Krigen i Ukraina

Musikkstudenten som ble den forhatte snikskytteren

Azov-regimentets Katya Polishchuk ble kalt «lille fugl» for sangstemmen sin, den hun brukte for å holde moralen oppe for medsoldatene i tunnelene under stålverket Azovstal. Nå vet ingen hvor hun er.

En medsoldat tok denne videoen av Katya Polischchuk en av de siste dagene før Azovstal-soldatene overga seg.

Publisert Oppdatert

Det siste vi ser av Azov-regimentets «lille fugl» er en video som virker dagligdags. Hun ser sliten ut, oppgitt og nedtrykt, der hun fikler med lommeboka.

Ifølge teksten fra kontoen Azmilitary på det sosiale nettverket Telegram – en innbitt prorussisk konto som jevnlig publiserer propaganda fra russiske kilder – der videoen er publisert, er dette «sanger-snikskytteren Ekaterina fra Azovstal» som overgir seg.

Bare dager før sang hun kampsanger i kjelleren i et av byggene bak. Nå skal det bli helt stille fra 21-åringen.

Men hvem er den lille fuglen, sangeren Azov-regimentet og hele Ukraina så opp til i de siste dagene før Azovstal falt?

Ukrainske medier har fortalt historien hennes.

Ekaterina Polishchuk gikk rett over til musikkstudier etter 9. klasse, da ved Ternopil Solomiya Krushelnytska kunstfagskole, og hun spesialiserte seg som sanger. Ifølge tidligere lærere var hun en livlig og kreativ student, som deltok i flere oppsetninger og revyer.

Men hun var også opptatt av samfunnet rundt seg, og etter at prorussiske separatister tok over kontrollen over deler av Donbas-området i 2014, ble hun frivillig for den ukrainske nasjonalgarden, og et bilde viser henne sy kamuflasjenett til frontlinjene øst i Ukraina i 2020.

Videreutdanning, så Azov-regimentet

Men musikken var ikke nok, forteller den ukrainske avisa 20minut.

Polishchuk gikk ut av fagskolen i 2020, og i stedet for å fortsette på en lovende musikkarriere ble hun opptatt av menneskerettigheter. Nå gikk hun videre med nye studier som helsefagarbeider, for hun ville til fronten og hjelpe til som sanitetssoldat.

Det er her hun etter hvert verver seg til Azov-regimentet, ifølge en venninne uten å si fra til familien, og i 2021 drar hun til Donetsk. Når familien ringer, lyver hun og sier hun jobber på et sykehus.

Men veien fra sanitetssoldat til snikskytter har vist seg vanskelig å følge. Mens hun startet som sanitetssoldat, er hun avbildet flere ganger med en snikskytterrifle i hendene, som i videoen øverst i saken her, der hun synger en patriotisk sang med snikskytterrifla i hendene.

Men her må vi stoppe opp og ta noen forbehold. Polishchuk er framstilt som snikskytter, spesielt blant prorussiske kilder, og vi ser henne avbildet og på video med en snikskytterrifle i armene, men det er ingen som har hevdet at hun har skutt noen, selv om spesielt Azmilitary med skadefryd kan fortelle at hun skal stilles for retten.

Mengden desinformasjon og propaganda er enorm, på begge sider i krigen.

Beskylder ukrainske snikskyttere for drap på sivile

Fakta

Azov-regimentet

Azov-regimentet begynte som en av flere frivillige militser formet etter at prorussiske separatister tok over deler av regionene Donetsk og Luhansk øst i Ukraina. Militsen sprang ut fra Andriy Biletskijs gruppering Patriót Ukrayíny - Den ukrainske patriot - i 1999, og er blitt kritisert for rasistiske, fascistiske og nynazistiske sympatier, og gruppen har også vært delaktig i grunnleggelsen av det mer moderate, men fremdeles fremmedfiendtlige partiet Svoboda. I 2014, da konflikten øst i Ukraina tok til, ble Azov-regimentet tatt opp i Ukraina Nasjonalgarde, og ifølge Ukrainas president Vladimir Zelenskyy er regimentet ikke lenger politisk av natur, men en fullverdig del av landets militære styrker.

Kilder: Reuters/Den norske Helsingforskomité

Beskyldningene fra russerne om at ukrainske snikskyttere har skutt sivile på gata i Mariupol er også vanskelige å bekrefte eller avkrefte, selv om det finnes intervjuer med gjenværende Mariupol-boere som hevder det, og det finnes også rapporter om at kvinnelige snikskyttere opererer i Azov-regimentet.

Khrono har gjort et omfattende arbeid for å kartlegge de siste dagene i stålverket, og vi har funnet bruddstykker her og der. En video her, et bilde der. En post der hun maner til kamp. En post der hun svarer på ryktene om sin egen død, betydelig overdrevet. Bilder av en slags hverdag med medsoldatene.

Men 16. mai er det slutt. Den militære ledelsen beslutter å overgi seg til russerne, som har tatt Mariupol, og som omringer den siste lommen av motstand.

Sporene slutter

Det er her vi ser det foreløpig siste sikre livstegnet, 16. eller 17. mai, der hun fikler med lommeboka.

Stedet er geoverifisert til hovedveien utenfor stålverket, og her slutter de fleste spor. Vi ser et bilde fra det russiske nyhetsbyrået Tass som kan være Polishchuk, der hun sitter på en av bussene som frakter Azovstalsoldater ut av Mariupol, men avstanden er for stor til å være sikker.

78 av soldatene som ble hentet ut av Azovstal var kvinner, men likheten mellom Polishchuk og kvinnen på bildet er stor.

Faktisk Verifiserbar har gått over offentlige og mindre offentlige spor fra timene og dagene som følger, og har funnet fire steder der Azovstalsoldatene trolig befinner seg, tre fangeleirer og et sykehus.

Men er hun på et av disse fire stedene?

Khrono har vært i kontakt med internasjonale Røde Kors, som har registrert og fulgt opp Azovstalsoldatene. På grunn av strenge regler for nøytralitet vil de ikke uttale seg, verken om hvor soldatene holdes eller identiteten deres.P

Likevel.

To uker senere, tirsdag 31. mai, kommer en ny opplysning, i form av en tweet fra en som forteller at han er familiemedlem av Polishchuk. Han skriver at Katerynas mor har skrevet til Røde Kors for å få mer informasjon.

— De sier at hun lever, og at hun fortsatt har armer og bein i behold. Så blir kontakten brutt, skriver han.

Hva nå?

Azovstalsoldatenes skjebne er gjenstand for debatt i Russland, for mens Putin har sagt at fangene skal behandles i tråd med internasjonal lov, er det andre som tar til orde for at de fortjener dødsstraff, og at Azov-regimentet bør klassifiseres som terrororganisasjon.

Alt tyder på at hun sitter fengslet i én av tre fangeleirer, slik Faktisk Verifiserbar har fortalt i visualiseringen under.

Her finnes noen flere spor, bilder og videoer, der soldatene blir intervjuet om fengselsoppholdet.

Powered by Labrador CMS