Landslagsspiller Kristine Leine gir opp sykepleiestudiene på VID fordi det ble for vanskelig å kombinere dem med idrettskarrieren. Foto: NTB/Scanpix
Landslagsspiller Kristine Leine gir opp sykepleiestudiene på VID fordi det ble for vanskelig å kombinere dem med idrettskarrieren. Foto: NTB/Scanpix

Gir opp å kombinere studier og toppidrett

Toppidrett. Landslagsspiller i fotball, Kristine Leine, slutter på sykepleieutdanningen på VID vitenskapelige høgskole. Det ble for vanskelig å kombinere toppidrett og studier.

Publisert

Landslagsspiller Kristine Bjørdal Leine dropper sykepleiestudiene, etter at det har vist seg for vanskelig å kombinere studiene med toppidretten.

Det var tidligere i høst oppstyr i mediene fordi VID vitenskapelig høgskole, der hun har vært student, har ikke villet gi henne nok fri fra studiene. Det ble funnet midlertidige løsninger slik at hun kunne delta i VM-kvalifiseringskampene mot Slovakia (31. august) og Nederland (4. september), men nå har Leine bestemt seg for at det blir for vanskelig.

Etter seieren mot Nederland var VM-billetten sikret for kvinnelandslaget og 11. november er det privatlandskamp borte mot Japan.

— Det føltes som et nederlag etter å ha brukt så mange år på utdannelsen. Jeg hadde bestemt meg for å klare å bli sykepleier, så det kom mange tårer. Men når valget først var tatt føltes det som en lettelse, sier Kristine Leine til VG.

Hun sier at hun vil finne en annen utdanning som bedre lar seg kombinere med idretten, men først skal hun satse alt på å etablere seg på landslaget.

Moser reagerte på kritikk

Tidligere i høst reagerte rektor Ingunn Moser kraftig på at kulturministeren blandet seg inn og sa at hun vil kalle inn sektoren for å se på hva som kan gjøres for at det blir bedre tilrettelagt for unge toppidrettsutøvere.

Rektor Ingunn Moser ved VID. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor Ingunn Moser ved VID. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

«VID vitenskapelige høgskole og dens ledelse har blitt framstilt som arrogant, firkantet, regelrytter, uetisk, kvinnediskriminerende, komplett idiot og en alcatraz-skole. VID driver i hovedsak med profesjonsutdanning innenfor helse, sosial og kirke. Vi utdanner til sentrale yrker og yrkesroller i velferdssamfunnet. Vi utdanner mennesker som skal ha ansvar for andre menneskers liv og helse. Det samfunnsmandatet tar vi på dypeste alvor», skrev Moser i et innlegg i Khrono.

«Synd at hun slutter»

Nå sier Moser til Khrono at hun synes det er synd at Leine slutter.

— Jeg forstår godt at det er vanskelig for henne å være revet mellom toppidretten og studiene. I samarbeid med praksis og Olympiatoppen har vi gjort vårt beste med tilrettelegging, men det oppstod stadig nye utfordringer knyttet til prioritering. Jeg synes det er synd at hun slutter og ikke heller søkte permisjon, sier Moser.

VID vitenskapelige høgskole og dens ledelse har blitt framstilt som arrogant, firkantet, regelrytter, uetisk, kvinnediskriminerende, komplett idiot og en alcatraz-skole.
Ingunn Moser
Rektor VID vitenskapelige høgskole

Er det spesielt vanskelig å kombinere sykepleiestudier og toppidrett?

— Det er spesielt vanskelig på dette studiet, hvor halvparten er praksisstudier, og mye av det i spesialisthelsetjenestene. Det er flere parter her, og vi må også ta hensyn til praksis, som er veldig presset. Alle må være innstilt på å samarbeide for å få det til, sier hun.

— Men det har også med den enkelte students innstilling og kapasitet å gjøre, legger hun til.

Hun viser til at VID også har andre toppidrettsutøvere som klarer å kombinere studier og idrett.

— Det er viktig både for studentene og høgskolen å klargjøre disse tingene på forhånd og gjøre avtaler om hvordan man kan kombinere studier og idrett. Det kan også gjelde for andre enn toppidrettsutøvere, for eksempel musikere eller andre, sier hun.

— Tror du at denne saken kan skade omdømmet til høgskolen?

— Jeg håper ikke det. Jeg tror det kan slå begge veier, men håper at inntrykket som fester seg er at vi er en høgskole som holder høye kvalitetskrav, sier Moser.

Greier å tilrettelegge

Ved Handelshøyskolen på OsloMet har det vært flere toppidrettsutøvere, blant dem friidrettsstjernen Karsten Warholm, som har studert økonomi og administrasjon.

Warholm har nylig sagt opp studieplassen sin på grunn av at han vil fokusere på idrett.

— Det er nok ikke bare enkelt å kombinere toppidrett og utdanning, sier instituttleder Trine Ellekjær.

Hun sier at de prøver å legge til rette for toppidrettsstudenter i form av forlenget studietid og for eksempel at utøverne kan få ny og utsatt eksamen. Hun forteller at de har hatt formøter med studenter og satt opp tilpassede utdanningsplaner.

— Det er nok noe enklere hos oss som ikke har praksis i studiene, og heller ikke obligatorisk fremmøte, sier hun.

Mange på NTNU og Innlandet

NTNU har lang rekke toppidrettsutøvere blant sine studenter. Under OL sist vinter deltok for eksempel fem NTNU-studenter, blant dem langrennsstjernen Johannes Klæbo, som tok tre gull for Norge. Han studerer økonomi og administrasjon ved NTNU.

Maren Lundby. Foto: Alexander Henningsen/inn.no
Maren Lundby. Foto: Alexander Henningsen/inn.no

Jan Erik Tangen er koordinator for toppidrettsutøverne på NTNU, og har tidligere oppgitt til Khrono at 220 studenter har status som toppidrettsutøver og dermed får en avtale om tilrettelegging av studier, slik at de kan kombinere livet som toppidrettsutøver med sine studier.

— Det er idretten selv som definerer hvem som skal ha status som toppidrettsutøver. Vi har to kategorier. Det er de som er helt i toppen i dag, men også det som kalles «morgendagens stjerner» kan få avtale, forklartee Tangen til Khrono under sist vinters OL.

De beste av disse er samlet i det som blir kalt Team NTNU for ekstra oppfølging.

Også Høgskolen i Innlandet har mange studenter registrerte som toppidrettsutøvere. Rundt 150 studenter har denne statusen på høgskolen. To av disse var med i OL sist vinter, OL-gullvinner Maren Lundby og kombinertløper Espen Andersen.

— Må ikke gå utover faglige krav

Prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg, sier til Khrono at NTNU legger til rette for toppidrettsutøvere som er knyttet til et av særforbundene i Olympiatoppen.

Anne Borg, prorektor ved NTNU. Foto: Siri Øverland Eriksen
Anne Borg, prorektor ved NTNU. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Vi har en samarbeidsavtale med Olympiatoppen og gjør ulike former for tilrettelegging, avhengig av utøverens behov og studiets karakter, sier hun.

Hun sier at tilretteleggingen gjøres av fagmiljøet og ses opp mot obligatorisk aktivitet i utdanningen.

— Det er en klar forutsetning at tilretteleggingen ikke skal gå utover faglige krav, sier hun.

— Hvilke former for tilrettelegging kan det være snakk om?

— Det kan være ekstern avvikling av eksamen, altså at studenten avlegger eksamen samtidig med de andre, men på et annet sted. Det kan også være at studenten får mer fleksibilitet når det gjelder obligatoriske øvinger eller innlevering. I noen fag er dette enklere å få til enn i andre, sier hun.

I utdanninger som har mye praksis kan det være vanskeligere å tilrettelegge, men Borg opplyser at det skjer at det tilrettelegges også for toppidrettsutøvere på sykepleieutdanningen, der det er 50 prosent praksis.

— Utgangspunktet er at praksis skal gjennomføres på det oppsatte tidspunktet. I noen fag, som for eksempel teknologi og lærer- og lektorutdanning kan man være noe mer fleksible på dette, mens det kan være vanskeligere i helse- og sosialfag, sier Borg.