opposisjonen

Ap vil forbedre krisepakka for studenter i Stortinget

Opposisjonen på Stortinget kommer med delte reaksjoner på krisepakka for studenter. Arbeiderpartiet og SV ønsker seg helt klart forbedringer.

Våren 2020 var de enige om krav til arbeidslivsrelevans i fiansieringsordningen. Nå har de samlet seg til enighet om krisepakke for studentene. Reaksjonene er likevel litt blandet etter at regjeringen har lagt fram sitt forslag. Torstein Tvedt Solberg (Ap), Roy Steffensen (Frp) og Marit Arnstad (Sp).
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er halvannen uke siden opposisjonspartiene på Stortinget banket gjennom en krisepakke for studentene.

Regjeringen har i dag lagt fram en konkretisert versjon av opposisjonens bestillinge. Og reaksjonene fra opposisjonen er litt blandet.

Fakta

1,1 milliarder i krisepakke for studenter

Dette er de viktigste punktene:

  • Studenter kan søke ekstralån på 26.000 hvorav stipendandelen vil være 40 prosent. Regjeringen har valgt å åpne for at studenter som kan dokumentere tapt inntekt i perioden 16.juni 2020 til 15.juni 2021 vil kunne søke tilleggslånet, noe som vil gi en forventet bedring også for utenlandsstudenter. Med et anslag på 30 prosent av studentene vil stipendandelen totalt koste 779 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår derfor 140 mill. kroner våren 2021 til å oppskalere fleksible utdanningstilbud som særlig er tilpasset nyutdannede, unge uten mye jobberfaring, og ledige og permitterte. Bevilgningen inkluderer eventuelle utgifter til utdanningsstøtte gjennom Lånekassen.
  • Regjeringen foreslår en midlertidig ordning med støtte til at fagskoler, høyskoler og universiteter kan lønne studenter for å gi faglig oppfølging av andre studenter. Oppfølging av noen studentgrupper kan prioriteres, eksempelvis første- og andreårsstudenter eller studenter på spesielt krevende utdanninger med frafallsfare. Regjeringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner til tiltaket, hvorav 124 mill. kroner til statlige universiteter og høyskoler.
  • Det er i 2021 bevilget 10 mill. kroner til oppfølging av studentene under koronapandemien, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 12 S (2020–2021). Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 78,5 mill. kroner.

Kilde: Kunnskapsdepartementet og regjeringen

Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De grønne, mener regjeringen bommer på sentrale områder i bestillingen fra Stortinget, mens Fremskrittspartiet umiddelbart synes det ser ut som Asheim har lagt fram et godt utgangspunkt, mens Senterpartiet ser fram til en god dialog rundt pakken i Stortinget.

Ap: — Er skuffet over krisepakken

Torstein Tvedt Solberg er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

— Vi er glad for at regjeringen nå endelig har fått på plass en krisepakke for studenter. Det har vi etterlyst lenge, sier Solberg til Khrono.

Han legger til at Ap likevel er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp bestillingen og intensjonen fra opposisjonen godt nok.

— Krisepakken skal nå til Stortinget og vi vil jobbe her for å få til forbedringer på det regjeringen har lagt fram, sier Solberg.

Han trekker fram at hovedkritikken fra Arbeiderpartiet handler om at regjeringen i stor grad gjentar feilen fra krisepakken som ble lagt fram i vår.

— Regjeringen har lagt fram at de kalkulerer med at hoveddelen av krisepakken bare vil treffe ca 30 prosent av studentene. Dette understreker og beviser at ordningen er for snever. Nå håper vi å få med Stortinget på å utvide ordningen, sier Solberg.

Arbeiderpartiet trekker fram at det ikke var uten grunn at opposisjonen utelot kravet om at den ekstra støtten skulle gå til studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.

— Regjeringen har i denne krisepakken glemt førsteårstudentene. Hva med de studentene som aldri kom så langt at de fikk søkt seg en jobb? Eventuelt aldri fikk en jobb, spør Solberg.

Han legger til at de synes de andre tiltakene fra regjeringen er bra, men viser til at ordningen med ekstrajobber ved universiteter og høgskoler jo heller ikke retter seg inn mot de ferskeste studentene.

SV reagerer på lån

Mona Fagerås er utdanningspolitisk talsperson for SV. Hun er heller ikke fornøyd med regjeringens pakke.

— Det er urettferdig at studentene skal måtte settes seg i gjeld for å klare seg gjennom krisen, mens rike bedriftseiere får delt ut penger, skriver Fagerås i en e-post til Khrono. Hun legger til:

— Det er akkurat som regjeringen ikke skjønner hvor ille situasjonen er. Jeg synes Erna Solberg burde tatt studentene mye mer på alvor enn det vi ser her. Regjeringen virker ikke å ha lagt på bordet de pengene som trengs, samtidig som det er så mange uklarheter her at vi ikke kan vite hvor godt dette vil treffe.

Fagerås trekker samtidig fram at hun er fornøyd med flere forslag som omhandler studenters psykisk helse.

— Jeg tror likevel ikke regjeringen vet hvor mye dårlig økonomi tærer på den psykiske helsen. Jeg lurer på hvor mange telefoner til Mental Helse-telefonen som kommer til å omhandle redselen for å ikke kunne betale husleia neste måned, spør Fagerås.

Sp og Frp: — Vil vurdere nøye

Marit Arnstad sitter i Utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet.

— Vi kommer til å vurdere nøye om dette er godt nok sammenlignet med det Stortinget ba om, og vil ha god dialog med de andre partiene om dette under stortingsbehandlingen, skriver Arnstad til Khrono.

Arnstad legger til:

— Vi kommer særlig til å se på om dette er godt nok for førsteårsstudenter som har hatt vanskelig for å skaffe seg noen jobb under koronaperioden og ikke kan dokumentere tapt inntekt.

Roy Steffensen, Frp, er leder for den samme komiteen på Stortinget. På spørsmål om regjeringen har levert på bestillingen fra opposisjonen svarer Steffensen:

— Mitt førsteinntrykk er at dette svarer bra på Stortingets bestilling, men nå skal vi se nøye på det, drøfte med studentene og se om det bør gjøres noen forbedringer og tilpasninger. Statsråden har levert et godt utgangspunkt for å sette oss ned og snakke sammen, mener Steffensen.

Fortsetter forskjellsbehandlingen

Partileder Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne trekker fram at hvis en student med gjennomsnittlig inntekt mister jobben, måtte hen hatt et stipend på over 6000 kroner i måneden for å komme likt ut som en vanlig arbeidstaker som får dagpenger. Med regjeringens opplegg vil hen få 900 kroner i snitt i måneden.

— Regjeringen fortsetter å forskjellsbehandle studenter som har mistet jobben. De får ingen dagpenger i dag, og det ekstra stipendet de nå tilbys utgjør bare 900 kroner i snitt i måneden. Hvis du har tapt inntekt utover det, gir regjeringen deg bare mer lån og altså mer gjeld. Det er utrolig provoserende. Mange studenter har barn de skal forsørge, skriver Bastholm i en pressemelding.

— 1 milliard til studenter høres mye ut, men vi må huske at 7 av 10 studenter jobbet ved siden av studiene før pandemien. Studenter er en gruppe som allerede har dårlig økonomi, og som akkurat nå ligger øverst på arbeidsledighetsstatistikken, mener Bastholm og legger til:

— Jeg er også veldig skuffet over at det ikke kom noen ordentlig inntektssikring for nyutdannede studenter som nå ikke får jobb. De har ikke lenger rett på studiestøtte. De mottar heller ikke dagpenger, slik MDG foreslår at de skal ha. Krisestøtten for å styrke det psykiske helsetilbudet er i tillegg altfor svakt, når alarmklokkene burde ringe og ekstremt mange unge voksne oppgir at de er ensomme og sliter.

Powered by Labrador CMS