Hver stemme er utrolig viktig, og studenter fortjener å få et helhetlig bilde av hvordan politikken fungerer før de tar et valg, skriver Axel Klanderud. Bilde fra studiestart ved UiO. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Hver stemme er utrolig viktig, og studenter fortjener å få et helhetlig bilde av hvordan politikken fungerer før de tar et valg, skriver Axel Klanderud. Bilde fra studiestart ved UiO. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Mangelfull terningkasting av Velferdstinget i Oslo og Akershus

Valg. Man må se på helhet, samarbeidspartnere, realpolitikk, og hvordan disse momentene påvirker studenters hverdag. Å lage seks punkter fordi de sier litt om studentlivet, trille terning og si at slik er realiteten, blir for simpelt, skriver Axel Klanderud.

Publisert

Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) trillet lørdag terning over Oslo-partiene. Det er bra at et studentorgan som VT ønsker å opplyse studenter om kommunevalget, men det kunne vært gjort på en mer helhetlig måte, og det er flere mangelfulle momenter i testen til VT.

Når man skal gjøre en politisk vurdering er det helt nødvendig å se helheten. Et partiprogram eksisterer ikke i et vakuum, og når man gjør en vurdering på vegne av studenter må man ta en grundig gjennomgang som viser en helhetlig oversikt over hva partiers politikk innebærer, og hvordan den vil påvirke studenter.

Studenter bør også være klare over at Høyre har fått halvparten av bidragene fra eiendomsbransjen denne valgkampen. Hva medfører dette?
Axel Klanderud
Leder, Grønn liste

Men la meg begynne med kriteriene, hvor spesielt en er svært subjektiv. Man har gode punkter som studentboliger og reduksjon i kollektiv-prisen. Men det er ikke innlysende å bruke punktet om studenthus, ettersom studenthuset har vært svært kontroversielt i VT og ikke alle studenter ønsker det. At man da blir rangert lavere som et parti for studenter om man ikke automatisk støtter dette prosjektet, eller nevner det, blir feil.

Resten av kriteriene er mangelfullt utredet for i vurderingen. Når det gjelder kollektivtilbud ønsker Høyre, som Venstre vil samarbeide med etter kommunevalget, en anne t-banetunnel enn det rødgrønne byrådet ønsker. Denne tunnelen vil gå gjennom Ullevål, Sagene og Grunerløkka, i stedet for Bislett og nedre Grunerløkka ved legevakten.

Det høres kanskje bra ut for noen, men tilsier mindre hyppige avganger for studenter som tar alle andre baner, da det rødgrønne byråd sitt forslag vil gi avganger hvert femte minutt på alle linjer. For noen studenter i områder med allerede god kollektivdekning vil det kunne gi bedre kollektivtilgang, men for mange vil det ikke bli forbedret.

Er det god studentpolitikk for studenter på Kringsjå å lage en tunnel som gir færre avganger enn byrådets forslag? En annen grunn til at et parti som Miljøpartiet de grønne (MDG) ikke har nattbuss spesifikt i sitt program, er at byrådet allerede har satset stort på det, og gjort mange forbedringer i sin periode. Da blir det feil at man trekker ned for at de ikke har det i programmet, når en årsak til det er at tiltakene allerede er utført.

Selv om det ikke står i partiprogrammet er det også viktig å se på hvem partiene ønsker å samarbeide med. Høyre åpner for samarbeid med partiet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger. Vil det føre til god studentpolitikk i Oslo? De har en totalt uklar politikk på alt utenom bompenger, og det må man være klar over før man stemmer på partier som vil samarbeide med dem.

Partienes program må sees i sammenheng med realismen i det de forfekter når de skal velge samarbeidspartnere. Det er viktige momenter for studenter å ta med når de gjør valget sitt, da Høyre må si fra seg en god del politikk i et slikt samarbeid.

Venstre ønsker seg samarbeid med både MDG og Høyre, men det er lite realistisk da Høyre og FrP med all sannsynlighet vil samarbeide. Er det klokt for studenter å stemme på et parti som foreslår urealistiske konstellasjoner hvor studentpolitikken etter valget blir uklar selv om programmet ser bra ut på papiret?

I et partiprogram er det også mange punkter hvor studenter ikke er spesifikt nevnt, men hvor politikken påvirker studenter i stor grad. Det er også noe som må tas med i en helhetsvurdering.

Et eksempel på dette er boligmarkedet. Her ønsker de borgerlige partiene null eiendomsskatt, og å fortsette liberaliseringen av utleiemarkedet. Studenter bør også være klare over at Høyre har fått halvparten av bidragene fra eiendomsbransjen denne valgkampen. Hva medfører dette?

En fortsettelse av at flere eiendomsbaroner kjøper boliger de ikke bruker selv, og presser alle andre ut. Politikken de ønsker senker også terskelen for at flere går til kjøp av sekundærboliger. Prisene går opp og medfører at vanlige folk og studenter blir tvunget til å leie.

Her ønsker MDG en tredje boligsektor for å gi unge større mulighet til å komme inn på markedet. Dette er helt relevante punkter for studenter, og bør være tatt med om man skal bedømme boligpolitikk fra et studentperspektiv i helhet. Boligpolitikk som påvirker studenter handler ikke kun om studentboliger, men det er også verdt å nevne at MDG har vedtatt å bygge 800 flere enn regjeringen i alternativt statsbudsjett.

Jeg vil også tro de fleste studenter ønsker god luftkvalitet, selv om det ikke er en studentsak isolert sett. Hvis studenter er interessert i bedre luft må man være klar over at et borgerlig byråd vil kunne føre til mer bilbasert trafikk, og dårligere luft. De fleste studenter velger kollektiv framfor bil, og jeg tror de fleste studenter er enig i at et kollektivfokusert byråd er bedre for studenter enn et som vil samarbeide med bilbaserte partier som gir blaffen i kollektiv.

Når det gjelder bysykler er det også viktig med tilrettelegging med sykkelveier. Høyre sier de vil satse på sykkelvei, men historien viser at de gjorde minimalt på 18 år ved makten. Gjør det dem til et godt valg for studenter? Vi kan ha så mange bysykler vi vil, men om veiene er farlige med masse biler og det er for få sykkelveier, har det lite å si.

Jeg kunne funnet flere eksempler, men av hensyn til lengde avslutter jeg her. Poenget mitt er at når man skal gjøre en vurdering av partiprogrammet må gjøres helhetlig. Hver stemme er utrolig viktig, og studenter fortjener å få et helhetlig bilde av hvordan politikken fungerer før de tar et valg.

Man må se på hvem partiene vil samarbeide med, hva slags politikk de fører i realiteten, deres helhetlige politikk i programmet og hvordan disse momentene påvirker studenters hverdag. Å lage seks punkter fordi de sier litt om studentlivet, trille terning og si at slik er realiteten, blir for simpelt.

(Klanderud opplyser selv at han er medlem i MDG. Han sitter også i Studentparlamentet i Oslo og er leder av Grønn Liste. Men skriver at han uttaler seg her som privatperson fordi han synes at oversikten VT presenterte er kritikkverdig og mangelfull, og det mener han må påpekes uavhengig av hvem som sier det.)