Om vi verdsetter kunnskap høyt bør vi kutte ut kjøtt

Universiteter, høgskoler og alt annet som går innenfor det vi kaller kunnskapssektoren skal være foregangsaktører i søken etter nyskapning, teknologi og sannheter der de kan finnes. Her skal vi finne løsninger og forbedringer jorden, samfunnet og enkeltmennesker kan bruke gjennom vår kunnskapssøken. Her jobber det mennesker som brenner for og vier livene sine til kunnskap, uavhengig av om det er lett eller komfortabelt.

Og hvorfor søker vi etter kunnskap? Motivasjonene er mange. Noen ønsker å bruke kunnskap til å skape bedre liv for seg selv og andre. For andre er kunnskap i seg selv et gode. Uansett hva som motiverer oss er de fleste enige om at kunnskap er noe av det viktigste vi har, og at vi bør bruke det på måter som gagner oss.

Men så kommer det til kjøtt, og det kan virke som om den samme søken etter kunnskap stilner blant mange som vanligvis aktivt søker den. For realiteten er at kjøtts ulemper trumfer fordelene grovt. Dette gjør at man fra et kunnskapsperspektiv må stille seg spørsmålet om det ikke er klokt å ha retningslinjer i henhold til bruken av kjøtt innenfor kunnskapssektoren. Vi vet alle at kjøttproduksjon er dårlig for klimaet, dårlig for dyrevelferden og at dagens inntak er dårlig for helsa vår. Målet her er ikke nok en artikkel som ramser opp alle fordelene med å kutte kjøtt, da alle som har tatt et ærlig blikk på kjøttproduksjon forstår det. Poenget er at når vi sitter på all denne kunnskapen, er det rart om vi velger å ikke bruke den. Spesielt når ens virke er innenfor den sektoren i Norge som skal være ledende på kunnskap. For hvor blir nysgjerrigheten av når kjøttet kommer på bordet? Da ønsker selv ikke mange av våre klokeste hoder å tenke over kausaliteten som har ført middagen deres på bordet eller de andre virkningene den samme produksjonen medfører.

Denne realiteten gjør at kunnskapsinstitusjoner har en utfordring om de vil leve opp til sine formål. Meg bekjent er det ingen store kunnskapsinstitusjoner i Norge som har vegetar eller veganmåltider som standard for sine arrangementer, møter og generell drift. Er det en kunnskapssektor verdig? Nylig ble det foreslått i Amsterdam bystyre å gå over til vegetar som standardtilbud under arrangementer de er ansvarlige for. Her kan man fortsatt velge kjøtt ved å gi beskjed på forhånd, slik vegetarianere og veganere må i dag da kjøtt oftest er standard. At vi i dag har en omvendt ordning som medfører at grupper som ønsker å ta bevisste valg må gi beskjed på forhånd er uklokt.

Derfor er det ingen dum ide å lære av forslaget fra Amsterdam og snu om på dagens ordninger hvor kjøtt er standard eller hvor det ikke finnes noen klare retningslinjer. Da kan man innføre retningslinjer som setter vegetar eller veganmåltider som standard innenfor deres regi. Ikke bare vil det være helsefremmende, bra for miljøet og dyr, men det vil også kunne være holdnings- og bevissthetsstimulerende.

Vi skal ikke nekte noen å spise kjøtt, men som foregangsaktører innenfor kunnskap bør institusjoner sette standarden ved den maten som er helhetlig best basert på kunnskapen vi har, og da faller kjøtt bort. Kunnskapen vi innehar viser også hvor utfordrende det kan være å gi slipp på kjøtt, og da bør ikke kunnskapssektoren tilrettelegge for unødvendig kjøttbruk.

Så min oppfordring til alle aktører som går under paraplyen kunnskapsinstitusjoner er: Kutt kjøttet! I en tid hvor kunnskap og vitenskap for ofte ikke blir tatt seriøst er det spesielt viktig å ta kunnskapsrike valg, selv om det ikke alltid er komfortabelt. Vis at dere står for kunnskap ikke bare innenfor deres respektive felt, men også helhetlig. Vår søken etter kunnskap blir meningsløs om vi velger å ikke bruke den.