Maren Lundby er student ved Høgskolen i Innlandet. Høgskolen har mange studenter registrerte som toppidrettsutøvere. Rundt 150 studenter har denne statusen på høgskolen. To av disse var med i OL sist vinter, OL-gullvinner Maren Lundby og kombinertløper Espen Andersen. Foto: Alexander Henningsen/inn.no
Maren Lundby er student ved Høgskolen i Innlandet. Høgskolen har mange studenter registrerte som toppidrettsutøvere. Rundt 150 studenter har denne statusen på høgskolen. To av disse var med i OL sist vinter, OL-gullvinner Maren Lundby og kombinertløper Espen Andersen. Foto: Alexander Henningsen/inn.no

Toppidrettsutøvere trenger også utdanning

Toppidrett. Vi gleder oss over resultatene til norske toppidrettutøvere. Selvsagt må vi også stille opp som samfunn for at de skal kunne ta en utdanning å leve av når idrettskarrieren er over.

Publisert   Sist oppdatert

Arbeiderpartiet har, sammen med Sp og SV, foreslått at vi bør tilrettelegge bedre for at toppidrettsutøvere skal kunne ta utdanning. Rektor på universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, mener derimot dette er «et utrykk for politisk styring av høyere utdanning på sitt verste: detaljstyrende, kortsiktig og uten øye for helheten».

Det kan virke som om Stølen baserer sin kritikk på feil premisser, når han skriver: «Selv om vi gjerne tilrettelegger kan vi ikke fire på de faglige kravene.» Det er det heller ingen som har tatt til orde for, tvert i mot vil hele utdanningskomiteen tydelig «understreke at slike individuelle tilpasninger ikke må gå på bekostning av den faglige kvaliteten på opplæringen eller ved å redusere kompetansekravene.» Vi har heller ikke tatt til orde for noen lovfesting, som Stølen også påstår.

Dette demonstrerer med all tydelighet at vi trenger bedre tilrettelegging for at også toppidrettsutøvere skal kunne ta utdanning de kan leve av etter idrettskarrieren.
Nina Sandberg og Kristian Torve
Arbeiderpartiet

Landslagsspiller i fotball, Kristine Leine, prøvde å kombinere en toppidrettskarriere med å ta en sykepleieutdanning. Hun stod først i fare for å miste to VM-kvalifiseringskamper fordi hun ikke fikk flyttet en praksisperiode, men fikk etter mange medieoppslag likevel delta på landslagssamlingen.

«Forhåpentligvis har den skapt en debatt som kan hindre lignende tilfeller i fremtiden, og at vi gjennom dialog med utdanningsmyndighetene ser på hvordan vi kan gjøre det lettere å kombinere toppidrett med studier», sa landslagssjef Martin Sjögren til TV2. Det håper vi også.

I dag har Leine gitt opp, og sluttet på sykepleiestudiet. Dette demonstrerer med all tydelighet at vi trenger bedre tilrettelegging for at også toppidrettsutøvere skal kunne ta utdanning de kan leve av etter idrettskarrieren. Dette er utøvere på det høyeste nasjonale eller internasjonale nivå, i følge Olympiatoppen er det om lag 550 i Norge. Disse må være innstilt på å endre yrke i ung alder – du er bare toppidrettsutøver til du ikke lenger presterer på høyeste nivå, eller om du skulle være så uheldig å bli skadet. Den dagen er det viktig at utøverne kan stå på egne ben. Det må være et mål for utdannings- og kompetansepolitikken at alle får muligheter til å skaffe seg kompetanse for å kunne bidra i samfunnet.

Det første grepet vi foreslår er en mer tilpasset studiefinansiering. I dag kan Lånekassen gi studiestøtte til høyere og annen utdanning i inntil åtte år, men det er en forutsetning at søkeren studerer halvtid eller mer. Men mange toppidrettsutøvere er avhengige av en viss fleksibilitet fra både idretten og utdanningsinstitusjonene for å kunne ta utdanning, noe både NISO – utøvernes egen fagforening, Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen har understreket.

Vi foreslår at toppidrettsutøvere og andre med særlig grunn får mulighet til å søke om utdanningsstøtte ut over åtte år, og at dette skal begrunnes særskilt og søkes om til Lånekassen. Vi vil også åpne for at man skal kunne studere f.eks 30 prosent, og fortsatt få litt utdanningsstøtte. Det vil opplagt hjelpe flere enn toppidrettsutøverne, men det gjør det bare til et bedre forslag.

Det andre grepet er at universiteter, høyskoler og fagskoler må være flinkere til å utvikle tilpassede studietilbud til en studentgruppe i endring. Mange utdanningsinstitusjoner er gode allerede, blant annet gjennom å tilby deltidsutdanninger, andre burde bli bedre.

Vi vil trekke fram NTNU og programmet Team NTNU. Gjennom samarbeid med Olympiatoppen (OLT) og særforbundene i Norges idrettsforbund, kan de bla. gjøre tilpasninger som: «fleksibilitet i studieløpet», «fleksibilitet ved obligatorisk aktivitet», «forlengelse av studieløpet» eller «tilrettelegging av midtsemesterprøver og eksamener.» Slik vil NTNU gi «deg som utøver mulighet til å tilrettelegge og tilpasse din utdanningsplan slik at studiene lettere lar seg kombinere med satsing på toppidrett».

Det er altså ikke snakk om å «fire på kvaliteten», men om å legge litt bedre til rette. Dette er heller ikke noe vi mener Stortinget skal detaljstyre, men noe vi har tillit til at utdanningsinstitusjonene selv kan tilpasse – i dialog med studenten og, der det er aktuelt, praksisstedet.

Forsalget handler om å strekke seg litt lenger for at også mennesker som ikke er helt A4 skal kunne ta utdanning. Det vil gagne samfunnet, som vil få enda mer nødvendig kompetanse, og den enkelte utøver, som kan skaffe seg et levegrunnlag til tiden etter idrettskarrieren. Nå gjenstår det å se om regjeringen følger opp rådene fra idretten. Forslagene våre er en god start.