Trenger bedre sikkerhet for studenter som er i praksis

På høgskoler og universiteter i dag så er det flere linjer som tilbyr praksisuker, eller praksisperioder, i løpet av sitt studieprogram. Dette er for å skaffe studentene relevant erfaring. De har en praksisveileder som skal hjelpe dem igjennom perioden med å veilede dem med gode, konstruktive og saklige tilbakemeldinger.

Dessverre, så kan praksis også vise seg å være et hinder for mange. Det kan være flere årsaker til at praksisen ikke fungerer; ikke så lett å bli helt trygg på praksisplassen sin, dårlig kjemi med kolleger eller dårlig veiledning fra praksisveilederen kan være noen av årsakene. De fleste klarer å stå på praksis og kan da fortsette sin utdanning, men det er noen som ikke klarer praksisen og dermed blir deres utdanning satt på vent. For disse få som ikke får en ståkarakter på praksisen så er det ingen sikkerhetsnett som kan sikre at de kan fortsette utdanningen sin.

Et slik sikkerhetsnett kunne inneholdt diverse; ekstra prøver, ekstra innleveringer, mini-bachelor oppgave eller en mulighet til å kunne raskt ta opp igjen den tapte praksisperioden uten at det går utover skolegangen til studenten. For mange som går lærerutdanningene i Norge som stryker på praksis, av ulike grunner, havner i en situasjon der de ikke får fullført utdanningsløpet sitt til planlagt tid, og noen må ta opp igjen hele året for å ta igjen praksisperioden neste år. Etter mitt syn blir det feil for studenten.

Når en er i praksis så skal en få erfaringer og få oppleve hvordan det kan være på den arbeidsplassen. Ta for eksempel barnehagelærerutdanningen; du skal få erfaring i hvordan en skal være med barna, hvordan en skal være med personalet og en skal få erfaring i hvordan en kan lede en barnehage. Hvert semester er det rundt 3-4 uker med praksis i en barnehage, det er mye som skal læres og ikke alle klarer å tilpasse seg i et like raskt tempo, spesielt når det kommer til å være en leder. Å være en leder i en institusjon som en barnehage er ikke noe man blir god til i løpet av 3-4 knappe uker i en barnehage i ett semester. Deretter er man jo borte fra barnehagen i flere måneder før neste periode. Neste år er det en helt ny barnehage, nye barn og nye kolleger. Bare her kan mye bli ødelagt for en barnehagelærer-student, for ikke alle er de fødte ledere og mange trenger lengre tid på å tilpasse seg alt sammen.

For en barnehagelærer-student som stryker så kan det hende man er heldig og kan ta dette opp igjen i sommerferien ettersom en del barnehager er åpne om sommeren, men det er ikke alle som vil ta inn en student i den tiden. Hvis praksisansvarlig ikke finner noe i løpet av en gitt tid så bør studenten stå fritt til å finne plass selv, uansett hvor det er i landet så lenge de er villig til å ta inn studenten. Det samme bør gjelde for lærerstudentene, de kan ikke ta opp igjen praksisen i løpet av sommeren så de trenger et større sikkerhetsnett for at en kan fortsette utdanningsløpet sitt. Dette kan være diverse ekstra skoleoppgaver som kan gjøres, en mini-bachelor oppgave eller et annet tiltak som kan forekomme, men studenten bør stå fritt til å finne andre alternativer umiddelbart når praksisansvarlig ikke klarer å finne noe.

Det blir feil at dårlig tilpasningsevne av diverse grunner, usikkerhet og, i noen tilfeller, personlige tvister mellom student og praksisveileder og/eller praksisansvarlig skal være årsaken til at studenten ikke kan fullføre sitt studieløp til planlagt tid. Det må finnes noe som kan ordnes for at studenten ikke faller etter og, etter hvert, helt ut av studiet fordi en høgskole eller universitet ikke har noen sikkerhetstiltak for en som har strøket i sin praksis.