Bank gir 40 millioner til å forske på bærekraftig hav

— Vi er utrolig glade for denne avtalen. Det er mange som vil ha glede av disse midlene framover, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT til Khrono.

Olsen sier at filantropi ikke er så vanlig i Norge, men at Sparebank 1 Nord-Norge er et eksempel på at private penger blir brukt til å støtte forskning.

forskningsfinansiering

Ny rapport foreslår å gjøre det lettere for rikinger å sponse forskning

Tett samarbeid med næringslivet

Avtalen som nå er inngått erstatter en nåværende avtale som utløper i 2025. Pengene kommer fra midler banken har satt av til allmennyttige formål, det den kaller Samfunnsløftet.

Sparebank 1 Nord-Norge legger altså 40 millioner på bordet, og UiT selv svarer med å bidra med 40 millioner. Til sammen skal 80 millioner gå til næringsrettet forskning.

Partene er enige om at pengene skal bidra til mer enn kun aktivitet på universitetet.

— Havnæringene er og blir de viktigste for landsdelen vår, men de må forvaltes bærekraftig. Da er det viktig å legge til rette for at sentrale forsknings- og utdanningsmiljøer er så langt fremme som mulig når det gjelder forskning på nettopp dette området, sier konsernsjef Liv Ulriksen i SpareBank 1 Nord-Norge i ei pressemelding.   

Hun er opptatt av at det er næringa som vet hvor skoen trykker og at forskningen derfor må skje i tett samarbeid med denne.

politikk

Omreisende statsråd varsler at festen er over

— Bærekraftig forvaltning

Rektor Olsen tilføyer at forskningen skal bidra til å utvikle et næringsliv som er havbasert og bærekraftig. Verdens befolkning vokser raskt, og langt mer av matproduksjonen må komme fra havet.

— Men havressursene må forvaltes bærekraftig og forankret i solid forskning. UiT har en stolt tradisjon for å bidra til kunnskap om havressursene våre. Men denne gaven kan vi styrke innsatsen, sier han i pressemeldinga. 

Nå skal universitetet finne ut hvordan de skal lyse ut disse midlene.

forskingsfinansiering

Han styrer eit eige, lite forskingsråd

Mer av private midler framover

Dag Rune Olsen ser for seg at økt tilgang på private midler blir veien å gå for norske universiteter framover. I dag har universitetene under 20 prosent av forskningsbudsjettene knyttet til eksterne midler. I Sverige er det om lag 50 prosent.

— Vi har levd mer beskyttet i Norge. Dagens statsråd og tidligere statsråder, økonomer og embetsverket i Kunnskapsdepartementet har pekt på at det blir en mindre vekst i sektoren framover, sier han til Khrono. 

— Det betyr at hvis vi skal realisere fantastisk spennende faglige ideer framover, så må vi skaffe andre typer midler og bli mer lik andre universiteter utenfor Norge.

Det som kalles filantropi, det vil si at noen bruker private midler til å finansiere samfunnsnyttige prosjekter, har altså vært mye vanligere i mange andre land. UiTs rektor sier det i Norge er en helt annen kultur enn i Sverige og Danmark. Det kan komme av at Norge har en kortere historie med store selskaper og familieformuer, og med mindre forståelse for filantropi.

— Sparebank 1 Nord-Norge, derimot, styrer etter et samfunnsmandat, derfor er det naturlig for dem å sette penger på dette. Det er vi veldig glade for, sier UiT-rektoren.