Sliter fortsatt med å bruke opp pengene

I løpet av 2013 økte beholdningen av ubrukte midler ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) med netto 32 millioner kroner. Dette skjer samtidig med at høgskolen sliter med å nå de strategiske målene sine for en universitetssatsing.

Akkumulert har nå høgskolen vel 230 ubrukte millioner på bok. Dette var tall som ble lagt fram på høgskolens styremøte 11.mars. Stillinger som står ledige og forsinkelser i innkjøp av utstyr er noen av forklaringene på at høgskolen fortsatt ikke greier å bruke opp alle pengene som blir bevilget over statsbudsjettet.

Det endelige resultatet ble likevel noe mindre enn det så ut til å bli ved utgangen av andre tertial, da var anslaget 250 millioner kroner. 

Økonomidirektør Toril Eriksson informerte styret om hovedtallene for 2013. Høgskolestyret uttrykte også denne gangen stor bekymring over at høgskolen ikke klarer å gjennomføre planlagt, budsjettert aktivitet, slik styret også gjorde da økonomirapporten for andre tertial 2013 var på bordet i høst.

Går feil vei

— Det er bekymringsfullt at det går feil vei med ubrukte midler. Det er mange gode planer for å snu dette, men de virker tydeligvis ikke, sa ekstern styrerepresentant Vidar Sannerhaugen.

Også styrerepresentant Kari Pahle var bekymret, og etterlyste kraftigere tiltak.

— Her må det gjøres kraftige grep i forhold til fakultetene slik at de bruker opp midlene, ellers kan det bli et problem overfor departementet. Det har vært slik som dette så lenge jeg har sittet i styret, sa hun.

Pahle var spesielt bekymret over det store underforbruket på strategiske tiltak. Her var budsjettavviket 21,7 prosent, eller 11,2 millioner kroner, ved årsslutt. Det var budsjettert med et minusresultat på 3,2 millioner kroner i 2013 , mens regnskapsresultatet viser et pluss på 8,2 millioner kroner. 

Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø sa til styret at det jobbes med å ta grep for å snu trenden som har ført til en opphopning av ubrukte midler. Ett av tiltakene er blant annet tidligere regnskapsrapportering og tidligere oppstart av budsjettprosessen og dermed tidligere tildeling av midler fra og med 2014. 

126 millioner på ordinær virksomhet

På ordinær virksomhet viser høgskolens egne tall at både inntektene har blitt høyere enn budsjettert og kostnadene lavere. Underforbruket på ordinær virksomhet i 2013 er nærmere 126 millioner kroner.  

De samlede tallene ser du ved å trykke på lenken her.

I tillegg til avviket fra budsjett når det gjelder bruk av strategimidler, er det fire andre enheter ved høgskolen som blir trukket fram når det gjelder «vesentlige avvik». Det er Enhet for infrastruktur, Fakultet for helsefag og Fellesadministrasjonen/styre og rektorat (se faktaramme til høyre).

Ingen av disse enhetene har klart å bruke opp sine budsjetterte midler i 2013, og har dermed et mindreforbruk. Senter for profesjonsstudier har et vesentlig merforbruk i forhold til budsjett. «Vesentlige avvik> er budsjettavvik som er større enn 5 prosent. 

Administrasjon, styret og rektoratet på lista

Fellesadministrasjonen, styret og rektoratet regnes som en egen enhet og de hadde et mindreforbruk på 12 millioner kroner i 2013.

Avviket skyldes ifølge økonomirapporten hovedsaklig en kombinasjon av at ledige stillinger er besatt sent på året, at det ikke er utlyst vikariater i forbindelse med flere fødselspermisjoner og at det er en del refusjoner ved sykemeldinger. Det er også underforbruk på tjenestereiser, deltakelse på kurs og konferanser. 

Fakultet for helsefag

Fakultetet hadde budsjettert med et lite merforbruk på 135.000 kroner i 2013, men endte med et mindreforbruk på 18,7 millioner kroner. Ifølge HiOAs økonomirapport for 2013, som høgskolestyret behndlet tirsdag, er en av grunnene urealistiske tidsfrister når det gjelder tilsettinger, samt at planlagte stillinger i fakultetsadministrasjonen ikke er besatt.

Det er heller ikke tatt inn vikarer ved fravær som utløser NAV-refusjoner, men at stillinger står delvis vakante. 

Fakultetet har, også ifølge økonomirapporten, ved en inkurie fått 0,3 millioner kroner til fakultetet som skulle til Studentparlamentet - dette blir korrigert for 2014. I tillegg kommer forsinkelser på innkjøp av utstyr og forsinket oppstart av strategiske tiltak.

Infrastruktur

Også andre deler av høgskolen har mer underforbruk enn målsetningen, blant annet gjelder det innen infrastruktur, det det ble brukt åtte prosent mindre enn budsjettert.  Dette skyldes blant annet at man hadde overvurdert behovet for investeringer i det nye helsefagbygget i Pilestredet 32 og at det lavere ble lavere driftsutgifter på bygg.

Strategiske midler

Aller størst prosentandel underforbruk i forhold til budsjett er det på strategiske midler med 21,7 prosent. Dette gjelder blant annet eCampus-prosjektet, doktorgradsprogrammene, nettarbeidsplass og samfunnsrettet virksomhet og formidling. Også her er forklaringene lavere lønnskostnader enn forventet på grunn av ubesatte stillinger, samt utsatt innkjøp av utstyr til to profesjonslaboratorier.

For doktorgradsprogrammene skyldes avviket at stipendiatstillingene er lagt inn med helårseffekt, mens tildeling av stipendiatstillinger normalt kun har halvårseffekt det første året. Innen nettarbeidsplass og samfunnsrettet virksomhet skyldes avvikene at avtaler med eksterne leverandører som først kom på plass i andre halvår.

Vanskelig å beregne

Styrerepresentant Anton Havnes, som er professor ved Senter for profesjonsstudier, sa under styremøtet at han er enig i at det er mye ubrukte midler.

— Men vi må se det i sammenheng med ekstern finansiering av forskning som er mye lavere enn budsjettert. Jeg synes jeg hører at det er så dårlig tid til å jobbe med utvikling av prosjekter. Er folk så fullt belagt at det ikke er mulig å bruke tid til akkvisisjon? spurte han og la til at man må se på om det er strukturelle problemer knyttet til tildeling av ressurser.

Styrerepresentant Vibeke Bjarnø etterlyste tidligere tildeling av strategimidler. 

— Vi sitter og planlegger prosjekter nå og skulle gjerne visst hvor mye vi får tildelt for neste år. Kan hende burde strategimidlene gå direkte til instituttene og ikke via fakultetene, sa hun.