Åpne digitale forelesninger ved UiO: En saga blott, ihvertfall i 2021?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et intervju 11. februar redegjør rektor Svein Stølen for den nedstengingen av Universitetet i Oslo som nå finner sted, ihvertfall ut 2021. Nedstengingen gjelder publikums tilgang til digitale forelesninger, jf. også UiOs brev av 27. januar (sak 2020/12669).

Sammen med 6-7 andre pensjonister har jeg i de siste 5-6 årene fulgt fysiske og så digitale forelesninger på Blindern. UiO har nå bestemt at vi ikke lenger får tilgang til digital undervisning fra f.eks. SV- og HF-fakultetet hvor vår primærinteresse ligger. Saken er oversendt Sivilombudsmannen for avklaring. Dersom UiOs standpunkt opprettholdes, vil det kunne få konsekvenser for andre universiteter og høgskoler i Norge.

Universitets- og høgskolelovens (uhl) § 3-8 (2). Loven slår fast at forelesninger som hovedregel er offentlige, med mindre forelesningens art tilsier noe annet. Ifølge Kunnskapsdepartementet og forsknings- og høyere utdanningsministeren er loven teknologinøytral. Bestemmelsen gjelder derfor også digitale forelesninger. Det er UiO uenig i.

Tolkning av § 3.8 (2). Uten å drøfte flere mulige såkalte rettskilder har UiO lagt seg på ett argument, nemlig at loven er avgrenset til tradisjonelle fysiske forelesninger «all den tid den aktuelle praksis ble etablert og lovfestet før dagens tekniske muligheter for direktestrømming og opptak så dagens lys». Loven er fra 2005. Fjernundervisning og digitaliserte undervisningsformer startet lenge før årtusenskiftet. Universiteter verden over har i mange år lagt ut forelesninger på nettet. MIT OpenCourseWare startet i 2001.

UiO drøfter ikke andre mulige kilder til rett tolkning av § 3.8 (2). Loven må bl.a. tolkes i lys av intensjonen med bestemmelsen, nemlig å drive kunnskapsformidling til allmennheten – en viktig del av UiOs samfunnsoppdrag. Loven må også tolkes dynamisk, i takt med sin tid. Lover har gjerne en form som sikrer at man slipper å endre dem for ofte. Dessuten vil overordnede myndigheter normalt opptre teknologinøytralt og overlate valget av teknologi til underliggende enheter. UiO sier da også selv at "I denne saken vil UiO ikke utfordre selve forelesningsbegrepet, altså hvorvidt en fysisk forelesning og en digital forelesning er sammenlignbare».

Alt i alt synes det åpenbart at § 3-8 (2) også gjelder digital undervisning. UiO legger seg på det stikk motsatte standpunktet, nemlig en innskrenkende tolkning og innsynsnekt, i beste fall bare i inneværende år.

UiOs syn, nemlig at de må berede grunnen for fremtidige digitale forelesninger, er ikke et argument for eller imot lovens hovedregel.

Forelesningens art. Dersom forelesningens art tilsier det, kan styret ved UiO holde undervisningen lukket for utenforstående. Her dreier det seg mye om opphavsrett og personvern, noe som selvfølgelig må ivaretas. UiO nevner selv «kliniske demonstrasjoner i helseutdanningene, gjennomgang av elevhistorier i lærerutdanningene eller annen formidling av taushetsbelagt eller opphavsrettslig beskyttet materiale». UiO har heldigvis, allerede nå, et svært omfattende regelverk for å ivareta slike hensyn. Det virker derfor pussig at UiO ikke med et ord nevner det.

Forelesningens art har, for ordens skyld, ingen betydning for spørsmålet om en teknologinøytral tolkning av uhl § 3-8 (2). Det å ta omtalte hensyn fritar heller ikke UiO fra å etterleve loven, noe UiO selv omtaler som en plikt og som UiO må følge opp samtidig som andre hensyn ivaretas.

Praksis så langt. UiO ga oss tidlig i januar innsyn i fjorårets FIL1001 Metafysikk (frem til 13. mars). Det er bra. I fjor høst fikk vi via foreleser utvirket at SOSANT1001 Sosialantropologi ble lagt ut på UiOs hjemmesider. Da UiO i fjor vår gikk over til digital undervisning, sørget foreleser i FIL1003 Etikk at vi fikk tilgang til video-opptak av kurset. Vi erfarer også, ved direktekontakt, at flere forelesere er positive til å invitere oss inn som gjester på sine kurs. Jeg er også kjent med at f.eks. MN-fakultetet har lagt ut en del emner på sine semestersider, åpent tilgjengelig for alle.

Praksis i 2021. UiO strammer nå kraftig inn på publikums mulighet til å følge forelesninger. Hvert enkelt fakultet kan tilgjengeliggjøre undervisningsopptak, men det skal skje «i tråd med etablert og innarbeidet praksis». Men verken HF-fakultetet eller SV-fakultetet har noen slik praksis å lene seg på, noe som fullt og helt blokkerer for innsyn. UiOs formulering innebærer også at direktestrømming bare er tilgjengelig for registrerte studenter.

Hvem er «offentligheten»? Lovens utgangspunkt er at forelesninger som hovedregel skal være offentlig eller allment tilgjengelige. Et alternativ kan være å åpne opp for dem som spør om innsyn. Det kan enkelt gjøres ved å sende meg, før hver forelesning, en lenke og/eller en kode og et passord til hver enkelt livestrømmede forelesning. UiO vil i tilfellet bli informert hvem som er med i gruppen.

Da vil UiO ha «tilstrekkelig kontroll med hvem som får tilgang».

Jeg ser at det kan bli et problem dersom UiO får mange slike forespørsler, noe man ev. må komme tilbake til. Hvis studentenes navn og/eller ansikt vises i UiO-Zoom, må foreleser ifølge UiOs eget regelverk informere om at forelesningen vil bli delt med ikke-studenter, f.eks. ved oppstart, og ekskludere oss ved protester. Er en alternativ mulighet er noe i retning av å la deltakerne ved innlogging møte en dialogboks hvor det informeres om at forelesningen vil bli tatt opp og at man må endre bilde/navn, slå av audio- og videofunksjonen og bruke chattefunksjonen dersom man ikke ønsker å bli gjenkjent?

Også «rene» enveisforelesninger, ikke minst videoopptak, bør kunne legges ut. Jeg legger til grunn, i tråd med HF-fakultetets syn da de tidligere i år la ut FIL1001, at jeg kun kan benytte det til eget privat bruk og ikke dele eller publisere det videre.

Et digitalt lukket universitet, også etter år 2021? UiO opplyser at de i utgangspunktet og prinsipielt sett er positive til å åpne for å gi allmennheten tilgang til digitale forelesninger, fra og med vårsemesteret 2022 og da på linje med fysiske forelesninger. Det er bra, men samtidig tar UiO et klart forbehold når de uttaler at de må «utrede spørsmål som må avklares før publikum eventuelt kan få tilgang til digitale forelesninger» [min understrekning]. Det virker ikke lovende.

Quo vadis? Kort oppsummert ber jeg om tilslutning fra Sivilombudsmannen til

1. at universitets- og høgskolelovens § 3-8 (2) også gjelder digitale forelesninger,
2. at UiO snarest innfører en mer fleksibel praksis som gjør etterspurte kurs tilgjengelige for andre enn registrerte studenter, bl.a. ved HV-fakultetet og SV-fakultetet (innenfor rammen gjeldende regler om opphavsrett og personvern), og
3. at UiO sentralt har en plikt til å sikre at UiO som helhet etterlever uhl-bestemmelsen.