Klarer ikke bruke nok penger

Høgskolen i Oslo og Akershus hadde planer om å la sine ubrukte midler fra tidligere år få ben å gå på i 2015, men det gikk ikke helt etter planen.

Publisert   Sist oppdatert

Universiteter og høgskoler landet rundt klarer ikke å bruke opp alle pengene sine. Ved årsskiftet 2015/2016 hadde de mer ubrukte midler enn ved forrige årsskifte.

Ved utgangen av 2015 var summen ubrukte midler, beregnet utifra departementets bevilgning totalt, for alle institusjonene på 3,3 milliarder kroner. Og dette er en økning fra 2014. 

Gjennom flere år har det også hopet seg opp ubrukte midler, også på Høgskolen i Oslo og Akershus.

HiOA har klart å bruke litt

HiOA hadde i 2015 planlagt å ta et skikkelig jafs av disse midlene, men det klarte de ikke. De klarte likevel å bruke litt av sine oppsparte midler, i motsetning til mange andre høgskoler og universitet.

Ubrukte midler på HiOA, eller akkumulerte avsetninger fra tidligere år, ble redusert fra 190,4 millioner ved starten av året til 175,8 ved årets slutt, alle avsetninger inkludert. Ifølge siste prognose fra ifjor høst skulle dette ha kommet ned i 118,5 millioner ved årsskiftet, men så mye klarte de altså ikke å bruke.

HiOA har også planlagt å fortsette å redusere de ubrukte midlene til de er nede på en sum som utgjør omtrent fem prosent av den bevilgningen de får fra departementet. I dag utgjør summen 8,3 prosent av departementets årlige bevilgning til høgskolen. Snittet for alle landets institusjoner er 11,1 prosent, og steg fra 10,5 prosent året før.

Større avsetninger i hele sektoren

Tall fra Kunnskapsdepartementet viser at universiteter og høgskoler til sammen i 2015 brukte opp mindre av bevilgningen fra departementet enn året før. Totalt har de nå 3,3 milliarder på bok, knyttet til ubrukte midler av departementets bevilgning.

Men det er mer. For i tillegg kommer avsetninger knyttet til forskningsprosjekter og ikke inntektsførte gaver. Disse avsetningene er ikke ferdig bokført ennå. 

I 2014 var beløpet totalt på 5,5 milliarder, alle avsetninger inkludert, og gitt veksten i sparepenger fra departementets bevilgning regner man med at denne totalsummen også har økt. Ved utgangen av 2013 var beløpet 5 milliarder.

Det er altså slett ikke bare HiOA som sliter med å bruke opp pengene sine. Alle ønsker å gjøre noe med situasjonen, men det ser ut til at trenden er vanskelig å snu.

Spesiell situasjon denne gang

Likevel, Joar Nybo, i departementet minner om at man ved dette årsskiftet er i en spesiell situasjon. mange høgskoler og universitet har fusjonert, eller er i fusjonssamtaler.

— Vi opplever at institusjoner som skal fusjonere setter investeringer og prosjekter på vent inntil det nye felles styret foretar beslutninger som skal gjelde for den sammenslåtte institusjonen. Pr. 1.1.2016 er det mange fusjoner som trer i kraft. Dette vil nok være årsaken til store deler av den økningen i avsetning vi registrerer fra 2014 til 2015, sier Nybo.

Han trekker fram NTNU-fusjonen med høgskolene Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag som et eksempel på akkurat dette. 

— Er det noen institusjoner som vil få bekymringsmelding om sitt manglende forbruk etter 2015?

— Vi har så langt ikke vurdert om det er behov for brev til noen institusjon omkring størrelsen på avsetningen. Dette vil også bli en del av dialogen i etatsstyringen i mai/juni, sier Nybo.

Mindre enn planlagt

HiOA har klart å bruke litt av tidligere ubrukte midler, men altså mye mindre enn de hadde planlagt og budsjettert med for 2015.

Rektor Curt Rice (bildet over) skriver i sine kommentarer til regnskapet at det likevel går i riktig retning, selv om det ble brukt mindre av de oppsparte pengene enn planlagt.

«Dette er en riktig utvikling av avsatte midler, men det ligger en del under planlagt bruk av avsetninger i budsjettet for 2015. Vi regner med at trenden fortsetter, da det er en plan for bruk av avsetninger i langtidsbudsjettet i årene framover», skriver Rice.

Regnskapet som høgsklestyret får på bordet 9. mars viser at høgskolen hadde kostnader som lå sju millioner kroner over inntektene, mens det budsjetterte underskuddet var på 88 millioner kroner. I alt hadde høgskolen inntekter på 2,255 milliarder kroner ifjor, av dette tett oppunder 2 milliarder i bevilgning fra Kunnskapsdepartementet.

Opphopningen av ubrukte bevilgninger har vært gjenstand for mye kritikk i HiOA-styret, spesielt i forrige styreperiode, da pengene hopet seg opp jevnt og trutt.

Les også: Høgskolestyret er bekymret for stort underforbruk

Mindre til lønn

Det er flere grunner til at det ikke ble brukt så mye som planlagt av de oppsparte midlene i 2015.

En av grunnene er at lønnsoppgjøret ifjor ble lavere enn HiOA hadde budsjettert med. I budsjettet for 2015 var det lagt inn lønnsøkning på 3,5 prosent, mens resultatet av lønnsoppgjøret ble 2,7 prosent.

Andre driftskostnader ble også lavere enn budsjettert, og det skyldes noe som har vært et gjennomgående problem ved fakultetene; at prosjekter som har vært planlagt igangsatt ikke er kommet igang eller er blitt utsatt til 2016.

Dessuten ble høgskolens inntekter cirka 15 millioner kroner høyere enn budsjettert. Ifølge rektors kommentarer til årsregnskapet skyldes dette at høgskolen har fått bevilgninger som ikke var kjent da budsjettet ble laget.

Kan ikke brukes fritt

Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) er det fakultetet som har mest ubrukte midler. Her har riktignok ubrukte midler gått ned fra 59,8 millioner ved årets begynnelse til 56,6 ved årets slutt. På de tre andre fakultetene har ubrukte midler økt i 2015, spesielt på Fakultet for samfunnsfag, der det økte med 5 millioner til i alt 26 millioner ved årets slutt.

Ifølge årsrapporten er det ikke slik at de 175,8 millionene som nå står «på bok» fritt kan benyttes. Alle enhetene oppgir at avsetningene i stor grad er bundet opp til planlagt aktivitet og svært lite kan omdisponeres.

«Høgskolens handlingsrom er dermed mindre enn de disponible avsetningene kan gi inntrykk av», står det i årsrapporten.

Minus i flere år

På møtet i desember vedtok høgskolestyret et langtidsbudsjett for 2016-18 med minusresultat hvert år fram til og med 2017. Differansen mellom kostnader og inntekter skal dekkes ved at man tar av avsetningene av ubrukte midler fra tidligere år.

Dermed er planen å komme ned i avsetninger på cirka 50 millioner kroner ved årsskiftet 2017/2018. Ifølge langtidsbudsjettet skal pengene særlig gå til universitetssatsingen.

De neste tre årene er det satt av 88 millioner kroner til tiltak som skal bidra til at HiOA kan få godkjent en søknad om å bli universitet, som etter planen skal sendes inn høsten 2016.  Størstedelen av pengene skal gå til å styrke doktorgradsutdanningene, som er det området HiOA sliter mest på i forhold til kravene for å bli universitet.

Les også: Legger planer for budsjett i minus fram til 2018

Motsatt kritikk i styremøtet før jul

Da langtidsbudsjettet ble diskutert i styret fjor høst, var det flere kritiske røster til at høgskolen legger opp til å bruke mer enn den får i bevilgninger. Spesielt gikk eksternt styremedlem Torger Ødegaard hardt ut mot høgskolens praksis med å bruke mer penger enn man har av inntekter.

Han sa tydelig fra om at han synes det er uakseptabelt å budsjettere med et minusresultat og mente at høgskolen må legge seg på en bærekraftig økonomisk linje. I et intervju med Khrono før jul slo han igjen fast at han mener at alle nye tiltak må finansieres innenfor rammen.

Les også: God studiekvalitet må komme foran alt annet