Nedprioritering av de yngste barna

Nå er vi faktisk skikkelig lei av at Barnehagelærerutdanningen blir nedprioritert og til tider helt glemt. Høgskolen på Vestlandet (HVL) sa det skulle bli bedre, i stedet ble alt mye verre.

Forrige uke hadde vi ifølge læreren «siste undervisningsøkt i musikk før eksamensforberedende i slutten av november». Vi har faktisk ikke fått vite nøyaktig når vi skal ha eksamen. Begge deler er jo helt krise! Man lærer musikk av å jobbe med musikk, og vi må faktisk søke jobbene våre om fri for å ha en TO UKERS praktisk eksamen.

«Ukulele? Nei, den må dere nesten jobbe med selv. Dere kan jo bruke den i praksis?»

Dette var svaret vi fikk da vi i høst skulle ta fatt på andre del av Barnehagelærerfaget Kunst, kultur og kreativitet. Før sommeren hadde vi fått beskjed om å kjøpe hver vår ukulele og vi hadde såvidt begynt å lære å spille den. I sommer kunne vi derimot lese i både Khrono og Bergens Tidende at ukulele-læreren vår, Njål Vindenes, hadde sluttet på HVL i protest. Vi fikk aldri en erstatning, verken for musikklæreren eller for timene vi mistet. Men dette skulle vise seg å bare være starten på problemene som skulle komme.

Ikke bare måtte ukulelen bli liggende hjemme, vi oppdaget raskt at det var flere endringer som var skjedd over sommeren. Timeplanen vår ble tilgjengelig midt i sommer, og der sto det tydelig at vi som går i deltidsklassen på Barnehagelærer 3. år skulle ha undervisning kl. 08:15-17 hver torsdag og 08:15-14 hver fredag. Etter studiestart ble det derimot klart at nesten halvparten av timene var tatt bort. Torsdagene varierte nå mellom 08:15-14 og 08:15-11, og fredagene hadde også endret seg sånn at vi var ferdig kl. 11 flere uker. Hva hadde hendt?

Da vi møtte opp til studiestart i høst var det faktisk ikke en eneste lærer som kom og møtte oss. Etter mange telefoner til HVL og lærere fikk vi endelig oppklart at vi ikke skulle ha undervisning første eller siste økt den dagen likevel, men at lærerne hadde glemt å ta undervisningen bort fra timeplanen. Vi skulle bare ha undervisning 11:15-14, men det hadde ingen sagt til oss. Vi er ikke en vanlig klasse med studenter som ikke har andre ting å gjøre enn å møte opp på skolen. Vi er deltidsklassen. Mange av oss har barn, alle har jobber, enten i barnehage eller andre steder, og omtrent halvparten av oss bor ikke i Bergen sentrum. Når vi plutselig ikke får den undervisningen vi skal ha betyr det at flere av oss har stått opp klokken 5 for å pendle til Kronstad uten at det var nødvendig. Vi har flere i klassen fra blant annet Vaksdal, Os, Osterøy og Askøy. For oss er undervisning dødsens alvorlig og vi hopper ikke av glede hvis vi får “fri”.

Etter litt utspørring av lærerne våre fikk vi et vagt bilde av hva som faktisk hadde hendt. Det vi klarte å lappe sammen var at HVL i mange år har blandet sammen finansieringen de får fra Kunnskapsdepartementet til grunnskoleutdanningene og barnehagelærerutdanningen, for så å dele den samlede summen nokså likt mellom de to studieretningene. Dette har de av en eller annen grunn ikke fått lov til å gjøre lenger, så fra og med i høst måtte alle pengene som var bevilget til hvert studie gå til akkurat det studiet. Det har vår utdanning virkelig fått lide for og vi mener dette vitner om en grov nedprioritering av de yngste barna. Er ikke barna verdt å satse på før de fyller seks år?

Nesten samtlige politiske partier sier at de ønsker et lærerløft og en kompetanseheving i hele skolesystemet. Da mener vi det er helt essensielt å begynne innsatsen og kompetansehevingen allerede i barnehagen. Ingen er tjent med at barnehagelærere får mindre og dårligere undervisning, for da vil vi ikke lenger være godt nok rustet til å gi alle barn best mulig start på utdanningsløpet sitt.

Vi mener også at fagene vi har nå i høst, og som det har blitt kuttet i, er alt for viktige til å nedprioriteres på denne måten. I Kunst, kultur og kreativitet skal vi lære hvordan vi kan bruke musikk, kunst og drama til å engasjere og utfordre barn til å lære på spennende og annerledes måter. Her trenger vi så mye tid som mulig på skolen til workshops, samspill og masse øving. Samfunnsfag, religion, livssyn og etikk 2 er et fordypningsfag hvor vi diskuterer og utforsker blant annet foreldresamarbeid, yrkesetikk og interkulturell forståelse. Disse temaene blir bare mer og mer aktuelle ettersom barnehagene nå består av et mangfold av familier med ulike tradisjoner, religioner, språk og bakgrunner. Dette er kompetanse vi sårt trenger i norske barnehager.

Godt utdannede barnehagelærere som er trygge i yrket vårt gjør at vi kan oppnå det best mulige utgangspunktet for hvert barn når de skal begynne på skolen. De vil stille som trygge og selvsikre individer som allerede har tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter og som er klare for å lære nye ting på skolen. Med kombinasjonen gode barnehagelærere og nok bemanning vil vi mye raskere kunne plukke opp barn som sliter. Vi vil ha mulighet til i større grad å kunne bidra med å styrke barnas sosiale, faglige, språklige og motoriske ferdigheter. Arbeidet vårt er så utrolig viktig for mange tusen barn og familier. Er det virkelig riktig å nedprioritere dette?

Det studiet vi søkte oss inn på er ikke det samme som det studiet vi går på nå. Vi var fornøyde tidligere, men ikke nå lenger. Skal vi ha så få timer i alle fag fra nå av? Og hva skjedde egentlig med finansieringen av studiet vårt? Sist, men ikke minst, påstår dere at utdanningen vi kommer til å ende opp med er jevngod med den som avgangselevene i fjor har fått? For det tviler vi på.

Signert av 20 studenter på 3. år, barnehagelærer, deltid, bergen Høgskulen på Vestlandet (HVL):

Bente Todnem, Else-Marit Tørmo Jonassen, Jasmine Malde Rød, Eilen Krydsby Bessesen, Linn Lie Andersen, Juni Wiger, Kathrine Reigstad, Hilde Gunn Daae Kjeilen, Katrine Thuen, Michela Carboni, Julie Kjempenes Osberg, André Eggestøl Jakobsen, Diana Marita Holmås, Aina Sellevold, Kjersti Skurtveit Sandanger, Karen Pimpel Mo, Jan Inge Bjørkeland, Silje Fromreide, Karina Olsen, Ine Løtvedt Klever