Barnevernstudentene vil ha aldersgrense og opptakskrav

De er for unge, for uerfarne og har for lite utdanning. 

I desember raste debatten om barnevernsutdanningene. Det startet med at Anki Gerhardsen skrev et innlegg i Aftenposten der hun mente at man ikke trenger å være spesielt egnet eller faglig sterk for å jobbe i barnevernet. Hun mente også at man er for ung til å jobbe i barnevernet som ferdig utdannet 22-åring. 

Delvis enig

Barnevernsstudentene Khrono har snakket med opplever kritikken fra Gerhardsen som litt urettferdig, men mener mye av kritikken er riktig.

— Jeg synes hun setter ting litt på spissen, men mye av det mener jeg er riktig, sier barnevernsstudent Jørgen Østbye Johannessen (37)

Jørgens tre medstudenter Marius Johansen (25), Oda Enge (21) og Anneline Jacobsen (25) nikker enig. Alle fire går andreåret på barnevernspedagogikk-utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og møttes før helga på et grupperom i Stensberggata for å jobbe med et arbeidskrav. 

Barnevernsstudentene ved HiOA sier de er glade for at debatten om utdanningen blir reist, men understreker at debatten er kompleks, og det er mye å ta hensyn til ettersom det er et bredt felt.

— Jeg er enig med henne når det kommer til alder. Som ferdig utdannet 22-åring skal du sitte å belære foreldre om deres egne barn, når man selv knapt har holdt et før. Jeg sier ikke at man trenger å ha barn for å bli barnevernspedagog, men når man er så ung tror jeg man har mindre forståelse for hvilken situasjon man er oppi, sier Anneline Jacobsen.

Les også: Kritikk uten adressat

Alderskrav

Jacobsen tror at opptakskrav, som for eksempel alderskrav og intervju hadde vært en løsning. Dette gjør de blant annet på Politihøgskolen og Teaterhøgskolen. 25-åringen tror det kan føre til at kun de topp motiverte studentene kommer inn - og arbeidslivet får de mest motiverte ferdig utdannede medarbeiderne. Jacobsen får støtte fra sine medstudenter. 

— Jeg mener det burde vært aldersgrense for å komme inn på barnevernsutdanningen, eventuelt opptaksprøve der lærerne ved utdanningen kan vurdere om du er skikket til å jobbe i yrket. Som for eksempel saksbehandler er du med på å påvirke fremtiden til en familie, og det er en stor oppgave, sier hun. 

Anneline Jacobsen mener at arbeidserfaring og livserfaring bør spille en rolle når man skal ut i arbeidslivet - og det bør også spille en rolle når man skal starte på utdanningen. Hun trekker fram eksempler fra arbeidslivet: I flere institusjoner må man være over 23 år for å kunne jobbe der, og at det burde vært tilsvarende ved utdanningen.

— Det er kanskje ressurskrevende å sette igang noe sånt, men jeg tenker at det kan veie opp mot at arbeidsmarkedet da får topp motiverte barnevernspedagoger når de er ferdig utdannet, sier Jørgen Østbye Johannessen. 

(F.v.: Anneline Jacobsen, Marius Johansen, Oda Enge og Jørgen Østbye Johannessen)

Utdanningene får bestemme

Barnevernsprofessor Reidun Follesø ved Nord universitet svarte på kritikken til Anki Gerhardsen ved å sette opp en ønskeliste om hva som kan bli bedre og påpekte at «det er mye spennende på gang». 

Et av ønskene er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på vei til å innfri. I et intervju med Khrono i desember fortalte ministeren at institusjonene selv skal bestemme kravene til de ulike utdanningene. Hans håp er at det kan føre til flere prestisjefylte studier. 

Det betyr at det åpnes også en dør for barnevernsstudentenes ønske, men dette er ikke noe utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus foreløpig har vurdert. 

– Det er flott at utspillet til Røe Isaksen fører til engasjement og diskusjoner blant studenter om hvordan heve kvaliteten på sin utdanning. Når det gjelder den konkrete saken knyttet til barnevernsutdanningen er ikke det noe vi har vurdert spesielt. Generelt er jeg skeptisk til aldersgrense for å komme inn på et studium som virkemiddel for å heve utdanningskvaliteten, sier Nina Waaler, prorektor for utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akerhus. 

Praksis viktig

Ifølge Studiebarometeret fra 2014 var barnevernsstudenter blant de studentene som jobbet minst med med studiene ved siden av organisert undervisning. 

HiOA-studentene var på bunn med 11,9 prosent. Til sammenligning var prosentandelen høyest ved Høgskolen i Østfold med 14,2 prosent. Nasjonalt lå den på 12,7 for sosialfag, mens for alle fag i hele landet var prosentandelen på 18,4.

I Studiebarometeret fra 2016 (med tall fra 2015) brukte imidlertid studentene i Norge én prosentpoeng mindre tid på egenstudier sammenlignet med 2014. 

Barnevernsstudentene tror ikke at lesing utenom skoletid er utslagsgivende for hvordan man blir i arbeidslivet. 

— Jeg har aldri lært så mye som jeg har gjort i praksis, så jeg tror det er veldig viktig å engasjere seg der, men det er også selvfølgelig viktig å følge med på skolen. Det er ofte etter litt tid at teorien henger sammen med det man lærer i praksis, sier Marius Johansen, og legger til at han kunne tenke seg mer praksis slik at de er enda bedre rustet til arbeidshverdagen. 

Tommel ned for master

Flere universiteter i Norge diskuterer nå internt om de skal innføre en femårig masterutdanning i barnevern. Nord universitet er foreløpig den institusjonen som har de mest konkrete planene. De planlegger å starte opp et prøvekull høsten 2018. 

Årsaken til at de ønsker en femårig utdanning er fordi barnevernsfeltet blir mer komplisert og at det er blitt økt krav til kompetanse.

Barnevernsstudentene ved HiOA tror ikke at en master vil gjøre dem til bedre barnevernspedagoger. Foreløpig har ingen av de fire planer om å ta en mastergrad. 

— Det er synd at man må ta en master for å bli god i jobben man skal gjøre. Å innføre master kan skremme bort folk, for fem år er lenge, sier Anneline Jacobsen og fortsetter:

— Selv om jeg ikke vil ta en mastergrad bør det ikke bety at jeg er mindre dedikert til å jobbe enn en barnevernspedagog med master, sier Anneline Jacobsen. 

— Men det spørs hvordan de legger det opp. Hvis det blir lagt vekt på spesialisering og mer praksis, kunne det vært mer interessant, sier Oda Enge.