Rektor Johann Roppen seier han ikkje tvilar på dei subjektive opplevingane einskildpersonar rapporterer om. Men han er kritisk til Forskarforbundet sitt brev, som starta faktaundersøkingssaka. Foto: Øystein Torheim

Rektor Roppen angrar ikkje

Faktaundersøking: — Tilsette må slutta med å spreia påstandar om brot på arbeidsmiljølova, heiter det i styresaka ved Høgskulen i Volda. Rektor Johann Roppen angrar ikkje.

Hilde Kristin Strand
Hilde Kristin Strand tekst: Hilde Kristin Strand Hilde Kristin Strand
Torkjell Trædal
Torkjell Trædal Tekst: Torkjell Trædal Torkjell Trædal
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Ein viktig konsekvens av rapporten er at tilsette må slutte med å spreie påstandar om brot på arbeidsmiljølova for forhold som har vorte avviste i rapporten. Det kan faktisk i seg sjølv vere eit brot på arbeidsmiljøloven å spreie påstandar som det ikkje er dekning for, og bidreg ikkje til eit godt arbeidsmiljø – faktisk tvert i mot».

Det heiter det i saka styret ved Høgskulen i Volda handsama hausten 2017. Konklusjonen var at styret sa seg samde i at det ikkje hadde vorte påvist brot på arbeidsmiljølova, og at høgskuledirektøren skulle følgja saka opp på vanleg måte for personalsaker.

Les saken: Ansatte i Volda ble beskyldt for å fantasere fram konflikter. Flere av forholdene de klaget på ble aldri undersøkt.

Rektor Johann Roppen seier at brevet frå Forskerforbundet, som starta saka Khrono i dag skriv om, kom veldig overraskande på han.

— Men det er ganske harde ord i desse styrepapira?

— Etter styrehandsaminga formidla eg ei munnleg tilbakemelding til det dåverande styret i Forskerforbundet med det same innhaldet som står i desse styrepapira. Og eg skal ikkje springa frå formuleringane i styresaka, seier Roppen.

Det er viktig å understreka at eg ikkje tvilar på dei subjektive opplevingane enkeltpersonar har rapportert om.

Johann Roppen

— Det er viktig å understreka at eg ikkje tvilar på dei subjektive opplevingane enkeltpersonar har rapportert om, seier han.

Opplevde plikt til handling

Dei tre ansatte er kritiske til faktaundersøkinga som er gjennomført ved Høgskulen i Volda. Roppen seier at ein ikkje hadde noko anna val enn å få ei ekstern gransking sidan mellom andre dåverande høgskuledirektør var ein av dei som var nemnd i brevet frå fagforeininga. Han viser til at Forskerforbundet i sitt brev bad om ei ekstern gransking.

— I brevet kom det fram påstandar om trakassering. Det opplevde me at utløyste ei handlingsplikt. Sidan direktøren var nemnt i brevet, hamna saka på mitt bord, seier Roppen.

I brevet frå fagforeininga vert det vist til ei undersøking bedriftshelsetenesta gjennomførte i 2006. Det vert òg vist til at arbeidsmiljø- og klimaundersøkinga (ARK) som vart gjennomført i 2015. Den viste dårlegare skår for fellesadministrasjonen enn for resten av høgskulen. Resultata hadde betra seg då undersøkinga vart gjennomført på nytt i 2018.

— Korleis har de følgt opp ARK-undersøkinga?

— Det er det personalkontoret og dei tilsette på dei aktuelle kontora som har gjort, så eg kan ikkje seia noko om kva konkret som er gjort, seier Roppen.

— Kva var viktigast; å undersøka om arbeidsmiljølova var broten eller å gjera noko generelt med arbeidsmiljøet?

— Me håpa på begge delar. Men det var punktet om trakassering som utløyste handlingsplikt, seier Roppen.

Han seier at det er vanskeleg å arbeida med arbeidsmiljøet når påstandar om trakassering heng i lufta og ei omfattande undersøking går over eit halvt år.

— Arbeidsmiljøet må me arbeida med kvar einaste dag på same måte som alle andre organisasjonar. Det har me gjort både før og etter at brevet frå Forskerforbundet kom. Ein viktig måte å måla status i arbeidet på er resultata frå arbeidsmiljøundersøkinga Ark, seier Roppen.

Tre leverandørar

Roppen seier at då saka første gong vart handsama i styret, var det få dagar etter at brevet frå Forskerforbundet hadde kome. Den gongen fatta ikkje styret noko vedtak, men det vart sagt at rektor og styreleiar Roppen skulle ta tak i saka. På neste styremøte vart det gjort eit formelt vedtak om dette og dessutan sett av midlar til ei faktaundersøking. Det vart laga eit anbod, og Tinia var ein av tre leverandørar som leverte anbod.

— Fekk de undersøkt det de ønska?

— Det kritiske var påstandane om trakassering. Det vart gjennomført ei undersøking med kontradiksjon, og det vart laga tre omfattande rapportar som kvar er på mange sider. Svært mange tilsette har vorte intervjua og det har også vorte lagt fram skriftleg materiale. Det høgskulen bad om at skulle gjennomførast, er gjennomført.

— Er du nøgd med kvaliteten?

— Det er første gong høgskulen nyttar ei slik faktaundersøking med eit slikt omfang frå ein ekstern leverandør. Sidan brevet knytte både personaldirektør, bedriftshelseteneste og hovudverneombod til saka, vart me tvinga til å ta saka ut av huset – me hadde ikkje så mykje val, seier Roppen.

Det høgskulen bad om at skulle gjennomførast, er gjennomført.

Johann Roppen

Han seier at han registerer at det er usemje om einskilde formelle sider ved gjennomføringa.

— Men eg klarer ikkje å sjå at det ville gitt eit heilt anna resultat om ein hadde gjennomført undersøkinga på ein litt annan måte.

Ville sendt brev i retur

Rektor Roppen seier at dersom han hadde fått det same brevet i dag, hadde han sendt det i retur.

— Eg ville oppmoda fagforeininga til å seia til enkeltmedlemmene at dei kan nytta dei kanalane som finst for å seia ifrå, seier Roppen.

I samband med rapporten om trakassering og mobbing i akademia har høgskulen laga ei oversikt over aktuelle varslingskanalar.

Roppen understrekar at faktaundersøkingssaka har vore krevjande for alle dei involverte.

— Eg håpar og trur at alle har lært noko.

— Kva skil denne saka frå saka ved Avdeling for mediefag, der dekanen no er omplassert?

— Tala frå ARK-undersøkinga var mykje verre for Avdeling for mediefag i 2018 enn kva som var tilfelle for fellesadministrasjonen i 2015. I tillegg var ARK-undersøkinga ny for oss då, så me måtte læra den å kjenna. Før dette brevet frå Forskerforbundet kom, hadde me ikkje fått klager på det generelle arbeidsmiljøet i fellesadministrasjonen, seier Roppen.

— Kjem Høgskulen i Volda til å velja Tinia igjen dersom de skal ha ei ny faktaundersøking?

— Denne gongen var det dei og to andre som leverte tilbod. Om me vel dei for framtida kjem an på kva tilbod dei leverer.

Oppmodar om å legga saka bak seg

Johann Roppen har fått sitatsjekk på denne saka. Han ønskjer å legga til følgende:

«Saka starta i 2017 og vart avslutta i 2018, utan at det vart konstatert brot på arbeidsmiljøloven. Det er viktig å legge ting bak seg og å gå vidare. Det er svært viktig for meg å få fram at eit godt arbeidsmiljø er noko som blir skapt i det daglege arbeidet og difor må jobbast med heile tida. Kvar einskild leiar og tilsett har eit ansvar for å medverke til det. Arbeidsmiljøkartlegginga ARK 2018 tyder ikkje på at dei tilsette i fellesadministrasjonen opplever spesielle utfordringar i arbeidsmiljøet», skriv han i ein e-post til Khrono.

johann roppen tinia faktaundersøkelse arbeidsmiljø nyheter volda
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Skal drøfta høgare løn med direktøren

    Hilde Kristin Strand

    Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

    Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

    Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.

  • Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

    Njord V. Svendsen

    Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

    «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

    «Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.

    – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

    Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

    Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

    Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

    Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

  • Kan miste retten til å drive fagskole

    Joar Hystad

    Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

    Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

    Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

    Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

    Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

    Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.

  • Disse to får Fridtjof Nansens belønning

    Joar Hystad

    Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

    Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

    Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

    I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

    — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

    Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

    Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

    Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

    Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

  • Jusstudent vant klimapris

    Joar Hystad

    Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.

    I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.

    Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.

    — Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.

    — Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.

    Les hele begrunnelsen her.

    Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.

    Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).

    Gina Gylver.

  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

    Lotta Edholm står i mørk dress med grønt skjerf foran en grå bakgrunn.
    Statsråd Lotta Edholm.

  • Stenger universitet for å spare energi

    Njord V. Svendsen

    Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.

    Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.

    – Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.

    Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.

    Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.

    Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.

    Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.

  • Nord med nytt ph.d.-program

    Njord V. Svendsen

    Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.

    Tre personer står på en havnepromenade med båter og høyhus bak dem
    Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.)

    – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).

    Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.

    Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.

Powered by Labrador CMS