Professor Hoel: Nå bør alarmen ved Høgskulen på Vestlandet gå

11 av studieprogrammene ved Høgskulen på Vestlandet har fylt opp mindre enn 60 prosent av de planlagte studieplassene ved studiestart. Sju av programmene befinner seg i Haugesund og på Stord.

Samtlige studiesteder ved Høgskulen på Vestlandet, med unntak av Bergen, sliter med å få nok studenter til sine program.

Verst er det i Førde der man bare har studenter til 70,9 prosent av de planlagte studieplassene.

Litt bedre er det på Stord med 76 prosent dekning, i Sogndal er det 86,9 prosent, mens i Haugesund har de studenter til 93,9 prosent av de planlagte studieplassene.

Bare i Bergen er det totalt sett en ørliten overbooking, med 101,4 prosent oppmøtte studenter per 15. august.

Sak i styremøtet til HVL

Det ble i forrige uke fremmet en sak om situasjonen på styremøtet til HVL.

— I skrivende stund ligger det fortsatt en god del studier på «Ledige studieplasser», og tallene endrer seg daglig. Erfaringsmessig er det også en del studenter som i ukene fremover trekker seg, heter det videre i styrepapirene.

I styrepapirene trekker man fram at man ser variasjoner ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI).

De fleste profiler ved grunnskolelærerutdanningen i Bergen fyller opp studieplassene sine, men vi ser at det spesielt ved studiestedene Stord og Sogndal er for få studenter til utdanningen for 1.- 7.trinn, heter det i papirene.

Varierende er det også for idrettsstudiene, med lave tall for Idrett, fysisk aktivitet og helse mens Idrett og kroppsøving og Friluftsliv har god dekning, heter det videre.

Hoel: — Nå bør alarmen gå

Oddmund Løkensgard Hoel er professor på Institutt for samfunnsvitenskap på HVL, studiested Sogndal.

Han presiserer at han ikke har hatt anledning til å sette seg inn i tallmaterialet som ligger til grunn for den statistikken Khrono presenterer. Han trekker også fram at årsaken til at noen utdanningsprogram går bra og noen dårlig med tanke på studentoppmøte er svært varierte. Noe av utviklingen henger sammen med årsaker som er utenfor høgskolens kontroll.

— Samtidig ser vi at fusjonen og konsekvensen av denne også er relevant som en av flere forklaringer. Og vi ser av tallene at det ikke går like bra på studiestedene rundt omkring som det da gjør i Bergen. Fusjonsplattformen var klinkende klar: Alle studiestedene skulle komme styrket ut av fusjonen, sier Hoel.

Han trekker fram at HVL-ledelsen har presisert at man må slutte å snakke så mye geografi, og snakke mer om fag, studieretninger og fakultet.

— En stor bekymring før fusjonen var om hvert enkelt studiested ville få like gode muligheter til å profilere seg når profilerings- og rekrutteringsarbeidet ble sentralisert. Det er noe som nå må evalueres grundig av HVL-ledelsen, sier Hoel og legger til:

— Og tallene her er veldig tydelige. Det er noen av oss som har vært usikre på om alle campusene har blitt styrket etter fusjonen. Disse tallene viser at en slik styrking ikke har vært tilfelle, og alarmen bør nå gå hos ledelsen.

— Man må ta skikkelig tak i dette materialet, lage en analyse og sørge for at intensjonen med fusjonen følges opp, fortsetter han.

— Jeg er bekymret for om utviklingen faktisk går i feil retning. Vi må få en analyse og en plan slik at Høgskulen på Vestlandet aktivt styrker alle studiestedene sine. Denne saken må langt høyere på dagsorden, legger Hoel til.

Mest bekymra for grunnskolelærerutdanningene

Prorektor for utdanning på HVL, Bjørg Kristin Selvik, orienterte høgskolestyret om tallene torsdag.

Selvik understreker at disse tallene er foreløpige tall, og det kan både komme til flere studenter og falle fra noen, før fristen for å betale semesteravgift går ut i september.

Selvik understreker at HVL følger den nasjonale trenden med at man må sende langt flere tilbud enn det man kan forvente vil møte opp ved studiestart.

Til styret trakk hun fram at hennes største bekymring er oppmøtet ved grunnskolelærerutdanningene 1-7, særlig på Stord og i Sogndal, men også på noen retninger i Bergen.

Hun trakk også fram at hun også ser med bekymring på noen av ingeniørutdanningene til HVL.

• Les også: De ansatte på HVL mener de har fått mindre medbestemmelse

Selvik: — Trenden startet før fusjonen

— Vi ser av tallene at det bare er i Bergen dere totalt sett klarer å fylle opp plassene. Er det slik at de andre studiestedene taper i etterkant av fusjonen?

— Jeg tror ikke bildet er så entydig, og trenden med lavt oppmøte på en del av studiene andre steder startet nok før fusjonen, sier Selvik.

Hun trekker fram et annet eksempel som er en etablering av en bachelor i datateknologi i Førde i fjor.

— Vi fikk gode tall på dette studiet i fjor og var spente på situasjonen i år, men den gode trenden fortsetter. Dette studiet er et eksempel på noe vi ikke hadde klart å få til uten fusjonen, understreker Selvik.

Hun legger også til at HVL-ledelsen har lagt stor vekt på å markedsføre alle studiestedene, og at man jobber med å finne fram til program og studium som kan trekke studenter på de ulike studiestedene.

— Friluftsliv og naturfagene er eksempelvis utdanninger i Sogndal som rekrutterer svært godt. Så tendensen er ikke entydig, og derfor er det nok ingen enkle svar på hvordan vi skal få flere studenter til alle studiestedene våre, sier Selvik.

Fretland: — Fortsatt i en fusjonsprosess

Jan Olav Fretland er dosent på Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking på Høgskulen på Vestlandet. Med tilhold på studiested Sogndal. Fretland er også kjent som fusjonsmotstanderen som vippet styret på Høgskulen i Sogn og Fjordane og sikret flertall med én stemmes overvekt for fusjon i 2016.

Fretland sier at han ikke er veldig overrasket over at oppmøtetallene ikke er så solide for de mindre studiestedene på HVL – ennå.

— På mange måter er vi fortsatt i en fusjonsprosess. Vi visste det ville bli litt uro, og det har tatt lengre tid enn antatt å utvikle organisasjonsmodell, og det har tatt lengre tid å ansette innenfor denne. I en slik situasjon er det kanskje ikke så rart at de mest sårbare stedene er litt forsiktige i sin adferd, og eksempelvis i hvert fall ikke tar inn for mange studenter, sier Fretland, når han kommenterer oppmøtetallene for de ulike studiestedene på HVL.

Nasjonal trend

Han viser til at noe av utviklingen man ser også er en del av en nasjonal trend. Det har i år vært generelt færre søkere og er sendt ut færre tilbud. Han trekker også fram at noen av fagene der man ser dårlig oppmøte handler om konjunkturer, som eksempelvis noen av ingeniørfagene.

— Ser vi til Ålesund og Gjøvik og deres fusjon med NTNU, så fikk Ålesund og Gjøvik en solid merkevare å koble seg på. Her på Vestlandet skal vi alle bygge opp en ny merkevare, Høgskulen på Vestlandet. Slikt tar tid det, legger Fretland til.

• Les også: Fusjonsmotstandar Fretland berga fusjon på Vestlandet

Han mener også at universitetssatsingen som en utfordring.

— Vi stiler mot å bli universitet i 2023. Jeg tror det kan bli positivt for de mindre studiestedene, men mens vi bygger oss opp mot dette blir det mye oppmerksomhet rettet mot forskning og utvikling av dette området, kanskje noe på bekostning av studentene og undervisning, og dermed denne type tall du her har sett på, sier Fretland.

• Les også: Rektor og styreleiar bløffa styret om fusjon