Ansatte i Volda beskyldt for å fantasere fram konflikter. Men flere av forholdene de sa ifra om, ble aldri undersøkt.
Berte Kanutte-bygget, der administrasjonen ved Høgskulen i Volda holder til. Foto: Øystein TorheimØystein Torheim
Faktaundersøkelse. Tre ansatte som klaget på arbeidsmiljøet, fikk passet sitt påskrevet av både konsulentene som undersøkte klagene og ledelsen ved Høgskulen i Volda. I ettertid reagerer de mot måten de ble behandlet på, men høgskoleledelsen mener de ikke hadde noe valg.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Til styreleder, høgskulestyret HVO» står det øverst på et brev som sendes ved Høgskulen i Volda 6. mars 2017.
Under tittelen «Melding om uforsvarlig arbeidsmiljø i Fellesadministrasjonen ved Høgskulen i Volda», beskriver de tillitsvalgte i styret for Forskerforbundet ved høgskolen at de har mottatt en rekke henvendelser om dårlig arbeidsmiljø. De ansatte savner tiltak og opplever liten vilje fra både daværende høgskoledirektør og daværende personaldirektør når det kommer til å rydde opp.
Men i brevet fra fagforeningen ble det nevnt fire ledere, det ble sagt at bedriftshelsetjenesten ikke hadde tillit og at man mente at hovedverneombudet ikke hadde gjort jobben sin. Da ble saken tvunget ut av huset, vi hadde ikke så mye valg,
Johann Roppen
Over to sider lister de tillitsvalgte opp de ansattes opplevelser av ledelsen og arbeidsmiljøet ved Fellesadministrasjonen som helhet, og spesielt ved tre enheter i Fellesadministrasjonen.
Brevet fra Forskerforbundet er starten på det som var tenkt som et forsøk på å løse opp i et påstått dårlig arbeidsmiljø i administrasjonen ved Høgskulen i Volda — et forsøk som ender opp i en faktaundersøkelse og tre rapporter som ikke kommer til å handel om arbeidsmiljøet, men tre enkeltansatte. I ettertid får de ansatte som varslet refs av nåværende ledelse ved høgskolen for å spre påstander. Ledelsen ber også Forskerforbundet om ikke å stille seg bak slike omfattende varsler uten å legge fram konkrete navn og hendelser.
To år etter at rapportene fra faktaundersøkelsen ble levert, er de ansatte som ble gjenstand for undersøkelsen fortsatt merket av det som skjedde og kritiske til prosessen de ble involvert i. De vil advare mot faktaundersøkelsen som metode og konsulentene som gjennomførte den.
Styret ville ikke gå i samme felle igjen
Den pågående arbeidsmiljøkonflikten på Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda, konflikten som har dreid seg om og medført omplassering av dekan Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, er altså ikke den eneste konflikten som har preget høgskolen i seinere tid.
I august sa rektor Johann Roppen til Khrono at han så med redsel til NTNU, der det har tatt for lang tid å gripe inn i en pågående konflikt ved Institutt for historiske studier.
Men da Rotevatn-saken kom opp for styret ved Høgskulen i Volda i starten av mai i år, krevde styremedlem og professor ved Institutt for sosialfag på høgskolen, Tor-Johan Ekeland, at styreleder og rektor Johann Roppen skulle gi styret mer informasjon om Rotevatn-saken. Bakgrunnen for kravet var at Høgskulen i Volda selv hadde erfaring med konflikter som hadde fått pågå for lenge uten at styret ble involvert og informert.
Konflikten og saken han siktet til, er nettopp saken i Fellesadministrasjonen fra 2017, som Khrono nå har fått innsyn i.
Tok opp forhold som gikk over flere år
I brevet Forskerforbundet sendte i mars 2017, kommer det fram at flere ansatte, både i administrasjonen og ved høgskolen ellers, også har sagt ifra om den tidligere personaldirektørens «framferd». De beskriver et kritikkverdig arbeidsmiljø i Studieadministrasjonen som blant annet ble påvist i en arbeidsmiljøundersøkelse så langt tilbake som i 2006.
Opplevelser av dårlig arbeidsmiljø strakk seg etter Forskerforbundets oppfatning altså 11 år tilbake i tid, angivelig uten at noen hadde grepet inn, da brevet ble sendt for to og et halvt år siden.
Det trekkes fram at de tre enhetene i 2015 scorer dårlig på ledelse i en arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse (ARK-undersøkelse). Den samme undersøkelsen viser også dårligere score når det gjelder det sosiale klimaet og personalkonflikter i Studieadministrasjonen, som er en av de tre enhetene, enn ved høgskolen generelt.
I brevet som Forskerforbundets styre i Volda har satt sitt navn på, på den tiden med leder Ralph Meier og hovedtillitsvalgt Tor Arne Haugen i spissen, stiller styret spørsmål ved om arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø er fulgt. De er skeptiske til at ledere i Fellesadministrasjonen selv skal følge opp meldinger om arbeidsmiljø og resultatene fra ARK-undersøkelsen der de selv kommer dårlig ut, og ber om at det i stedet gjennomføres en uavhengig undersøkelse av arbeidsforholdene i Fellesadministrasjonen.
Høgskulen i Volda sørger etter hvert for en undersøkelse. Men den tar en annen dreining enn flere involverte trodde på forhånd.
Hyret inn ekstern gransker-duo
I oktober 2019 er det over to år siden styret ved Høgskolen i Volda konkluderte i saken, etter at de mottok faktaundersøkelsen som endte med å frikjenne lederne som fikk kritikk.
«Høgskulestyret er samd i konklusjonen om at det ikkje har vorte påvist brot på arbeidsmiljøloven. Høgskulestyret har full tillit til dei påklaga leiarane», heter det i en styresak fra 26. september 2017.
Konklusjonen styret viser til, er konklusjonen som er kommet etter at Høgskulen i Volda våren og sommeren 2017 hyrer inn selskapet Tinia AS for å undersøke arbeidsmiljøet. De utfører en faktaundersøkelse, en type undersøkelse av arbeidskonflikter som Khrono har omtalt flere ganger og som benyttes ved flere høgskoler og universiteter.
Ettersom Forskerforbundets bekymringsmelding inneholder påstander om «trakassering» og et dårlig psykososialt arbeidsmiljø, plikter arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven å undersøke saken nærmere.
Rektor Johann Roppen mener han ikke hadde noe annet valg enn å sette i gang en ekstern undersøkelse, ettersom direktøren var nevnt i Forskerforbundets klage og det ble gitt uttrykk for at bedriftshelsetjeneste og hovedverneombud ikke hadde tillit.
Derfor engasjerer han Tinia og de to konsulentene Anne Cathrine Eidissen og Olve Kristoffer Steinset, som er sertifiserte faktaundersøkere av selskapet Arbeidsmiljøspesialistene,som Khrono tidligere har omtalt.
Saksbehandler, rektor og styreleder: Johann Roppen er rektor og styreleder ved Høgskulen i Volda. Han opptrådte også som saksbehandler av faktaundersøkelsene i 2017. Foto: Øystein Torheim
Krevde at enkeltpersoner sto fram med navn
Roppen sier til Khrono at saken ville stoppet opp dersom det ikke kom presiseringer av hva trakasseringen innebar. Bekymringsmeldingen fra Forskerforbundet var ikke nok.
— Jeg tok først kontakt med Forskerforbundet med spørsmål om vi kunne få en presisering om hva påstandene om trakassering handlet om. Denne kom ikke, sier Roppen.
I mandatetTinia får av rektor Roppen, etterspørres derfor individuelle klager.
«Målet med forundersøkinga er å avdekke om det ligg føre konkrete klager frå ein eller fleire tilsette på eige psykososialt arbeidsmiljø. Slik klage vil danne grunnlag for ei faktaundersøking. Skulle forundersøkinga avdekke av det ikkje føreligg konkret klage på eige arbeidsmiljø, vil grunnlage for faktaundersøkinga falle bort», heter det i mandatet.
Men vi følte ikke at undersøkelsen ble noen suksess eller at det ble bedre for de som følte seg urettferdig behandlet.
Ralph Meier
Til slutt klager tre ansatte på arbeidsmiljøet. De sender inn klager under eget navn, men de synes i ettertid at veien dit var problematisk og at det ble lagt press på dem for at de skulle sende inn sine klager.
— Tinia sa, etter en forundersøkelse, at alt ville bli lagt i en skuff dersom ingen klaget. Jeg syntes det var rart at de pressa folk. Jeg har aldri vært borti slikt før, sier en av de tre ansatte som klaget.
Khrono har sett e-poster Tinia har sendt til de involverte, når fristen for å klage nærmet seg, der de tre ansatte blir minnet om at de må sende inn skriftlig, individuell klage og lage tidslinje over eget arbeidsforhold.
Enkeltansatte ble parter i saken
De tre ansatte velger å stå fram for faktagranskerne og høgskolens ledelse for å få belyst saken, ved å sende inn sine klager. De forklarer til Khrono at de gjorde det for å få forbedret arbeidsmiljøet etter mange år.
Khrono har lest klagene fra to av de tre ansatte. I tillegg til å bekrefte det Forskerforbundet har tatt opp i sin generelle bekymringsmelding og å løfte fram det de har opplevd personlig, sier de blant annet ifra om det de mener er feil ved lønnsfastsettelse, manglende oppfølging av kritikkverdige forhold påpekt av verne- og HMS-apparatet, og manglende medvirkning.
I et nytt tilleggsmandatdreier nå undersøkelsene seg inn mot de enkelte ansatte, til tross for at Forskerforbundets første bekymringsmelding gjaldt arbeidsmiljøet generelt og ikke enkeltansatte. Rektor Roppen lister i tilleggsmandatet opp seks navn, de tre ansatte som valgte å stå fram med klage samt tre ledere, studiedirektøren, daværende personaldirektør og daværende høgskoledirektør, som regnes som «påklaget». Det er disse som nå «defineres som parter i saken», skriver rektoren i mandatet.
Det er Roppen selv som håndterer saken, ettersom høgskoledirektør og personaldirektør selv er påklaget.
— Direktøren ble nevnt i den breie klagen fra Forskerforbundet. Dersom han ikke hadde vært det, hadde det vært han som håndterte saken. Men i brevet fra fagforeningen ble det nevnt fire ledere, det ble sagt at bedriftshelsetjenesten ikke hadde tillit og at man mente at hovedverneombudet ikke hadde gjort jobben sin. Da ble saken tvunget ut av huset, vi hadde ikke så mye valg, sier Roppen.
Gjennom sommeren er partene inne til nye intervjuer, som munner ut i tre rapporter på totalt rundt 100 sider. Det lages én rapport for hver av de tre ansatte.
Vil ikke undersøke flere forhold
Rapportene som kommer, ender med å ikke undersøke flere av forholdene som tas opp både i Forskerforbundets bekymringsmelding og i de tre individuelle klagene.
Lønnsforhandlinger, ansettelsesprosesser, medvirkning og karriereutvikling, vesentlige deler av det klagene inneholder, undersøkes ikke i det hele tatt, da det ifølge Tinia-konsulentene blant annet anses å være forhold som forhandles mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene.
«Klage på manglende karriereutvikling er ikke nærmere undersøkt, da det anses at dette eventuelt dreier seg om å få avslag på interne jobbsøknader», skriver Tinia i en av de tre faktaundersøkelsene.
Videre lukes to av de tre lederne som først var definert som «påklaget», den tidligere personaldirektøren og den tidligere høgskoledirektøren i Volda, ut av undersøkelsene.
Nå sitter faktaundersøkerne igjen med å skulle vurdere følgende: De tre enkelte ansattes forhold til én person — deres sjef og tidligere kollega, studiedirektøren.
— Undersøkelsene ble ingen suksess
Det var professor Tor Arne Haugen som våren 2017 var hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Høgskulen i Volda og han var blant fem tillitsvalgte som signerte den opprinnelige bekymringsmeldingen.
Vi sannsynliggjør at det har dannet seg en «fantasi» om at XXX (leder i studieadministrasjonen, journ.anm.) har sagt at dine XXX ikke får ha «noe» med ansatte i SA å gjøre». .
Fra faktaundersøkelse ved Høgskulen i Volda
— Det ble sånn jeg forstod det ikke noen helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljøet. Jeg kjenner ikke innholdet i de endelige rapportene, men undersøkelsene av saken omhandlet det mer personlige, ved at de omhandlet det de enkeltansatte som hadde noe å melde, sa ifra om, sier Haugen til Khrono.
Den opplevelsen deler daværende leder av Forskerforbundet i Volda, Ralph Meier.
— Vi følte det var på tide å sende en bekymringsmelding etter at det hadde skjedd en del ting som gjaldt ledelse på flere ulike nivåer ved høgskolen. Det var snakk om forskjellsbehandling og lite kommunikasjon. Men vi følte ikke at undersøkelsen ble noen suksess eller at det ble bedre for de som følte seg urettferdig behandlet, sier Meier.
— Dere skrev i brevet at samme forhold gjorde seg gjeldende i 2017 som i 2006. Hvorfor ble det ikke sendt inn en bekymringsmelding før?
— Det er vanskelig å svare på, da jeg ikke var leder for Forskerforbundet før kort tid før dette. Men man ser generelt en tilbakeholdenhet når det gjelder å melde i fra. Det har vært få prosedyrer og vanskelig å melde inn avvik. For eksempel har det ikke vært lett å melde avvik via høgskolens nettsider, sier Meier.
Styret ved Høgskulen i Volda høsten 2017. Skjermdump: Høgskolens sending fra styremøtet 7. desember 2017. Høgskolen har nytt styre fra 1.august 2019.
Leder frikjennes — høgskoleledelsen kritiserer fagforeningene og klagerne
Etter å ha gjort mellom 20 og 30 intervjuer med klagerne, den påklagede lederen og andre vitner, og dermed å ha vurdert påstandene fra de tre ansatte som sto fram med sine klager, frikjennes lederen for ulike former for trakassering, som usynliggjøring og utfrysing. Ifølge faktaundersøkerne sier ingen av vitnene som intervjues noe som tyder på at påstandene mot lederen stemmer.
For ledelsen ved Høgskulen i Volda gir faktaundersøkelsene fasiten:
«Konklusjonen i rapportane frå Tinia AS er klare og utvitydige. Dei konkrete påstandane om brot på arbeidsmiljøloven som klagarane har framført har vorte avvist. Ein logisk konsekvens av dette er at styret gjer det klart at dei har full tillit til administrasjon og dei påklaga leiarane og ventar at administrasjonen no i størst muleg grad går tilbake til vanlege rutinar for handtering av personalsaker. Dette er direktørens ansvar. No er det viktig for heile organisasjonen å sjå framover og å legge bak seg desse sakene», skriver de til styremøtet der faktaundersøkelsene legges fram i slutten av oktober 2017.
Ledelsen kritiserer de ansatte som klagde:
«Ein viktig konsekvens av rapporten er at tilsette må slutte med å spreie påstandar om brot på arbeidsmiljøloven for forhold som har vorte avviste i rapporten. Det kan faktisk i seg sjølv vere eit brot på arbeidsmiljøloven å spreie påstandar som det ikkje er dekning for, og bidreg ikkje til eit godt arbeidsmiljø - faktisk tvert i mot.»
I styresaken fra september 2017 ber høgskolens ledelse de ansatte om å slutte å spre påstander.
Også Forskerforbundet får kritikk.
«Det er viktig at fagforeiningane ved Høgskulen dreg lærdom av ei sak som dette. Varslinga frå Forskarforbundet inneheldt formuleringar som gjorde at styret ved Høgskulen i Volda ikkje kunne la vere å ta saka svært alvorleg. Men når vi no sit med ein svært omfattande rapport som syner at det ikkje var grunnlag for å gå så kraftig ut, så bør styret i ei fagforening vurdere om det er klokt av dei å stille seg bak eit svært omfattande varsel med svært mange ulike påstandar, men utan å vere konkret på personar eller hendingar», heter det i styrenotatet, som den nye høgskoledirektøren Karen Lomeland Jacobsen står som saksbehandler på, men som ifølge direktøren er forfattet av rektor Johann Roppen.
Konsulentene mener de ansatte skaper «fantasier»
Faktaundersøkelsene kostet Høgskulen i Volda 804.349 kroner, ifølge fakturaer Khrono har fått innsyn i. Undersøkelsene later også til å være gode nok for styret, som tar konklusjonene til etterretning og lar høgskoledirektøren følge opp videre. At bekymringsmeldingen fra Forskerforbundet og klagene fra de tre ansatte omhandlet flere forhold som faktaundersøkerne har valgt å ikke undersøke, er ikke tema.
Det som derimot vurderes i detalj i faktaundersøkelsene, er det som har foregått i hodene til de tre ansatte.
Tinia skriver én rapport for hver av de tre ansatte som har sagt ifra om dårlig arbeidsmiljø. De er datert 17. september 2017.
Konsulentene Eidissen og Steinseth mener at de ansatte som har klaget fantaserer:
«I enhver konflikt, der konflikten har eskalert, korrumperes kommunikasjonen. Etter hvert som konfliktnivået stiger, leter en etter det som kan sannsynliggjøre at en har «rett» og hadde «rett» hele tiden. En leter videre etter og ser «den andre» som umenneskelig, og tillegger «den andre» egenskaper for å forsterke sitt eget negative bilde av motparten. På denne måten kan en rettferdiggjøre og opprettholde sitt bilde av «den andre», og konkludere med: «Var det ikke det jeg sa eller det jeg visste!» En danner seg også allierte i kampen mot «den andre», allierte som har samme syn eller tilsvarende samme syn på den en kjemper mot. Etter hvert fokuseres all energi på konflikten, heller enn på de arbeidsoppgaver en er satt til å løse. En blir opptatt av å forsvare seg, og finne «neste trekk» i konflikteskaleringen. For oss fremstår overnevnte forhold som en del av en korrumpert kommunikasjon som har bidratt til «fantasier» og ytterligere konflikteskalering mellom partene. Vi sannsynliggjør at det har dannet seg en «fantasi» om at XXX (lederen i studieadministrasjonen, journ.anm.) har sagt at dine XXX ikke får ha «noe» med ansatte i SA å gjøre», skriver konsulentene i en av faktarapportene.
Ein viktig konsekvens av rapporten er at tilsette må slutte med å spreie påstandar om brot på arbeidsmiljøloven for forhold som har vorte avviste i rapporten. Det kan faktisk i seg sjølv vere eit brot på arbeidsmiljøloven å spreie påstandar som det ikkje er dekning for, og bidreg ikkje til eit godt arbeidsmiljø - faktisk tvert i mot.
Fra sakspapirene til styremøtet i september 2017
De fortsetter:
«Som tidligere nevnt i rapporten, vil det i en konflikteskalering bli tatt i bruk sterkere og sterkere virkemidler for å oppnå rettferdighet for sitt syn av «den andre». Når konflikten når et punkt hvor en begynner å oppfatte «den andre» som personlig vanskelig, udugelig eller med skjulte motiv for sine handlinger, har konflikten gått fra å være saksorientert til person orientert. Situasjonen endres. Når situasjonen endres fra sak til person, tas for eksempel ord som «forfølgelse» i bruk for å ytterligere understreke hvor lite dugelig den andre personen er.»
Mener ansatte tillegger andre skyld for egne feil
Lignende beskrivelser går igjen i de andre to faktarapportene. De to konsulentene antyder at de ansatte ikke lytter nok.
«God kommunikasjon handler i vesentlig grad om å være «nysgjerrig» på hva den andre egentlig mener,- det handler om å spørre for å forstå, og det handler om å «lytte» mer enn å «høre.» Når en lytter gir en seg tid til å tenke gjennom det den andre sa, før en gir tilsvar. Når en hører, har en tidlig i samtalen begynt å tenke på sitt eget tilsvar, uten egentlig å lytte på hva den andre sa. I slike situasjoner oppstår ofte misforståelser og for ettertiden tillegger en den andre meninger og ord som mulig ikke er riktig. På den måten blir fenomener til «sannheter» som kanskje bare har delvis rot i virkeligheten, eller ikke rot i virkeligheten i det hele tatt», lyder konsulentenes beskrivelser av de ansatte.
Konsulentene fortsetter vurderingen av de ansattes psyke:
«Rent psykologisk har vi mennesker en tendens til å tillegge andre «skyld» når noe ikke går etter planen, og tillegge oss selv «ros» når noe lykkes. Et eksempel på dette er studenten som «skylder» på dårlige forelesere eller elendige lærebøker når han stryker på eksamen, men i motsatt fall «roser» seg selv for god studieteknikk og nitid lesing når han får en god karakter. Uten sammenligning for øvrig, synes det som XXX påfører seg selv samme «mekanisme», heter det i en av rapportene.
De ansatte reagerte kraftig på beskrivelsene
— Jeg tenkte at her er det endelig noen som vil prate med oss og høre hva vi har å si. Tinia ga oss beskjed om at vi skulle tømme oss i intervjuene og dele dokumentasjon, slik at det kunne belyse situasjonen og bidra til å løse det. Så jeg pratet på inn- og utpust og delte e-poster og annen dokumentasjon. Jeg leverte alt til dem på et sølvfat, sier en av de tre ansatte til Khrono.
De reagerer på Tinias beskrivelser av dem selv.
— Det vi hadde fortalt til Tinia kom deisende tilbake da vi fikk rapportene. Som en pendel. Ingen forventet de rapportene som kom. De dreide seg om alt annet enn klagen som var sendt inn fra Forskerforbundet. Jeg visste jeg risikerte å få en smell, men ikke at det skulle være så mye, sier en annen av de tre.
De tre ansatte ønsker ikke stå fram med navn i Khrono. Årsaken er at arbeidsmarkedet i Volda ifølge de tre er lite, og at de frykter for framtidige jobbmuligheter eller hvordan det blir å stå i deres nåværende stilling, dersom navnene deres knyttes til faktaundersøkelsene ved høgskolen. Også Høgskulen i Volda ønsker å beskytte identiteten til de tre. Hvem de er, er imidlertid kjent for de som rammes av kritikken, både høgskoleledelsen og konsulentene i Tinia.
Med resultatet i hånd, opplever de ansatte seg lurt til å være med på noe de ikke forsto rekkevidden av. Følelsen de tre sitter igjen med, er at saken som de mente handlet om langt mer og flere enn dem selv, endte med å utelukkende handle om nettopp dem selv.
De forteller at de har hatt helseproblemer og sitter igjen med advokatutgifter etter forsøk på å få undersøkelsen gjort ugyldig.
— 20 til 30 personer skal ha blitt intervjuet av Tinia og ifølge konsulentene støttet ingen av de som ble intervjuet deres versjon. Hvordan kan det ha seg?
— Jeg spilte inn fire vitner som kunne belyse min opplevelse av saken. Ingen av de fire vitnene ble intervjuet av Tinia, sier en av de tre, og deler opplevelsen med de to andre.
Rektor Roppen svarer:
Angrar ikkje på faktaundersøking: — Men eg tvilar ikkje på dei subjektive opplevingane einskildpersonar rapporterer om
Rektor Johann Roppen: — Bør legge saken bak seg
At rektoren og styret stilte seg bak konklusjonene fra faktaundersøkelsen, vitner om dårlig dømmekraft, mener de ansatte som var gjenstand for den. Det er ikke rektor Roppen enig i.
— Jeg oppfordrer alle involverte om å legge saken bak seg og gå videre og medvirke til et godt arbeidsmiljø, svarer Roppen når Khrono ber han om å kommentere påstanden om at han har vist dårlig dømmekraft.
Han sier at styret fikk både muntlige og skriftlige orienteringer, og kjenner saken godt.
— Styret er kjent med at det har vært diskusjoner etter at rapportene ble behandlet i styret. Men etter at det ikke ble konstatert brudd på arbeidsmiljøloven har direktør hatt ansvar for å følge opp saken.
Khrono har vært i kontakt med Tinia AS, og etter avtale sendt spørsmål på epost. Via SMS kom det beskjed om at redaksjonen ikke måtte regne med å få svar, fordi selskapet normalt ikke uttaler seg om undersøkelser de har gjennomført.
I en e-post skriver Anne Cathrine Grande Eidissen og Olve Steinset at «Tinia AS fikk, gjennom en anbudsprosess, i oppdrag å gjennomføre en for- og faktaundersøkelse ved Høgskolen i Volda våren 2017. Oppdraget ble gjennomført i henhold til mandat, advokatforeningens retningslinjer, aktuelt lovverk og etisk forsvarlig praksis. Ut over dette har vi ingen ytterligere kommentarer».
Studiedirektøren har også etter avtale fått tilsendt spørsmål på e-post, men ønsker ikke å svare.
«Jeg ønsker ikke å svare på spørsmålene, jeg ønsker bare å vise til rapporten og resultatet fra Tinia og til resultatet i ARK», heter det i en e-post til Khrono.
Resultatene i en ny ARK-undersøkelse fra 2018 viser ifølge høgskolen at arbeidsmiljøet har bedret seg i administrasjonen siden forrige undersøkelse i 2015.
Tre av de seks som ble definert som parter i saken, jobber ikke lenger ved Høgskulen i Volda.
(OPPDATERT: Saken er oppdatert med en presisering av at det var rektor Johann Roppen og ikke høgskoledirektør Karen Lomeland Jacobsen som forfattet styrenotat til styremøte ved høgskolen i september 2017)
Velkommen til vårt kommentarfelt Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. ArkivbildeSolveig Mikkelsen
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind.Norce
Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois.Nam Y. Huh
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år.Lånekassen
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby.Sámi allaskuvla.
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran.Sveinung Engeland
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!