Lederkandidat til NSO, Ida Austgulen, mener manglende tilbakemeldinger og vurderinger er en av hovedutfordringene i høyere utdanning. Foto: David Engmo

Studentvalg: Flere #metoo-tilfeller er uakseptabelt

Studentvalg. NSO-lederkandidat Ida Austgulen vil ikke lenger la debatten om intern organisering gå utover politikken i organisasjonen. Og hun mener manglende tilbakemeldinger og vurderinger er en av hovedutfordringene i høyere utdanning.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fakta

Ida Austgulen

Stiller til: Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Sitter: Som Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO.

Utdanning: Utdannet grunnskolelærer.

Institusjon: Høgskolen i Bergen (nå Høgskulen på Vestlandet).

Født: 1990.

Fra: Bergen.

Fakta

NSO-kandidater 2018:

Leder: Ida Austgulen

Leder: Kai Steffen Østensen

Leder: Marte Øien

Leder: ​Håkon Randgaard Mikalsen

Nestleder: Sunniva Braaten

Fag- og forskningspolitisk ansvarlig: Stein Olav Romslo

Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig: ​ingen

Velferds- og likestillingsansvarlig: ​Fam Karine Heer Aas

Internasjonalt ansvarlig: Jone Trovåg (gjenvalg)

Les om alle kandidatene her: Åtte kandidater har meldt seg

Fire kandidater har meldt seg til å ta over jobben til Mats J. Beldo som leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) fra 1. juli:

Hoved-prinsippet vårt er at høyere utdanning skal være gratis, men det er det ikke når det forventes tusenvis av kroner i pensum.

Ida Austgulen

Kai Steffen Østensen, Marte Øien, Håkon Randgaard Mikalsen og Ida Austgulen.

Austgulen (28) er utdannet grunnskolelærer fra tidligere Høgskolen i Bergen (nå Vestlandet) hvor hun også satt som politisk nestleder, hun har vært nestleder i Velferdstinget på Vestlandet og er nå fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Elsker det

Ida Austgulens viktigste studentpolitiske sak er en trygg studietid, inkludert gode økonomiske rammer:

— Det er kanskje noe idealistisk og visjonært, men det kanskje viktigste utdanningspolitiske virkemiddelet for en god utdanning er en trygg studietid, sier hun, og legger til at studenter har dårligere rettsvern enn andre grupper i samfunnet.

Hun vil bli leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) først og fremst fordi hun «elsker utdanningspolitikk». Hun har vært engasjert i studentsaken siden 2013 og har stadig blitt mer og mer engasjert, og brenner for å gjøre sektoren så bra som overhodet mulig.

— Høyere utdanning er i en omstillingsfase. Regjeringsplattformen trekker frem livslang læring, fokus på etter- og videreutdannig, noe jeg finner spennende og som jeg ønsker å jobbe videre med, sier hun.

Vil nedprioritere intern organisering

— Om du får bestemme, hva vil du nedprioritere i NSOs arbeid det neste året?

— Det er et utrolig vanskelig spørsmål, sier hun, men fortsetter:

— Jeg vil prioritere ned debatten om intern organisering. Jeg synes den har tatt stor plass i organisasjonen de siste årene og jeg mener vi har nådd et punkt der vi ikke kan fortsette å la det gå utover de politiske debattene vi ta. Dette har preget landsmøtene våre. Jeg vil ha fokus på å utnytte ressursene våre så godt som mulig, men det trenger ikke manifestere seg som en kontinuerlig intern debatt i organisasjonen.

Austgulen støtter for øvrig Studentkravet, NSOs statsbudsjettprioriteringer: Bygging av 3000 studentboliger årlig og en studiestøtte tilsvarende 1,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, over 11 måneder.

— Du støtter Studentkravet?

— Ja.

Flere #metoo-tilfeller er uakseptabelt

Ida Austgulen, som for øvrig sitter i Universitets- og høgskolerådets gruppe som skal arbeide med mobbing og seksuell trakassering gjennom NSO, synes det er godt å se at sektoren nå tar tak i metoo-problematikken, men forventer solide tiltak.

— Jeg vet det foregår mye godt arbeid lokalt og UHR skal utforme felles tiltak, noe som er veldig spennende å følge tett. Når det er sagt kan vi ikke tillate at det ikke blir satt inn tiltak. Vi kan ikke godta dette som en kultur og et holdningsproblem, sier hun, og fortsetter:

— Det er uakseptabelt å bevitne flere triste historier fra sektoren. Det vil ikke jeg tillate som leder av NSO.

Pensum står i veien for gratis utdanning

— Hvorfor er heltidsstudenten viktig?

— Vi ser at det er mange studenter som sitter i en vanskelig økonomiske situasjon, sier hun, og viser til en undersøkelse som i fjor viste at 31 prosent bruker forbrukslån til å finansiere husleie, mat og helseugifter.

Austgulen mener at det er helt nødvendig å investere i studentene for å gi muligheten til å utvikle seg faglig og personlig, og bruke sitt fulle potensial i studietiden.

— Hva tenker du om gratis pensum?

— Jeg tenker at vi har veldig mange muligheter til å kunne gjøre pensum gratis og tilgjengelig i dag. Hovedprinsippet vårt er at høyere utdanning skal være gratis, men det er det ikke når det forventes tusenvis av kroner i pensum. Og institusjonene burde være flinkere til å ta i bruk det som eksempelvis ligger i Kopinor-avtalen, sier hun, og legger til at det er noe hun mener institusjonene skal ta regningen for.

​If it ain't broke, don't fix it.

Austgulen er personlig i mot foretaksmodellen for høyere utdanningssektor.

For det første er det prøvd ut i for eksempel Finland, og vi har sett at det vil gå utover studentenes representasjon i styret, og dermed studentenes medvirkning.

Videre er hun veldig skeptisk til å fjerne hovedansvaret for høyere utdanning fra det offentlige som et virkemiddel for mer uavhengige institusjoner.

— Uavhengigheten er fra før ivaretatt gjennom autonomien som institusjonene har i dag. Vi kan ikke godta at staten fraskriver seg dette ansvaret. Modellen i dag fungerer bra. If it ain't broke, don't fix it, sier hun.

Automatisk begrunnelse helt topp

Bergenseren tror automatisk begrunnelse på eksamen kan bidra til høyere læringsutbytte for studentene.

— Det synes jeg er helt topp! Nå bruker studentene gjerne tre måneder til å undervises og lese og lære, og så blir man vurdert på 4 timer i slutten av semesteret.

Hun mener den tradisjonelle eksamenen ikke nødvendigvis er en dårlig måte å vurdere kompetanse på, men mener vurdering også må gjøres underveis. Austgulen tror ikke at man klarer å vurdere helheten av faglig kompetanse basert på en skoleeksamen.

— Som lærer vet jeg hvor mye tilbakemelding og vurdering har å si for læringsutbyttet. Dette er en av hovedutfordringene i høyere utdanning nå og automatisk begrunnelse kan gi et høyere læringsutbytte for studentene.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS