Fikk innspill om bedring av kontakt mellom akademia og næringslivet

Regjeringen skal legge fram en ny stortingsmelding om samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet og har bedt om innspill blant annet fra næringslivet og universiteter og høgskoler.

På toppmøtet som statsminister Erna Solberg og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø inviterte til i regjeringens representasjonsbolig onsdag, var hensikten nettopp dette; å få innspill om hvordan samarbeidet kan bli bedre.

Flere universitetsrektorer stilte på møtet, sammen med næringslivstopper fra store selskaper som Hydro, Equinor, Kongsberg Maritime, AFGruppen, samt fra mange mindre selskaper og en lang rekke folk fra departementer og også et par studenter.

Anbefaler tverrfaglighet

Hydros konsernsjef og styreleder ved NTNU, Svein Richard Brandtzæg anbefalte i sitt innspill blant annet tettere kontakt med profesjonsutdanningene og arbeidslivet, internships som en integrert del av bachelor- og masterprogrammer, å bruke eksperter fra utdanningsinstitusjonene i team med folk fra næringslivet og flere doktorgrader i samarbeid med næringslivet.

I innlegget sitt etterlyste Brandtzæg mer tverrfaglig forståelse og trakk fram et eksempel fra en smertelig erfaring Hydro selv har gjort i Brasil, der aluminumsraffineriet Alunorte måtte stenge ned i fjor på grunn av frykt for utslipp fra deponiet av bauksittrester.

— Hvis vi hadde hatt en større humanistisk, samfunnsmessig forståelse, så kunne det bidratt til mindre frykt i befolkningen og mindre politisk og økonomisk etterspill, sa han.

Når han jobber hardt for å samle NTNUs campus, så er det også, ikke minst, for å legge til rette for tverrfaglighet, fortalte han videre.

Anbefaler å kunne ta bacheloremner på master

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo leder regjeringens kompetansebehovsutvalg.

Hans konkrete innspill i arbeidet med stortingsmeldingen er at det bør være mulig å ta bacheloremner på masterutdanninger, noe utvalget også foreslår i sin rapport «Fremtidens kompetansebehov II», som ble offentliggjort 1. februar.

— Det kan gi bredere kompetanse og mer tverrfaglighet på masternivå, sa Holden.

Ifølge et rundskriv fra 2001 er det ikke anledning til å inkludere bacheloremner i mastergrader, men utvalget påpeker at det kan være meget nyttig for en humanist, for eksempel, å ta et emne i programmering, eller for en samfunnsviter med fordypning mot miljøspørsmål å ta et emne i biologi. Emner i andre fag kan også gi en verdifull bredde og annet perspektiv til mastergraden, heter det i rapporten, men kravet om at alle emner i en mastergrad må være på masternivå innebærer sterke begrensninger på mulighetene til å inkludere emner fra andre fag.

For eksempel vil det i de aller fleste tilfeller være for krevende å ta et masteremne i matematikk eller programmering for masterstudenter i samfunnsfag eller humanistiske fag.

Bestillingen til Holden var «Hva vet vi om kompetansebehovet i framtiden? »

— Jeg ble litt blek da jeg fikk forespørselen, sa han, men la til at det er mye man vet om dette.

— For eksempel vet vi at det vil være økt behov for grunnleggende ferdigheter, økte sosiale ferdigheter, og selvfølgelig digitale ferdigheter. Det er behov for bredere kompetanse, men også spisskompetanse, og det er behov for kontinuerlig kompetansebygging underveis i karrieren, sa han.

Samarbeid begge veier

Prorektor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen viste til flere eksempler på godt samarbeid mellom universitetet og arbeidslivet, for eksempel at bachelor i sammenlignende politikk de siste årene har hatt praksis, og at studenter i statsvitenskap har praksis i Austevoll kommune, blant annet har en student praksis som assistent for ordføreren.

Hun sa videre at UiB ønsker seg rammeavtaler ned arbeidslivets organisasjoner om praksis.

— KS kan for eksempel gi et felles, koordinert tilbud om praksis, og Bergen er villig til å stille som foregangskommune her, sa hun.

Samdal understreket at det ikke er nok at studentene er ute i praksis.

— Vi må også få arbeidslivet inn på campus, og delta i undervisningen for eksempel gjennom caseoppgaver, sa hun.

Skal se på flere områder

Stortingsmeldingen skal se nærmere på flere samarbeidsområder. I tillegg til praksis kan det være samarbeid om utvikling av studieprogrammer, om bachelor- og masteroppgaver, om entreprenørskap og om bruk av arbeidslivets kompetanse i undervisningen.

— Vi må komme i dialog med norske arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor om hvordan de selv kan ha nytte av økt kontakt med universitets- og høyskolesektoren. Vi må få både arbeidsgiverne og universitets- og høyskolesektoren til å se at dette er noe alle er tjent med. På dette området er vi nok kommet kortere enn mange andre land, noe OECD nylig har påpekt i en rapport om norsk høyere utdanning. Det må samarbeides enda bedre om å gi gode, relevante utdanninger, understreket Iselin Nybø da hun varslet om den kommende stortingsmeldingen før jul.