Fagbrev+bachelor=sant?

I år prøver vi ut flere nye - og ganske ulike - opptaksordninger her på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Med y-vei til barnehagelærerstudiet og tre-terminsordning for sykepleiestudiet, åpner vi for at unge med fagbrev, men uten generell studiekompetanse, kan søke opptak til bachelorstudier.

Tidligere hadde søkere med yrkesfaglig utdanning to mulige veier til barnehagelærer- og sykepleiestudiet. Enten gjennom påbygging til generell studiekompetanse, eller gjennom kvalifisering ved hjelp av realkompetansevurdering. Med y-vei og tre-terminsordningen blir det mulig å søke opptak direkte etter fullført Vg1, Vg2 og relevant fagbrev.

Begge tilbudene er vi bedt av Kunnskapsdepartementet om å prøve ut. Dette er i tråd med Stortingets behandling av Stortingsmelding 13 (2011-2012) Utdanning for velferd.

Les også: Flere uten studiekompetanse kan bli sykepleier eller barnehagelærer

Det er flere grunner til at vi nå prøver ut de ulike ordningene.

Regjeringen ønsker flere «kloke hoder og flinke hender». NHO etterspør kandidater med både yrkesfagutdanning og teoretisk kunnskap. Alle tre parter i arbeidslivet jobber i disse dager sammen om å gi yrkesfagene et løft. Høgskoler og universiteter bør være sitt ansvar bevisst i å følge opp.

Ved HiOA vil vi bidra ved å utvikle fleksible løsninger og bruke flere ulike metoder for å få flere inn i høyere utdanning. Vi har tro på at løsninger som y-vei og tre-terminsordning kan gi større fleksibilitet for de som velger yrkesfaglig utdanning og forhindre såkalte dead ends i utdanningssystemet. Samtidig får vi en bredere rekrutteringsbase for disse utdanningsløpene. Det handler også om å anerkjenne fagspesifikk yrkeskompetanse som verdifull i en akademisk sammenheng.

Hverken y-vei eller tre-terminsordning er «lettvinte» veier til en bachelorgrad. De legger opp til et mer arbeidsintensivt opplegg enn for studenter på det ordinære studieløpet.

Y-veien til barnehagelærer innebærer at studentene – parallelt med det ordinære studieløpet – får ekstra undervisning i norsk, matte og realfag.

Tre-terminsordningen til sykepleie krever ett ekstra sommersemester med norsk og matematikk før ordinær studiestart. Deretter kreves ett ekstra sommersemester mellom første og andre studieår med fokus særlig på praksisstudier.

Samtidig starter vi en forsøksordning som strammer inn karakterkravene til samme studium. På samme måte som lærerstudenter må ha karakter fire eller mer i matematikk, må søkere til det ordinære opptaket til sykepleie ved HiOA fra høsten av ha en snittkarakter på tre eller mer i norsk for å bli tatt opp på studiet.

Bakgrunnen er at mange studenter i dag strever med overgangen til høyere utdanning. Ved HiOA har vi blant annet hatt erfaring med sykepleiestudenter som sliter med norsk språk og språkforståelse, både i teoriundervisning, men også ute i praksis.

Umiddelbart kan dette synes paradoksalt. For sykepleierutdanningen ved HiOA innebærer dette at mens det ene studietilbudet utvider opptaksgrunnlaget (tre-terminsordning), strammes det ordinære opptaket til det samme studiet inn (krav om minstekarakter i norsk).

De nye ordningene har skapt engasjement. De siste ukene har vi registrert sterke følelser og mange meninger knyttet til de nye ordningene allerede før de er satt i gang. Mens Sykepleieforbundet mener det må være krav om generell studiekompetanse for å komme inn på sykepleiestudiet, og ønsker enda strengere karakterkrav for opptak, ønsker Fagforbundet ordningen velkommen.

Både y-vei til barnehagelærer og tre-terminsordningen til sykepleie har merket sterk pågang fra potensielle søkere. Det er forståelig at fagmiljøer og profesjoner ønsker å sikre det de opplever som sin faglige integritet.

Vi bør imidlertid være forsiktige med å trekke konklusjoner allerede før ordningene er prøvd ut, evaluert, og det foreligger forskningsresultater.

Nå har vi fått muligheten til å prøve ut flere ulike opptaksordninger parallelt. For å undersøke om de har ønsket effekt, vil vi derfor fortløpende evaluere og legge til rette for følgeforskning. Bare slik kan vi finne ut hvor hensiktsmessige de ulike ordningene er, og om de er verdt å videreføre. Fremtiden vil vise hva som er veien videre.