Klarer du å skrive helt uten å bruke forkortelser?

Sommeren 2003 begynte jeg i ny jobb på en høyskole (den heter Handelshøyskolen BI). Jeg hadde ikke vært der lenge før jeg i et møte hørte en kollega referere til «LRS». Jeg skjønte ikke hva hun snakket om. Jeg lot den kryptiske forkortelsen passere, –  høyt over hodet mitt.

Ikke lenge etter hørte jeg forkortelsen igjen, LRS. Jeg skjønte fortsatt ingen ting. Denne spurte jeg hva LRS var. Jeg så det på ansiktene og kroppsspråket. Dummere spørsmål kunne jeg knapt ha stilt. Hoderystende fikk jeg svar.

Jo, LRS, det er et læringsressurssenter. Det ble jeg ikke klokere av. Jeg spør om hva et læringsressurssenter er. Nå får jeg en forskningsrapport og en ordrik forklaring. Jeg forsøker å forstå. Tar sjansen på å spørre: Kan det rett og slett være snakk om et bibliotek? Jo, det var det. I dag heter biblioteket ganske enkelt bibliotek, og ikke lenger LRS og læringsressurssenter.

Dette er en historie fra virkeligheten. Det er ingen tvil om at du sparer mye tid på å si og skrive LRS i stedet for læringsressurssenter. Som eksempelet illustrerer, prisen for denne besparelsen kan være høy. Leseren eller tilhøreren forstår ikke hva du snakker om.

Når vi venner oss til å bruke forkortelser i tekst og tale på jobben og sammen med de vi omgås, har vi lett for å ta for gitt at alle andre skjønner hva forkortelser betyr. Det gjør de ofte ikke.

Les også: – Skriv så bestemoren din kan forstå det 

Samme forkortelse kan dessuten bety flere ulike ting.

• Forkortelsen AMU, for eksempel, kan bety både arbeidsmarkedsundersøkelse, arbeidsmiljøundersøkelse, arbeidsmiljøutvalg og mer til.
• NAF var tidligere en forkortelse for både Norges Automobil-Forbund og Norges Apotekerforening (og mer til). Sistnevnte forening bruker ikke lenger forkortelsen og har endret navnet sitt til Apotekforeningen. Det klinger atskillig bedre enn både NAF og Norges Apotekerforening.

Heter du Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har jeg sympati for at det kan være nærliggende å forkorte navnet til NKVTS når du skal skrive og fortelle hvor du kommer fra. Når du har lært deg forkortelsen i tekst (uten å forstue tunga) og i tale, har du likevel en utfordring. Det er ikke alle som vet hva NKVTS er, ei heller hva senteret holder på med.

Så selv om det er fryktelig langt, er det mye bedre å si og skrive Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress enn NKVTS. Kanskje kan det være en idé å finne frem til et noe enklere navn slik Apotekforeningen har gjort.

«Ja, men», tenker du kanskje. «Hvis jeg bare forklarer forkortelsen første gang jeg bruker den, da kan jeg vel bruke forkortelser?».

Hvis du absolutt må bruke forkortelser, stammespråk, faguttrykk og andre ord som folk ikke forstår, er det klart du skal forklare dem hvis du ønsker å nå ut av fagmiljøet ditt.

Dagens utfordring: Prøv deg uten! Hvorfor heller ikke bruke ord folk forstår? Hvor mange ganger er du nødt til å bruke samme forkortelse eller uttrykk i den samme teksten? Hva med å forsøke å variere språket ditt litt i stedet for å overlesse det med gjentakelser?

Her er min utfordring til deg:

Skriv (og snakk) uten å bruke forkortelser. Klarer du det?

Her er hva du kan få igjen: Leserne vinner, og du kan vinne flere lesere. Så hva nøler du etter?

(Dette innlegget ble først publisert på Audun Farbrots blogg Forskningskommunikasjon og i Forskerforum.)