«Hvis du ikke er på sosiale medier, så er du ikke med.»

Linda Lai er professor i ledelse og organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI.  Fra en litt bortgjemt tilværelse som forsker er hun nå «overalt». Hun tvitrer ustoppelig, og deler stoff fra sin egen blogg og lenker til andres stoff. Hun bruker også LinkedIN, men har droppet Facebook, og har nå også kommet seg på Instagram.

Under lanseringen av boken «Sosiale medier for forskere» av Audun Farbrot torsdag, delte hun som forsker sine erfaringer fra bruk av sosiale medier.

— Det har betydd veldig mye for meg. Jeg bruker Twitter mer og mer, og har etterhvert også begynt å dele andres stoff, ikke bare mitt eget.  Jeg følger interessante fagpersoner og får kontakt med masse interessante mennesker. Det har ført meg inn i viktige dialoger, og jeg blir invitert overalt. Jeg er fullbooket et år framover og har måttet sette på nødbremsen nå, fortalte hun under boklanseringen.

Viktig for forskningen

Hun deler ikke bare sin egen og andres forskning, men også stoff om temaer hun er opptatt av, for eksempel miljø og dyrevern. På LinkedIn er det mest jobb-relaterte ting, mens på Instagram er det mest privat, for eksempel bilder av hunden og maleriene hun lager.

— Jeg blir eksponert for folk med andre innspill gjennom sosiale medier, og det er viktig for forskningen min. Jeg opplever også skepsis fra enkelte i akademia, men dette er i endring, mener hun.

Kommer med tips

Audun Farbrot er fagsjef for forskningsformidling på BI, og kommer i boka med tips og veiledning til hvordan forskere kan bruke sosiale medier i sin forskningskommunikasjon. 

— Ved å ta i bruk sosiale medier, øker du sannsynligheten for å bli funnet på nettet. Du vil oppnå større anerkjennelse og oppmerksomhet som forsker, samtidig som den samfunnsmessige verdien av forskningen din øker, sa Farbrot.

— Spørsmålet er derfor ikke om du skal være på sosiale medier som forsker og fagperson, men hvordan du skal gå fram, understreket han.

(Curt Rice, t.v., Linda Lai og Audun Farbrot under lanseringen av Farbrots bok «Sosiale medier for forskere»)

Farbrot anbefaler forskere å være aktive og gå ut og møte folk der de er, og det er gjerne på sosiale medier, men han understreket at det er viktig å ha noe innhold å lenke til.

— Du trenger et sted der du har innhold, og det kan for eksempel være en blogg. Jeg anbefaler forskere egen blogg, der de har stor frihet til å presentere seg, men det kan også være en faglig hjemmeside eller en nettside for institusjonen eller lignende, sa han og la til:

— Men godt innhold er ikke nok. Du må også ha trafikk til innholdet ditt, og det skaffer du seg gjennom å være aktiv på sosiale medier, sier han.

Farbrot oppfordrer forskere til å tørre å være personlige og by på seg selv i sosiale medier.

— På sosiale medier vil folk snakke med mennesker. Ta sjansen og by på deg selv, ikke vær redd for å mene noe, sa han.

Raceren Rice

En av akademias mest aktive på sosiale medier er rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice (bildet under).

— Hvis du ikke er med på sosiale medier, så er du ikke med, var hans enkle budskap.

Rice mener at sosiale medier er viktig for forskere.

— Først og fremst fordi vitenskap er viktig, men så er jeg også opptatt av posisjonen til høyere utdanning og forskning i samfunnet. Vi er ikke flinke nok til å fortelle hva vi holder på med, vi har ikke kommet godt nok fram, blant annet for å påvirke viktige politiske beslutninger og for å rettferdiggjøre de store bevilgningene vi får, sa Rice.

Han fortalte at han selv bruker sosiale medier for å kommunisere internt på høgskolen.

— Det er ikke lurt å sende epost til meg, men på Twitter svarer jeg, sa han.