10 råd til digitaliseringsministeren
Kunstig intelligens. Prorektor Morten Irgens ved OsloMet har 10 råd til digitaliseringsministeren om en nasjonal strategi for kunstig intelligens.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Digitaliseringsminister Nikolai Astrup har varslet en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Det er et svært godt tiltak.
Og årsaken er enkel: Kunstig intelligens regnes som nøkkelteknologier for det 21. århundre. De har til felles at de er designet for å gjøre oppgaver som vi vanligvis forbinder med intelligens eller menneskelig kognisjon. Det er teknologier fra kunstig intelligens som gjør at mobilen ikke bare forstår hva vi sier, men også oversetter mellom språk i sanntid, gjenkjenner ansikter, slår deg i sjakk og leser på leppene bedre enn mennesker, og det er teknologier fra kunstig intelligens som ligger i kjernen av selvkjørende biler, raskere mikroprosessorer, og automatisk analyse av medisinske bilder.
Kunstig intelligens er altså viktig nok til en egen nasjonal strategi. Men hvordan bør en slik strategi se ut? Her er ti råd:
Kunstig intelligens er altså viktig nok til en egen nasjonal strategi. Men hvordan bør en slik strategi se ut?
1. En nasjonal strategi for kunstig intelligens bør ta lærdom av andre
Norge er ikke blant de første til å etablere en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Hele 21 land har eller er i ferd med å utvikle slike strategier, og disse er det mye å lære av. De viktigste for Norge er strategiene til Kina, Japan, Sør-Korea, Frankrike, Finland, Canada, Storbritannia, Tyskland, USA og EU-kommisjonen.
Generelt er de nasjonale strategiene både nyttige og betydningsfulle, og de har en god del gode tilnærminger og ideer vi kan plukke fra. Men vi kan også lære av deres til dels betydelige metodiske svakheter. De fleste er vage og fungerer mer som politiske informasjonskommunikeer enn som strategier.
2. En nasjonal strategi for kunstig intelligens bør peke på hvilke andre innsatsområder som er av særdeles stor viktighet for strategien
Strategien bør tydelig vise hvordan den bygger på et eksisterende fundament. Dette inkluderer den justerte langtidsplanen for forskning, Digital21, EU-kommisjonens kunstig intelligens-strategi, rapportene fra EU-kommisjonens «High level expert group on artificial intelligence», og de norske nettverkene «Norwegian Open Artificial Intelligence Lab» og «Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium» (Nora).
Strategien bør anta et landskap av strukturer og strategier, og der dette mangler, bør strategien peke på nødvendige innsatsområder – for eksempel en nasjonal IKT-strategi og en nasjonal strategi for forvaltning av offentlige data.
3. En nasjonal strategi for kunstig intelligens bør fremme engasjement
En god nasjonal strategi må være være et kommunikasjonsverktøy for å fremme engasjement internt i regjeringen, i departementene og virkemiddelapparatene, i forsknings- og utdanningsmiljøene, og blant næringslivet, investorer og gründere. En god strategi bør være såpass godt skrevet at den kan fange mediene og bidra til en offentlig debatt.
4. En nasjonal strategi for kunstig intelligens bør være en strategi
En god strategi må gjøre mer enn å fremme engasjement. Den må også være konkret, og benytte et systematisk regime med målepunkter, tidslinjer, og tydelige input- og output-indikatorer i form av politiske tiltak og suksesskriterier. Strategien bør altså både fortelle hva den vil gjøre og hva den prøver å oppnå.
Målene bør være klare og målbare, og strategien bør kunne fortelle oss både når de skal oppnås og om vi gjør fremgang. Strategien bør også fortelle oss hvem som har ansvar. Den bør beskrive eller kreve utvikling av departementelle og tverrdepartementelle mål som gjør det mulig å spore fremgang og skape forholdene om trengs for en effektiv implementering av strategien.
Et viktig kjennetegn på en god strategi er at den er realistisk. Kinas strategi gir et tydelig mål om at landet skal bli verdensledende innen alle deler av faget. Den norske strategien bør heller identifisere nisjer Norge kan utnytte til å ta en posisjon. En god strategi bør være ærlig og tydelig på hva som er landets styrker, utfordringer og muligheter. Her er den finske delrapporten et godt forbilde; den inneholder en god analyse av Finlands svakheter innen faget, og er tydelig på at Finland er et relativt lite land hvor både de nasjonale ressursene og det indre markedet er begrenset.
5. En nasjonal strategi for kunstig intelligens bør ha tydelige avgrensninger
Kunstig intelligens er et fagområde og et sett teknologier som antas å ville påvirke alle deler av samfunnet vi lever i og alle aspekter av livene våre; utdanning, helsetjenester, velferd, arbeidets innhold, sysselsetting, konkurranseevne, politikk, kriminalitet, forsvar, og så videre. For å forstå hva dette kan bety for oss og samfunnet vi lever i, kan det være nyttig å ikke tenke på kunstig intelligens som teknologi, men som en ressurs, slik som for eksempel elektrisitet.
Dette gjør det viktig at strategien gjør tydelige avgrensninger. Det er bedre at vi får en god strategi for deler av fagfeltets nedslagsfelt enn en svært bred og utydelig strategi.
Et klart område strategien ikke bør dekke, er forsvarssektoren. Strategien bør være sivil. Den bør ikke inneholde militære anvendelser og autonome våpen. Det bør heller adresseres i en i en egen militær eller sikkerhetsrettet teknologistrategi.
6. En nasjonal strategi for kunstig intelligens bør dreie seg om kunstig intelligens
Tiltak som for eksempel finansiering av professorater eller stipendiater i kunstig intelligens, vil ikke være hensiktsmessige dersom begrepet ikke er definert.
Den offentlige diskursen er gjort vanskelig av en bred og upresis bruk av begrepet «kunstig intelligens». For at en nasjonal strategi skal være effektiv, bør begrepet defineres så tydelig som mulig. Tiltak som for eksempel finansiering av professorater eller stipendiater i kunstig intelligens, vil ikke være hensiktsmessige dersom begrepet ikke er definert. Selv om faget har hatt en mangefasettert utvikling, formet av bidrag fra matematikk, kognisjonsvitenskap, informatikk og andre relaterte disipliner, så har det relativt veldefinerte faggrenser som er reflektert i taksonomiene til de internasjonale fagsamfunnene og fagkonferansene. Disse bør kunne brukes til å lede strategien.
Man vil da kunne unngå å vanne ut strategien til å bli en generell IKT-strategi eller en generell robotikkstrategi. Man unngår også å falle for fristelsen til å velge favoritter blant fagfeltets mange teknologier og metoder. For eksempel så er kunstig intelligens mye mer enn maskinlæring og automatisert resonnering.
7. En nasjonal strategi bør eksplisitt adressere utvikling av kompetanse, kunnskap, verdier og samfunnet
Strategien bør ta for seg områdene kompetanse, kunnskapsutvikling, verdiskaping, samfunnsutvikling og etikk. For hver av disse bør strategien beskrive tiltak og forventede resultater (altså input- og outputparametre).
Strategien bør inkludere tiltak for å utvikle kompetanse av ulike type og på ulike nivåer. Den bør inkludere tiltak for å øke utdanning innen kunstig intelligens både på bachelor, master og doktorgradsnivå. Den bør inkludere tiltak for å styrke etter-og videreutdanning innen området og kompetanseheving i både det offentlige og i privat næringsliv. Strategien bør bidra til å styrke rekruttering til faget, også fra utlandet.
Strategien bør inkludere tiltak for å utvikle kunnskap. Dette inkluderer tiltak med ambisiøse mål for grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Strategien bør fremme samspillet mellom teori og teknologi, og bør ha som mål å utvikle både forskningsmiljøer av internasjonalt styrke.
Strategien bør fremme en næringsstrategi som legger grunnlaget for verdiskaping basert på kunstig intelligens, og spesielt fremme samspillet mellom forskning, innovasjon og næringsutvikling innen faget. Strategien bør sette som mål å utvikle noen sterke samspillende økosystem for kunnskapsutvikling og verdiskaping.
Strategien bør inkludere tiltak for å bruke kunstig intelligens for samfunnsutvikling. For eksempel bør strategien foreslå tiltak for å realisere mulighetene som fagfeltet gir for utvikling av offentlig sektor.
8. En nasjonal strategi for kunstig intelligens bør ha tydelige politiske og etiske tiltak
En hoved-driver for strategien bør ikke bare være teknologisk fremgang, men menneskelig fremgang. Kunstig intelligens er ikke bare viktig for innovasjon, vekst og konkurranseevne, men også for hvordan vi vil arbeide og leve. Strategien er derfor ikke bare et næringspolitisk dokument, implisitt eller eksplisitt vil den adressere spørsmål om veien videre for vårt demokrati og våre kollektive preferanser. Strategien bør ta et bredt samfunnsmessig og etisk blikk og fremme en utvikling som plasserer mennesket i sentrum.
Det inkluderer at strategien ikke bare bør bidra til at Norge bedre kan dra nytte av mulighetene som teknologier fra fagfeltet kunstig intelligens gir, men også å takle utfordringer som følger med teknologiene.
Kunstig intelligens gir mulighet for systemer som kan gi avanserte råd til mennesker, systemer som har stor grad av automatisering og autonomi, og systemer som kan fremstå som mennesker. Strategien bør vise hvordan vi skal utvikle etiske retningslinjer for bruken av kunstig intelligens i Norge. (Samtidig bør strategien unngå diskusjoner om maskiner med generell intelligens eller selvbevissthet. Dette er ikke aktuelle problemstillinger, og vil kanskje aldri bli det.)
9. En nasjonal strategi for kunstig intelligens bør tydelig plassere seg i en internasjonal kontekst
Siden Norge er et lite land med for få ressurser til å gå helt sin egen vei, bør strategien knytte norsk forskning og innovasjon opp til internasjonalt samarbeid. Spesielt bør strategien knytte Norge tett opp til de nasjonale strategiene for kunstig intelligens i Europa og EU-kommisjonens strategi og investeringsprogrammer.
Enkelte teknologier, som for eksempel ilden, klokken, radioen, telegrafen, forbrenningsmotoren og datamaskinen, har sterkt påvirket vårt verdensbilde, hvordan vi oppfatter virkeligheten, og derfor hva vi tror og mener. Teknologiene fra fagfeltet kunstig intelligens vil regnes blant disse.
I fjor, da Frankrikes president Emmanuel Macron lanserte landets kunstig intelligens-strategi, var han tydelig på at kunstig intelligens ikke bare er en teknologisk revolusjon, men en politisk. Når du ser på kunstig intelligens i dag, og spesielt utviklingen av kommersielle systemer, er de to lederne USA og Kina. Designvalgene i mye av forskningen og til disse systemene omhandler kollektive verdier. I USA, hvor utviklingen helt er drevet av privat sektor, er disse valgene private, mens i Kina tas de i et politisk system drevet av en regjering hvis prinsipper og verdier ikke er våre. Skal teknologiene og applikasjonene vi tar i bruk reflektere Europeiske verdier, arbeidslivskultur, samfunnsstrukturer, sosialpolitikk, og arbeidsrelasjoner, må Europa skape dem selv.
Ifølge Macron bør Europeiske verdier bidra til å forme utviklingen av faget. Dersom Norge er enig med Macron, bør den norske strategien beskrive hvordan Norge vil bistå med å posisjonere Europa i den globale utviklingen.
10. En nasjonal strategi bør være ambisiøs
De ulike strategiene for kunstige intelligens rundt i verden er ambisiøse, både i tone, mål og tiltak. Også Norges strategi bør være ambisiøs – det er liten hensikt i å bruke mye energi på å lage en ubetydelig plan, og området er viktig og samfunnstransformerende.
Hvis vi tar noen eksempler fra andres strategier og skalerer dem etter folketall til tilsvarende tiltak eller mål i Norge, får vi noen eksempler på hva en norsk strategi kan inneholde. Storbritannia skal øke antall ph.d.-studenter i kunstig intelligens til 2 000 innen 2025, det tilsvarer 160 stipendiatstillinger dedikert til kunstig intelligens i Norge. Følger vi Storbritannia på andre tiltak, bør vi hente inn 160 eksperter til Norge gjennom et spesielt visa- og støtteprogram. Da president Macron presenterte den i fjor, annonserte han at Frankrike vil finansiere utvikling av kunstig intelligens med 1,5 milliarder Euro over de neste fire årene, hvorav 700 millioner Euro skal gå til forskning og 400 millioner Euro til industriprosjekter. Dette tilsvarer en finansiering i Norge på 300 millioner kroner i året over fire år, hvor 140 millioner kroner i året går til forskning og 80 millioner kroner går til industriprosjekter.
Storbritannia har som mål å mobilisere 7,8 milliarder Euro i venture-kapital over de neste ti årene, noe som tilsvarer 600 millioner kroner per år i Norge over den samme perioden. EU-kommisjonens mål er at landene i EU skal nå et finansieringsnivå for forskning og innovasjon fra private og det offentlige, på 20 milliarder Euro i året fra 2020, hvor kommisjonens direkte bidrag skal være 1,5 milliarder Euro i året. Det tilsvarer 2 milliarder kroner i offentlig og privat finansiering i året i Norge og 150 millioner kroner i året i forsknings- og innovasjonsfinansiering fra norske myndigheter. Kinas strategi tilhører et annet univers, den setter som mål at landet innen 2030 at skal ha en industri innen kunstig intelligens på 1 trillion RMB og relatert industri på 10 trillioner RMB, som etter norske forhold blir henholdsvis 5 og 50 milliarder kroner.
Ellers har flere av landene planer om å finansiere nettverk av forskningsinstitutter innen kunstig intelligens, og Storbritannia ønsker å etablere et «Office for Artificial Intelligence» som skal utvikle og følge opp strategien.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Studenter ønsker vektere på lesesalen
Et studentutvalg på Universitetet i Bergen(UiB) ber studentene signere en underskriftskampanje for å få vektere på campus.
I flere år har det vært trangt om plassen på lesesalene til UiB, blant annet fordi studenter fra andre læresteder benytter seg av plassen.
Nå ønsker Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet på UiB at vektere skal gjøre ID-sjekk i eksamensperioden, skriver studentavisa Studvest. De oppfordret studenter til å skrive under på en underskriftskampanje denne uken.
– For å understreke hvor stort ønsket er blant studentene ønsker vi å sette i gang en underskriftskampanje! Vi håper at dere er med å støtte oss i denne saken, skriver studentutvalget i meldingen.
Fakultetet sier de er kjent med plassmangelen, og at de er opptatt av å sikre studentene et godt læringsmiljø.
Sender forskrift for fagskoler på høring
Kunnskapsdepartementet sender et forslag til ny fagskoleforskrift på høring, melder de i en pressemelding.
I dag må fagskolene forholde seg til to forskrifter. Den ene er fagskoleforskriften, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og den andre er Fagskoletilsynsforskriften, fastsatt av Nokut.
Forskriftene har delvis overlappende regler om akkreditering, tilsyn og kvalitetssikring. Ved å slå sammen disse to forskriftene vil departementet gjøre det enklere å finne fram i regelverket.
Forslaget inneholder strukturelle og språklige endringer, og det er laget en ny kapittelinndeling. I tillegg foreslår departementet å oppdatere reglene om læringsmiljø, for å synliggjøre at læringsmiljø omfatter alle forhold som påvirker studentenes mulgihet for å tillegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentene sin fysiske og psykososiale helse.
Fristen for høringsinnspill er 17. juli 2026.
Uppsala universitet: «Manglar ein milliard»
Lågare rammeløyvingar per student, høg husleige og krav om avkastning har medverka til at Uppsala Universitet i Sverige manglar over ein milliard svenske kroner for å halde nivået på utdanninga oppe.
— Alt vi gjer akkurat no påverkar kvaliteten, og det uroar meg djupt, seier Anders Hagfeldt, rektor ved universitetet, melder SVT.
Tala er basert på Uppsala universitet sine eigne utrekningar.
— Om ein samanliknar med dei nivåa universitetet låg på i 1994, så har vi i dag eit tap på over ein milliard kroner, seier Hagfeldt.
Ein rapport frå Sveriges universitetslärare och forskarar (SULF) frå 2024 viser at løyvinga per student ved svenske universitet har minka med kring ein tredel dei siste 30 åra.
Samtidig har husleigene Uppsala universitet betalar auka dei siste åra. Grunnen er at Akademiska Hus og andre huseigarar må tilpasse leigeprisane etter marknaden, i tillegg til at dei krev avkastning.
Utgiftene har gått opp og inntektene ned. No er nivået på eit kritisk lågt nivå før det går utover utdanningskvaliteten, meiner Uppsala universitet. David Naylor/Uppsala universitet Manglar pengar. Legg ned høgskule
Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.
Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.
Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.
404 nye studentboliger på Kringsjå
Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.
– Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.
De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.
Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.
I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.
Fra venstre: Jan Hjelle Husbanken, Andreas Eskelund, Stian Garberg og Eilif Tanberg i SiO, Fredrik Martinsen, Thomas Børthus og Jan Erling Grav i Ove Skår på byggeplassen på Kringsjå studentby. Thorstein Diesen Professor i teknologi vinner USN-prisen for 2025
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.
– Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.
USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.
Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.
Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.
Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Store norske leksikon bekymret for feilinformasjon fra KI
En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.
Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).
Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.
— Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding
I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.
Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.
— Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.
Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon, bekymrer seg for at KI-sammendrag på Google inneholder feilinformasjon. Ketil Blom Haugstulen Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +
Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.
Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.
I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.
Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.
Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling. colorbox
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!