Er med i kampen mot mobbing

Jeg er på plass i Arendal for å delta på mye av det som skjer under Arendalsuka. I dag skal jeg ønske velkommen til HiOAs eget arrangement der vi har invitert politikere, barneombudet, barn og unge, og folk fra praksisfeltet til debattmøte om mobbing. Derfor skrev jeg et innlegg i Agderposten, som sto på trykk i morges. I det innlegget skriver jeg:

Det er vondt at vi stadig rystes av historier om mobbing i skolen og på andre arenaer, og tallene på omfanget av mobbing er dystre. Mobbing rammer ikke bare det enkelte barn, men også skolemiljøer og lokalsamfunn. Det er et politisk ansvar å bekjempe mobbing, men mye av jobben må gjøres der barn og ungdom er.

Og hvem er det som er der sammen med dem? Det er de ulike yrkesgruppene som jobber i skolen, og med den yngste delen av befolkningen. Som rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er jeg stolt av at vi utdanner mange av kandidatene til disse yrkene. Det er de som skal være med på å løse de store mobbeutfordringene, og derfor hviler det et stort ansvar på oss som utdanningsinstitusjon. Vi må gi våre studenter det rette grunnlaget til å forebygge, møte og håndtere mobbing blant barn og unge. Det krever verktøy, dannelse og trening.

Så hvordan gjør vi det? Vi knytter sammen de to delene i det viktige samfunnsoppdraget vårt, utdanning og forskning. HiOA er blant institusjonene som forsker på oppvekstsvilkår for barn og unge, blant annet når det gjelder skolemiljø, relasjoner til venner og familie, helse og velferd. Ved HiOA har vi ved siden av forskningsmiljøer knyttet til utdanningene, instituttet NOVA som har landets fremste barne- og ungdomsforskningsmiljø. De driver prosjektet Ungdata, som foretar landsomfattende undersøkelser om oppvekstsvilkår. Denne kunnskapen er avgjørende for å sikre barns velferd, og bør brukes av lokale og sentrale beslutningstakere når de utformer politikk for barn og unge. Like viktig er det at andre forskningsmiljøer og utdanninger har tilgang til dataene i sitt arbeid. Dette er ett av mange eksempler på hvordan utdanning og forskning kan overlappe og utfylle hverandre.

Utdanningene som leder til et arbeidsliv der man møter barn og unge i hverdagen, skal være krevende, og er også teoretiske. Men aller viktigst er det at de er praksisnære, fordi studentene må vite hvilke utfordringer de vil møte i framtidig jobb som lærer eller barnehagelærer, sykepleier eller helsesøster, politi eller sosionom. For å nevne noen.

Ved HiOA har så godt som alle bachelorutdanningene praksis som deler av undervisningen. Det betyr at vi minsker praksissjokket. Studentene får teste hvordan det teoretiske kartet passer med terrenget i praksis. Så kommer de tilbake til studiestedet og kan utfordre medstudenter, lærere og kanskje noen vedtatte sannheter. Det er dannelse i praksis, og det krever mange ferdigheter. Opptaket til helse- og velferdsutdanningene våre i år har vært svært godt, og det gir meg tro på at vi får høyt kompetente studenter som mestrer de vanskelige balansegangene jeg skisserer.

HiOA har som landets tredje største utdannings- og forskningsinstitusjon ett viktig samfunnsoppdrag: utdanning og forskning. Men vi har også et samfunnsansvar. Dette ansvaret handler i stor grad om å sørge for at kunnskapen som utvikles innenfor vår kjernevirksomhet, kommer samfunnet til nytte og gode. Det gjør vi gjennom forskning og utdanning, som jeg har vært inne på, og gjennom å ta en rolle som en sentral aktør for formidling og debatt.

Vi skal formidle forskning til allmenheten, slik at næringslivet, borgerne og politikere kan dra nytte av den og ha innsyn i våre resultater. Og vi skal være arena for diskusjoner og deling. Ett eksempel på det er at vi inviterer til debattmøte om mobbing under Arendalsuka. Der samler vi sammen forskere, undervisere, politikere, arbeidstakere fra praksisfeltene, og ungdom. For når gode krefter og ulike perspektiver samles, da kan vi være med å gjøre en forskjell. Da skaper vi den bedre framtida som vi legger prestisje i å bidra til.

(Innlegget er også publisert i Agderposten og på rektors blogg).