lønnsoppgjør

Vanskelig bakteppe før tariffoppgjøret braker løs

Tariffoppgjøret står øverst på agendaen etter sommeren. Dette forventer fagforeningene.

Det er klart for tariffoppgjør i et år med lavere økonomisk vekst enn normalt og høy arbeidsledighet. Likevel forventer fagforeninger lønnsøkning. Illustrasjonsfoto fra en tidligere streik i offentlig sektor.
Det er klart for tariffoppgjør i et år med lavere økonomisk vekst enn normalt og høy arbeidsledighet. Likevel forventer fagforeninger lønnsøkning. Illustrasjonsfoto fra en tidligere streik i offentlig sektor.
Publisert Oppdatert

Da Norge stengte ble også vårens tariffoppgjør utsatt. Men nå nærmer det seg.

I august starter årets forhandlinger. Frontfagene er først ut i begynnelsen av august, før resten av forhandlingene følger etter.

Hovedforhandlingene i staten tar etter planen til 1. september.

Lav vekst og høy arbeidsledighet

Med koronakrisen som bakteppe, la Teknisk beregningsutvalg (TBU) i juni fram sin foreløpige rapport som danner grunnlaget for forhandlingene.

Erik Orskaug, sjeføkonom i hovedsammenslutningen Unio og medlem i TBU, sier at lav vekst og arbeidsledighet preger det økonomiske bakteppet.

— Når det gjelder den økonomiske utviklingen, er dette året vanskelig. Det er historisk høy arbeidsledighet, og den vil antakelig være på et høyt nivå neste år også. Det er en stor utfordring for den økonomiske politikken, sier Orskaug.

Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio.
Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio.

— Hvordan bør fagforeningene forholde seg inn i forhandlingene tenker du?

— Det skal jeg være forsiktig med å mene noe om. TBUs eneste anslag er et anslag for konsumprisindeksen. Den anslår både TBU og SSB til 1,2 prosent for i år. Senere har Norges bank gitt et anslag på 1,6 prosent, men anslagene ligger i samme område og er lavere enn det som lå inne i nasjonalbudsjettet.

— Bør fagforeningene senke forventningene, da?

— Jeg kommenterer ikke nivået, men vi ser at arbeidsgiversiden ved NHO har snakket om lønnsnedgang og nulloppgjør både sentralt og lokalt. Det har Fellesforbundet avslått, og det må tolkes dithen at frontfagene ønsker å gjennomføre et ordinært tariffoppgjør. Det betyr at det blir et ordinært oppgjør også for stat og kommune, sier sjeføkonomen.

Det er av partenes interesse, ikke bare av hensyn til lønnen.

— Siden det er et hovedoppgjør har alle partene også et behov for å gå gjennom tariffavtalene sine. Det gjelder ikke bare lønn, men også andre forhold, forklarer Orskaug.

Vil vente med å ta stilling: Kari Sollien.
Vil vente med å ta stilling: Kari Sollien.

Akademikerne: Tør ikke gjette på egne krav

Kari Sollien, leder i Akademikerne, sier hun ikke tør å gjette på hva fagforeningen vil forvente av lønnsoppgjøret ennå.

Akademikerne, som etter ønske om blant annet stor grad av lokale lønnsforhandlinger har inngått en egen tariffavtale med staten — utenom de andre fagforeningene, vil ta stilling til hva til skal kreve først etter sommeren.

— Vi har ikke behandlet kravene ennå. Det gjør vi i august. Grunnen til det er de økonomiske forutsetningene som er usikre, sier Kari Sollien.

NTL: Ingen justering for krise

Kjersti Barsok er f

— I februar vedtok vårt landsstyre vår tariffpolitiske uttalelse som vi har med oss inn i de oppgjørene vi forhandler. Tariffoppgjøret ble utsatt, ikke avlyst. Det er det viktig å huske på, skriver Barsok, og legger til:

Jobben våre medlemmer utfører, gjøres ikke på dugnad, den gjøres gjennom en arbeidsinnsats som skal gjenspeiles i resultatet av tariffoppgjørene.

Kjersti Barsok, leder i NTL

Barsok skriver at NTL venter i spenning på hvor frontfagene lander, når de starter opp forhandlingene helt i begynnelsen av august. Det vil bli retningsgivende for forhandlingene i staten.

— Det er jo særlig den økonomiske rammen som får betydning for våre oppgjør.

Forskerforbundet forventer magert oppgjør

Khrono har ikke lyktes å få tak i Forskerforbundets leder Guro Lind, som også leder forhandlingene med staten for Unio. Lind har tidligere sagt til Forskerforum at hun forventer et magert oppgjør.

– På grunn av koronakrisen står vi i en utfordrende økonomisk situasjon. Det ligger ikke an til at dette blir et oppgjør med noe særlig penger på bordet. Det viktigste er at vi ser an frontfaget, sa Lind til Forskerforum for litt over en uke siden.

Forskerforbundet har også tatt til orde for at annet enn lønn må hensyntas i forhandlinger i høst — i alle fall på lokalt plan. Blant annet er det slutt på dugnaden, og Lind sa før helgen at ansatte må få betalt for digitalt ekstraarbeid og ønsker avklaringer på personvern og opphavsrett.