger, pugging og lite søvn. Men ikke alle studenter føler det slik.

For noen er jula roten til mye uro og bekymringer.

Når alt ikke er som før

— Vi ser at en god del studenter lengter hjem, og mange synes det er godt å komme hjem og bli tatt vare på i jula, sier Yasmin Iqbal.

Hun er psykolog og seksjonsleder ved SiO Helse.

— Men mange gruer seg også, legger hun til, og fortsetter:

— Og hos de som synes jula er vanskelig, er det en del ting som går igjen. Det mange har til felles er negative forestillinger om hvordan jula kommer til å bli. Sånn gruer man seg.

En ting flere studenter synes er vanskelig, er nye familiesituasjoner.

— Det kan være den første jula med nye stesøsken, eller den første jula med skilte foreldre. Noen sier de ikke vet om de skal feire jul med mamma eller pappa, og synes det er vanskelig å velge.

Iqbal understreker at mange dårlige forventninger til jula kan føre til grubling, dårlig søvn, uro og katastrofetenkning.

— I nye familiesituasjoner kan man fort føle seg ensom og alene, og det kan være vanskelig å finne sin plass i den «nye» familien, sier hun.

— Om man gruer seg mye, hjelper det å snakke med noen man stoler på om hvordan man har det, legger hun til.

Hjemmet kan bli smått

Mens det for noen er vanskelig å reise hjem fordi situasjon der har forandret seg, er det for andre vanskelig å reise hjem fordi man selv har forandret seg.

— For mange er studietiden første gang man bor for seg selv, og det er ofte en tid hvor man begynner å stille seg store spørsmål, sier Iqbal, og fortsetter:

— Man finner kanskje nye verdier, så kan man føle at det man kommer hjem til blir litt smått.

Hun tror enkelte studenter fra mindre steder kanskje søker seg til større byer fordi det passer dem bedre. Da kan hjembygda føles som en stor kontrast til studielivet.

— Så er det noen som reiser vekk fra religion når de studerer, eller de har blitt en del av en annen subkultur eller stått frem med en annen legning. Da kan det være vanskelig å gå tilbake til kjernefamilien, og livet man levde før.

Iqbal understreker at de fleste nok kjenner seg igjen i dette til en viss grad, og at det er en del av normalpsykologien å ønske å distansere seg litt.

En høytid med rus

Videre påpeker Iqbal at en del studenter vet at foreldrene deres har et rusproblem, og de gruer seg til en jul full av alkohol.

— Disse studentene blir på mange måter pårørende til sine egne familiemedlemmer, og mange opplever at de selv må være voksne for at jula skal gå rundt. Det kan være vanskelig.

Rus i hjemmet er en vanskelig problemstilling, men Iqbal sier det kan hjelpe å snakke med de det gjelder, selv om dette ofte er en vanskelig samtale å ta.

— Jula kan bli lettere om man kommer til felles enighet om hvordan det bør være. Man kan tilrettelegge for å ha det hyggelig med mindre alkohol, eller snakke med andre som også er bekymret for den som ruser seg.

Iqbal forteller at en samarbeidspartner til SiO Helse er Blåkors Kompasset, som gir råd og terapi til unge mennesker som har vokst opp i en familie med alkoholproblemer.

Rustelefonen.no er også et sted man kan chatte eller ringe anonymt og drøfte hva man kan gjøre om man er bekymret for noen som ruser seg, eller om man har spørsmål om rusmidler.

Den ensomme studenten

Ensomhet er et tema som ofte også dukker opp ved juletider.

— Et typisk bilde av en ensom i jula er noen som sitter alene i hybelen på julaften med Fjordlands-ribbe, men det er ikke nødvendigvis tilfellet, sier Iqbal.

Hun sier det er to typer ensomhet; på den ene siden det å faktisk være alene, og på den andre siden en følelsesmessig ensomhet, selv når man er i lag med andre.

— Det siste henger litt sammen med opplevelsen av en ny identitet, eller at man opplever en ny dynamikk i familien man ikke føler seg helt hjemme i.

Iqbal tror ensomhet blir spesielt aktuelt i jula fordi det står i så enorm kontrast til høytidens kjerneverdier: kvalitetstid med familie.

— Det kan hjelpe å ikke kjøpe dette glansbildet helt, for alle familier har sine problemer og utfordringer.

Det kan også være lurt å se litt vekk fra forventningene sine, og heller føle seg litt frem til hva man vil i jula.

Rådene

Men dersom du gruer deg til den kommende julefeiringen, er det flere ting som kan gjøre det lettere.

— Det er lov å sette seg egne grenser, kanskje gå en tur på egenhånd eller være med venner i juletida også, sier Iqbal.

Hun understreker at dersom du foretrekker hverdagen, hjelper det å huske at jula bare varer noen dager.

— Husk også at det er mange andre som har det som deg. Snakk gjerne med noen om hvordan du har det, så vil du nok oppdage at jula ikke er så perfekt for alle andre, heller.

Og dersom du kanskje selv gleder deg til jula, men mistenker at noen du er glad i ikke gjør det samme, er det mye du kan gjøre for å hjelpe.

— Gjerne ring på julaften eller send en melding og spør hvordan det går. Å føle at man blir sett og bekreftet kan hjelpe masse, avslutter Iqbal.