257 angrep mot mennesker og enheter innen høyere utdanning siste år meldes det i ny rapport fra Scholars at Risk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

100 flere angrep mot studenter og forskere

Antall angrep mot studenter, forskere eller lærere innen høyere utdanning har nesten doblet seg på ett år. Schoolar at Risk har registrert 257 angrep i 35 land, 100 flere enn året før.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Rapporten Free to Think analyserer årlig angrep på høyere utdanning over hele verden. Siste rapport for 2017, lansert 26. september, dekker hendelser fra 1. september 2016 til 31. august 2017. Den rapporterer om totalt 257 angrep i 35 land.

Dette er betydelig mer enn fjorårets rapport, som viste 157 angrep mellom mai 2015 til september 2016.

— Den globale krisen vi rapporterte om for ett år siden har nå bare økt i omfang, og drives av anti-demokratiske trender over hele verden, skriver Scholars At Risk i sin pressemelding.

Rapporten blir lansert internasjonal i New York 3. oktober.

— Ikke overrasket, men skremt over utvikling

Det er fremdeles situasjonen i Tyrkia som er spesielt bekymringsfull, men vi ser også at man i Pakistan og Nigeria har hatt angrep fra det militære mot universiteter.

Beathe Øgård

Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond i Norge (SAIH) reagerer også på den kraftige økningen i tallene.

— Vi har sett mange eksempler på angrep mot studenter, forskere og utdanningsinstitusjoner det siste året, og er dessverre ikke overrasket over funnene, sier Beathe Øgård, leder i SAIH, om den nye rapporten.

Robert Quinn, direktør for Scholar at risk internasjonalt uttaler i en pressemelding:

— Det som stadig blir tydeligere er at vi ser en økende anti-demokratisk frykt for den frihet universitetene tilbyr som et sted der man skal tenke fritt, stille de spørsmål man vil fritt og dele ideer.

— Stadig mer alvorlig

Øgård er opptatt av å framheve at angrepene mot studenter og akademikere inntar en stadig mer alvorlig karakter, og at man jobber lokalt i mange land, gjennom ulike lokale Scholar at Risk komiteer for å få anerkjent problemet på et høyere nivå enn i det som er tilfellet i dag.

(Foto: SAIH)

— De 257 angrepene som omtales her, har jo rammet langt flere mennesker. Det er fremdeles situasjonen i Tyrkia som er spesielt bekymringsfull, men vi ser også at man i Pakistan og Nigeria har hatt angrep fra det militære mot universiteter, og det er en skremmende utvikling, sier SAIH-lederen.

Øgård trekker fram at det som ofte skjer i slike situasjoner er at når noen blir angrepet såpass brutalt som det her er snakk om, så vil man på andre universiteter legge bånd på seg og slutte å stille så mange kritiske spørsmål som man kanskje gjorde tidligere.

— Det er en skremmende utvikling. SAIH jobber mye med disse spørsmålene, også gjennom Norges nasjonale komite for Scholars at Risk, sier hun. 

Øgård understreker at Norge på flere områder har en viktig internasjonal rolle i å adressere disse problemene.

Les også:

Seks ulike grupper av problemer

I rapporten er angrepene delt opp i seks ulike saksgrupper. 

Den forteller om 55 rapporter som innebærer drap, vold og forsvinninger, 83 tilfeller av fengsling, 32 tilfeller der akademikere har mistet jobb eller posisjon, 21 tilfeller med reiseforbud og 21 saker som ligger i en «andre»-pott.

Og rapporten trekker særlig fram episoder fra går det fram av SAIHs egen gjennomgang:

  • Voldelige angrep fra militærstyrker og enkeltpersoner på forskere, studenter og utdanningsinstitusjoner, særlig i Nigeria og Pakistan.
  • Tyrkiske myndigheter står bak systematiske og omfattende angrep mot den høyere utdanningssektoren i landet.
  • Voldelig undertrykkelse av organisert studentaktivitet over hele verden, særlig i Sør-Afrika, Zimbabwe og Thailand.
  • Forverrede forhold for høyere utdanning i Venezuela, hvor studentprotester har blitt møtt med statlig vold og arrestasjoner.
  • Omfattende restriksjoner på forskeres og studenters muligheter til å reise fritt i forbindelse med akademiske formål.
  • Forsøk på å stenge høyere utdanningsinstitusjoner, eller sensurere undervisning gjennom lovgivning og administrative endringer, i Sentral- og Øst-Europa.

Eksponert i konfliktområder

Rapporten poengterer at høyere utdanning svært ofte er eksponert, og blir mål for voldelige angrep i autoritære regimer og konfliktområder.

Scholars At Risk ber ansvarlige stater, ledere innen høyere utdanning og sivilsamfunn om å anerkjenne at angrep på høyere utdanningsinstitusjoner, forskere og studenter er et utbredt globalt fenomen.

— Internasjonalt er det et sterkt behov for å styrke internasjonale normer og regler for å beskytte studenter og akademikere, noe også denne rapporten viser, bekrefter Øgård.

Hun forteller at Scholars at Risk internasjonalt har planer om å ta med seg rapporten til Geneve for å løfte fokuset mer blant de som jobber med menneskerettigheter. FN og andre internasjonal organer står også på lista som vil blir gjort ekstra oppmerksomme på årets rapport.

Sentral- og Øst-Europa

Øgård trekker også fram at det i rapporten kommer fram at det er økende problemer for den akademiske friheten også i land i øst og sentralt i Europa.

— Utfordringene kommer stadig nærmere oss, og det viser at problemene øker i omfang og intensitet. Det er desto viktigere at temaene blir satt høyt på den politiske dagsorden, både i Norge, men også innen EU og i andre internasjonal organer, understreker hun.

Les også: Akademisk frihet knebles, nå også i Ungarn

Egypt-rapport

Tidligere i år utga SAIH rapporten «Besieged Universities» sammen med Association for Freedom of Thought and Expression (AFTE), som avdekket omfattende brudd på studenters rettigheter og akademisk frihet i Egypt i perioden 2013-2016. SAIH er også aktiv i det norske Scholars At Risk-nettverket, og bidrar til Scholars At Risk sentralt med dokumentasjon av angrep mot høyere utdanning.

Den første Free To Think-rapporten fra Scholars at Risk kom i 2015, og tok for seg perioden januar 2011 til mai 2015. 333 angrep ble dokumentert, men de reelle tallene ble ansett som betydelig høyere, ettersom mange hendelser er vanskelig å fange opp og registrere.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS