lønnsoppgjør
Vanskelig bakteppe før tariffoppgjøret braker løs
Tariffoppgjøret står øverst på agendaen etter sommeren. Dette forventer fagforeningene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Da Norge stengte ble også vårens tariffoppgjør utsatt. Men nå nærmer det seg.
I august starter årets forhandlinger. Frontfagene er først ut i begynnelsen av august, før resten av forhandlingene følger etter.
Hovedforhandlingene i staten tar etter planen til 1. september.
Lav vekst og høy arbeidsledighet
Med koronakrisen som bakteppe, la Teknisk beregningsutvalg (TBU) i juni fram sin foreløpige rapport som danner grunnlaget for forhandlingene.
Erik Orskaug, sjeføkonom i hovedsammenslutningen Unio og medlem i TBU, sier at lav vekst og arbeidsledighet preger det økonomiske bakteppet.
— Når det gjelder den økonomiske utviklingen, er dette året vanskelig. Det er historisk høy arbeidsledighet, og den vil antakelig være på et høyt nivå neste år også. Det er en stor utfordring for den økonomiske politikken, sier Orskaug.
— Hvordan bør fagforeningene forholde seg inn i forhandlingene tenker du?
— Det skal jeg være forsiktig med å mene noe om. TBUs eneste anslag er et anslag for konsumprisindeksen. Den anslår både TBU og SSB til 1,2 prosent for i år. Senere har Norges bank gitt et anslag på 1,6 prosent, men anslagene ligger i samme område og er lavere enn det som lå inne i nasjonalbudsjettet.
— Bør fagforeningene senke forventningene, da?
— Jeg kommenterer ikke nivået, men vi ser at arbeidsgiversiden ved NHO har snakket om lønnsnedgang og nulloppgjør både sentralt og lokalt. Det har Fellesforbundet avslått, og det må tolkes dithen at frontfagene ønsker å gjennomføre et ordinært tariffoppgjør. Det betyr at det blir et ordinært oppgjør også for stat og kommune, sier sjeføkonomen.
Det er av partenes interesse, ikke bare av hensyn til lønnen.
— Siden det er et hovedoppgjør har alle partene også et behov for å gå gjennom tariffavtalene sine. Det gjelder ikke bare lønn, men også andre forhold, forklarer Orskaug.
Akademikerne: Tør ikke gjette på egne krav
Kari Sollien, leder i Akademikerne, sier hun ikke tør å gjette på hva fagforeningen vil forvente av lønnsoppgjøret ennå.
Akademikerne, som etter ønske om blant annet stor grad av lokale lønnsforhandlinger har inngått en egen tariffavtale med staten — utenom de andre fagforeningene, vil ta stilling til hva til skal kreve først etter sommeren.
— Vi har ikke behandlet kravene ennå. Det gjør vi i august. Grunnen til det er de økonomiske forutsetningene som er usikre, sier Kari Sollien.
NTL: Ingen justering for krise
Kjersti Barsok er forbundsleder i NTL, som organiserer mange administrativt ansatte i offentlig sektor. Hun skriver i en sms til Khrono at NTL ikke har justert sine krav som følge av korona-krisa.
— I februar vedtok vårt landsstyre vår tariffpolitiske uttalelse som vi har med oss inn i de oppgjørene vi forhandler. Tariffoppgjøret ble utsatt, ikke avlyst. Det er det viktig å huske på, skriver Barsok, og legger til:
Jobben våre medlemmer utfører, gjøres ikke på dugnad, den gjøres gjennom en arbeidsinnsats som skal gjenspeiles i resultatet av tariffoppgjørene.
Kjersti Barsok, leder i NTL
Barsok skriver at NTL venter i spenning på hvor frontfagene lander, når de starter opp forhandlingene helt i begynnelsen av august. Det vil bli retningsgivende for forhandlingene i staten.
— Det er jo særlig den økonomiske rammen som får betydning for våre oppgjør.
Forskerforbundet forventer magert oppgjør
Khrono har ikke lyktes å få tak i Forskerforbundets leder Guro Lind, som også leder forhandlingene med staten for Unio. Lind har tidligere sagt til Forskerforum at hun forventer et magert oppgjør.
– På grunn av koronakrisen står vi i en utfordrende økonomisk situasjon. Det ligger ikke an til at dette blir et oppgjør med noe særlig penger på bordet. Det viktigste er at vi ser an frontfaget, sa Lind til Forskerforum for litt over en uke siden.
Forskerforbundet har også tatt til orde for at annet enn lønn må hensyntas i forhandlinger i høst — i alle fall på lokalt plan. Blant annet er det slutt på dugnaden, og Lind sa før helgen at ansatte må få betalt for digitalt ekstraarbeid og ønsker avklaringer på personvern og opphavsrett.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut