Høgskulen i Volda: Nedslående undersøkelse av arbeidsmiljøet ved Avdeling for mediefag
Arbeidsmiljø. En undersøkelse av arbeidsmiljøet ved Avdeling for mediefag, viser at de ansatte er mer misfornøyde med ledelsen, har flere personkonflikter og synes at jobben påvirker helsa mer negativt enn andre ansatte ved Høgskulen i Volda. Ved ett institutt er det spesielt ille. Nå har alle ansatte vært inne til intervjuer — mot tillitsvalgtes vilje.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I en arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelse som ble gjennomført i vinter, en såkalt ARK-undersøkelse, oppgir de ansatte ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda at de er mindre fornøyde med arbeidsmiljøet sitt enn andre ansatte ved høgskolen.
Ifølge styrepapirene til styremøtet som ble avholdt ved høgskolen torsdag, er arbeidsmiljøet så anstrengt at det har vært vanskelig å gjennomføre gruppearbeider som de ansatte skal gjøre som en del av ARK-undersøkelsen.
ARK-undersøkelsen viste avvik på enheter ved AMF som det må tas tak i nå av ledelsen. Det trengs ikke flere undersøkelser.
Resultatene for Avdeling for mediefag skal på de fleste områder ligge under snittet for resten av universitets- og høgskolesektoren.
«I tillegg var det fleire som rapporterte at arbeidet påverka helsa negativt, og færre som opplevde at jobben påverka helsa positivt», het det i orienteringen for styremøtet i torsdag.
Som følge av undersøkelsen har arbeidsgiver satt i gang en utvidet undersøkelse, der bedriftshelsetjenesten Stamina har intervjuet de fleste av de ansatte ved Avdeling for mediefag. De siste intervjuene ble gjennomført 24. april.
Svært kritiske til ledelsen
Tydeligst er forskjellene i svarene mellom Avdeling for mediefag og resten av Høgskulen i Volda når det kommer til ledelse ved avdelingen. De ansatte på Avdeling for mediefag sier seg gjennomgående mindre fornøyde med både egen ledelse og overordnet ledelse enn resten av de ansatte på høgskolen — og i universitets- og høgskolesektoren ellers. Aller dårligst oppfatter de ansatte Institutt for kommunikasjon hvordan de blir ledet.
De ansatte har på en rekke påstander satt et tall mellom 1 og 5, der 1 er svært uenig og 5 er helt svært enig.
Gjennom dette oppgir de at de opplever mindre tillit, pålitelighet og støtte hos lederne sine, og de ansatte har gitt ledelsen på overliggende enhet, altså ledelsen ved avdelingen og ved høgskolen, en lav poengsum på områder som tillit til ledelsen og på om ledelsen er konsekvent, ærlig og forutsigbar.
Jobben påvirker helsa negativt
Ifølge oppsummeringene for undersøkelsen som er offentlige og som Khrono har lest, mener de ansatte på mediefag at de har et mindre avslappet og behagelig arbeidsmiljø enn de ansatte på resten av høgskolen. De sier seg også i større grad enig i at de har et «stivbeint og regelstyrt» arbeidsklima og at klimaet er «mistroisk og mistenksomt».
De ansatte ved Institutt for kommunikasjon er mest kritiske også her. Både disse ansatte og de ansatte ved hele Avdeling for mediefag sier seg klart mer enige i at jobben påvirker helsa negativt enn resten av høgskolen, og i mye mindre grad enig i at helsa påvirker jobben positivt.
Tallene tyder på at det er flere personkonflikter innad på avdelingen og instituttet, enn på resten av høgskolen og i akademia for øvrig, samt at de ansatte opplever tidspress og konflikt mellom jobb og privatliv.
Negativ utvikling de siste fire årene — peker på mange endringer
Tallene skal etter det Khrono erfarer ha forverret seg for Avdeling for mediefag siden det ble gjennomført en ARK-undersøkelse i 2015. I midten av 2016 ble Audhild Gregoriusdotter Rotevatn ansatt som dekan og sjef for Avdeling for mediefag.
Khrono henvendte seg til Rotevatn før helga. Mandag henviste hun til rektor Johann Roppen, som fikk sendt over følgende spørsmål:
- ARK-undersøkelsen viser at ansatte ved Avdeling for mediefag og Institutt for kommunikasjon er klart mer kritiske til ledelsen på overordnet nivå enn andre ved høgskolen og i UH-sektoren ellers. Hvorfor tror dere det er sånn?
- Hva er reaksjonen fra ledelsen ved Avdeling for mediefag på svarene fra de ansatte?
- Avdelingen kommer dårligere ut nå enn for fire år siden. Hvilken skyld har dagens ledelse av avdelingen i den utviklinga?
- Hvilke tiltak iverksatte man for å bedre arbeidsmiljøet etter at ARK-undersøkelsen var klar?
- Hvorfor ville man at Stamina skulle undersøke arbeidsmiljøet nærmere?
Rektor Roppen svarer via e-post at Avdeling for mediefag har vært gjennom flere endringer de siste årene.
— Mye har endret seg ved Avdeling for mediefag siden 2015, da ARK ble gjennomført sist. Fagmiljøet har økt fra 34 til 48 årsverk. To bachelorprogram med digital innretning har blitt overført fra en annen avdeling på høgskolen, og det har blitt ansatt mange nye fagfolk på området. Som følge av dette har avdelinga også fått ny ledelsesstruktur der det for første gang har blitt ansatt instituttledere, forklarer Roppen.
Til sammen utgjør alle endringene de største endringene siden starten av avdelinga, og alle disse endringene er ønsket av de ansatte, skriver han.
— Avdelinga står også midt oppe i et svært stort, spennende og krevende byggeprosjekt som i 2021 vil gi landets mest moderne mediehus. Alle disse endringene er ønsket og villet både av ansatte, studenter og ledelsen ved høgskolen. Avdeling for mediefag er tett på bransjen og merker godt de dramatiske endringene der. I sum utgjøre dette trolig de største endringene på Avdeling for mediefag siden starten for nesten 50 år siden, konkluderer Roppen.
Iverksatte undersøkelse
Etter at resultatene fra ARK-undersøkelsen var klar i vinter, vedtok styret i Forskerforbundet ved Høgskulen i Volda en uttalelse der de ytret bekymring for oppfølgingen. Forskerforbundet mente at ARK-undersøkelsen var mer enn nok for å sette i verk tiltak, og var derfor kritisk til at høgskolens ledelse valgte å iverksette flere undersøkelser gjennom bedriftshelsetjenesten Stamina.
Ifølge uttalelsen hadde tillitsvalgte vanskelig for å se hva undersøkelser i regi av Stamina skulle bidra med, annet enn å utsette tiltak som kunne bedre kritiske områder i arbeidsmiljøet, avdekket i ARK-undersøkelsen. «Organisasjonen tåler neppe en utsettelse på positive tiltak», skrev fagforeningen.
— Som det framgår av uttale fra medlemsmøte mente medlemsmøte at ARK-undersøkelsen var god nok, og at tiltak burde settes inn straks. Følgelig var vi svært kritisk til Stamina. Undersøkelsen var unødvendig fordi vi stoler på ARK, sier tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Avdeling for mediefag, Erling Sivertsen, til Khrono.
Forskerforbundet uttrykte i sin uttalelse blant annet bekymring for at ARK-undersøkelsen vil bli undergravd av en ny undersøkelse Stamina. «ARK-undersøkelsen viser avvik på enheter ved AMF som det må tas tak i nå; det gjelder særlig tillit til ledelsen, personkonflikter, maktfordelingen og medbestemmelse», heter det.
— Hva mener du ledelsen bør gjøre med ARK-undersøkelsen?
— ARK-undersøkelsen viste avvik på enheter ved AMF som det må tas tak i nå av ledelsen. Det trengs ikke flere undersøkelser, er den klare meldingen fra tillitsvalgt Sivertsen.
Rektor Roppen: Valgte videre undersøkelser i samråd med de tillitsvalgte
Selv om Forskerforbundet ved avdelingen sier de var uenige i at det var behov for flere undersøkelser enn ARK-undersøkelsen, hevder rektor Johann Roppen at fagforeningene var med på å engasjere bedriftshelsetjenesten Stamina. Avgjørelsen skal ha blitt tatt samråd med ny hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, Håkon Bø.
— Resultatene ved Avdeling for mediefag viste at gjennomsnittlig score ligger under det som er gjennomsnittet i sektoren på de fleste områder, og det var stor spredning i svarene. Det var flere som rapporterte at arbeidet påvirket helsa negativt. Det var også vanskelig å gjennomføre gruppearbeid på avdelinga etter NTNU sin anbefalte metodikk. Dekan bad om hjelp til oppfølging av resultatene. Etter samtaler mellom ledelse, vernetjeneste og tjenestemannsorganisasjonene ble det enighet om å gjennomføre en arbeidsmiljøprosess i samarbeid med bedriftshelsetjenesten Stamina, skriver Roppen.
Etter to møter der Stamina presenterte et utkast til metode og der det i samråd med de tillitsvalgte ble enighet om å velge en metode som innebar individuelle samtaler, ble prosessen satt i gang, forklarer rektoren.
— Før innkalling til samtaler, ble det gjennomført instituttvise orienteringer i regi av Stamina. Siste samtale ble gjennomført 24. april. Alle ansatte takket ja til å delta i samtaler med Stamina. Det er ventet at resultatet fra Stamina-undersøkelsen er klar i mai/juni. Alle ansatte vil få presentert resultatene etter avtale med Avdeling for mediefag.
Lukket styremøtet for å få mer fakta på bordet: — Dramatisk avvik
Da styret ved høgskolen i torsdag behandlet resultatene fra ARK-undersøkelsen, ble det stilt spørsmål om hva som lå bak det store spriket i hva de ulike enhetene ved høgskolen har svart på flere påstander.
Ledelsen ved høgskolen så seg i utgangspunktet fornøyde med å orientere styret om at høgskolen generelt lå noe over snittet sammenlignet med resten av universitets- og høgskolesektoren, og at de skulle undersøke Avdeling for mediefag nøyere.
Enkelte styremedlemmer mente imidlertid at de måtte få mer informasjon på bordet.
— En slik undersøkelse som dette er basert på gjennomsnittsverdier, slik at man ikke så godt ser variasjonen bak. De som er fornøyde, vil kunne nulle ut noen som er tilsvarende misfornøyde. styret burde ha fått forelagt mer av variasjonen, og ikke bare gjennomsnitt for høgskolen i forhold til andre i sektoren. Om man hadde fått det, ville man sett at her er det ganske stor variasjon. Og etter mitt syn, på en avdeling, et dramatisk avvik, sa styremedlem og professor ved Institutt for sosialfag på høgskolen, Tor-Johan Ekeland under møtet.
Han mente at det kunne se ut som at det var et arbeidsmiljøproblem ved Avdeling for mediefag, og at svarene kunne tyde på et ledelsesproblem. Ekeland mente styret burde fått forelagt mer detaljerte rapporter etter ARK-undersøkelsen og fikk også støtte fra en ekstern styrerepresentant.
Derfor ble styremøtet lukket for offentligheten mens styret ble underrettet ytterligere om tilstanden ved avdelingen.
Styret skal nå behandle saken videre i juni, når rapporten fra de nye Stamina-undersøkelsene foreligger.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Iran: Demonstrasjonar ved fleire universitet
Studentar i Iran har dei siste dagane gjennomført regjeringskritiske aksjonar ved fleire universitet i landet, melder BBC. Dette skal vere dei største demonstrasjonane sidan styresmaktene slo ned den førre bølgja i januar.
BBC viser til verifiserte opptak av demonstrantar som marjserer på campus ved Sharif-universitetet i hovudstaden Teheran laurdag. Demonstrantane vart seinare observert i konfrontasjon med støttespelarar for styresmaktene.
Også ved andre universitet i Teheran og fleire andre stader i Iran er det meldt om protestar, der studentar samla seg for å heidre dei fleire tusen som vart drepne av styresmaktene under oppstanden i januar.
Studie: Heltidsstudenter lærer best på Campus
Det er stor forskjell på heltids- og deltidsstudenter i synet på fysisk versus digital undervisning, ifølge en ny studie fra Universitetet i Innlandet. Studien baserer seg på erfaringer fra under pandemien og bygger på svar fra 448 studenter på en høgskole i Norge.
Totalt sett rapportere to av fem studenter at læringsutbyttet ble dårligere under covid-pandemien. Samtidig var det også en betydelig andel som rapportere uendret eller bedre læringsutbytte. De som rapportere at de hadde uendret eller bedre læringsutbytte var i hovedsak deltidsstudenter.
Heltidsstudentene, og særlig de yngste, opplevde størst reduksjon i læringsutbytte. Manglende kontakt med medstudenter og undervisere var en viktig årsak til redusere motivasjon og læring for denne gruppen, konkluderer studien.
Forskings- og høgare utdanningsminister, Sigrun Aasland, taler til studentar og tilsette ved UiT under frukostseminar. Jakob Bjørvig Henriksen / UiT 70 prosent av heltidsstudentene, som hadde mindre kontakt med medstudenter og forelesere under pandemien, mener selv de lærte mindre.
– Det overrasket oss at tallet var så høyt, og at det gikk så utover læringsutbytte, sier dosent Trine Løvold Syversen og førsteamanuensis Gunhild Wedum, to av de sju forskerne som har jobbet med studien.
Forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland tok nylig til orde for mer campusbasert undervisning.
Disse to vant ANSAs kunstnerpris
Karsten Krogh-Hansen, student i Belgia, og til Mina Stokke, student i Frankrike, er årets vinnere av ANSA Juvenarte, som er studentorganisasjonens kunstnerpris.
Krogh Hansen får førsteprisen og et stipend på 25.000 kroner, mens Stokke får andreprisen og et stipend på 10.000. kroner.
I en pressemelding fra ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), står det at ANSA Juvenarte deles ut hvert år til norske kunst- og designstudenter i utlandet.
— For kunststudenter kan det være ekstra krevende fordi de er avhengige av å skaffe seg et nettverk både i utlandet og hjemme. Vi ønsker å hjelpe norske kunst- og designstudenter på veien ved å tilby en utstillingsarena og et sosialt og profesjonelt fellesskap, skriver ANSA.
Når det gjelder de to prisvinnerne, skriver juryen blant annet følgende om Krogh Hansen:
Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.
Og følgende om Stokke:
— Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål.
Se kunst av, og les mer om prisvinnerne på ANSAs hjemmeside.
Karsten Krogh-Hansen og til Mina Stokke ANSA Norsk Polarinstitutt får sitte ved viktig bord
Norsk Polarinstitutt er fra januar 2026 tatt opp som fullverdig medlem av European Polar Board. Medlemskapet gir instituttet en sterkere rolle i Europas viktigste samarbeidsorgan for polarforskning, infrastruktur og politikk.
Det melder Norsk Polarinstitutt selv.
European Polar Board (EPB) samler ledende forskningsinstitusjoner og forskningsråd fra hele Europa som jobber med Arktis og Antarktis. Organisasjonen fungerer som et strategisk knutepunkt for samarbeid om forskning, datadeling, felles infrastruktur og langsiktige observasjonssystemer – og bidrar til å koordinere Europas samlede innsats i polarområdene.
Camilla Brekke, direktør ved Norsk polarinstitutt,. Elin Vinje Jenssen /Norsk Polarinstitutt Norsk Polarinstitutt har lenge deltatt i EPB gjennom Norges forskningsråd, men får nå en selvstendig stemme inn i arbeidet som former Europas polarstrategi.
– Å bli fullverdig medlem markerer et viktig, nytt kapittel for oss. Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å forstå de raske endringene som skjer i Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke
Søker trygghet når de velger utdanning
For åtte av ti unge er muligheten for sikker jobb det viktigste når de skal velge utdanning. Men halvparten mener det er vanskelig å finne god informasjon om hvilke jobbmuligheter studiene gir.
Det viser en ny rapport fra Rambøll på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Immatrikulering av nye masterstudenter ved NHH. De fleste unge er mest opptatt av sjansen for sikker jobb når de velger utdanning, ifølge undersøkelse. Glenn J. Mangerøy – I dag mangler vi kompetanse på flere områder, og det vil være gode jobbmuligheter i en rekke bransjer fremover. Undersøkelsen viser at vi kan bli enda bedre på å gi de unge informasjon. Det kan gjøre det lettere å ta gode utdanningsvalg og få flere søkere til utdanninger som arbeidslivet trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Rambøll-undersøkelsen viser at 81 prosent sier det er viktig at «det kommer til å være behov for folk med denne utdanningen i fremtiden». De er mindre opptatt av forhold som status, høy lønn, muligheter for utenlandsarbeid og hvor enkelt det er å fullføre studiet.
Samtidig svarer 48 prosent av de spurte i undersøkelsen at det er vanskelig å finne informasjon om arbeidsmarkedene og mulighetene for å få jobb, og de fleste synes det er vanskelig å velge riktig utdanning.
1500 personer mellom 15-25 år deltok i undersøkelsen.
Endrer stipendregler for studenter etter sykdom
Studenter skal nå få en mer rettferdig behovsprøving, ifølge regjeringen, som vil endre regeleverket. Etter dagens praksis for behovsprøving i Lånekassen kan studenter få mindre i stipend fra Lånekassen dersom de har mottatt erstatning som følge av kritisk sykdom eller personskade.
Statsråd Sigrun Aasland sier hun ønsker en mer rettferdig ordning. Espen Halvorsen Bjørgan – Personer som har vært gjennom alvorlig sykdom eller skade, skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. Det er ikke rimelig at erstatningen de mottar, skal føre til lavere stipend fra Lånekassen. Derfor endrer vi nå praksis og sørger for en mer rettferdig behandling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen vil foreslå å endre Lånekassens praksis for behovsprøving av stipend i revidert nasjonalbudsjett 2026.
Den nye praksisen vil innebære at personer som har fått erstatning grunnet kritisk sykdom eller personskade, vil få den forventede avkastningen på erstatningsbeløpet holdt utenfor behovsprøvingen når stipend skal beregnes. Erstatningsbeløpet er allerede unntatt fra behovsprøving i dag.
Endringen skal også gjelde tidligere studenter som har fått redusert stipend som følge av dagens praksis. Studenter som tidligere har fått redusert stipend på grunn av erstatningsutbetalinger, vil kunne be om ny behandling av saken. Den enkelte må selv ta kontakt med Lånekassen for å få dette.
To drepne i skyteepisode på universitet i USA
To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.
Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.
Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.
Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.
Åpner forskningssenter mot digital svindel
NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).
NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center NTNU Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.
Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.
Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!