Antisemittisme i Norge – før og nå

Antisemittisme brer om seg. Dessverre. Mens dette skrives ble skudd avfyrt ved synagogen i den tyske byen Halle. Skytingen fant sted på Jom Kippur, en av de mest sentrale helligdagene i den jødiske kalenderen. To personer ble drept, flere skadet. For et få år siden var det en lignende skyte-episode i København. I Oslo er synagogen under streng og konstant bevoktning etter at det for flere år siden ble avfyrt skarpe skudd mot den.

Antisemittisme er ikke noe som hører fortiden til. En ny rapport peker på at antall voldsepisoder og alvorlige hendinger rettet mot jøder har økt med 13 prosent i Europa det siste året.

Her hjemme har media det siste halvåret vært preget av flere relevante hendelser. I sommer sendte NRK programmet Satiriks en sketsj som viste en mann som spiller Scrabble mot en ortodoks jøde. Mannen har bokstaver som kan settes sammen til ordet ‘jødesvin’, men kvier seg for å bruke dette ordet for å sanke inn poeng. En rekke kritikere påpekte at begrepet ‘jødesvin’ er uttrykk for pur antisemittisme. Begrepet gir en svært negativ karakteristikk av en gruppe mennesker, og man kan ikke dekke seg bak at dette er en religionskritikk, som bør kunne tolereres. NRK har i ettertid beklaget ordbruken og fjernet sketsjen fra sine plattformer.

Fortsatt har det norske samfunn ikke tatt et skikkelig oppgjør med hvordan medborgere av jødisk bakgrunn ble behandlet under okkupasjonen. Marte Michelets bok i fjor viste at dette fremdeles er et betent tema. Og i forrige uke utkom Bjørn Westlies bok om Det norske jødehatet. Propaganda og presse under okkupasjonen. Westlie viser hvordan jøder ble karakterisert på det groveste i norske aviser, for eksempel i Aftenposten. Karakteristikker som ble brukt bygger på nazistenes og Nasjonal Samlings ‘rase-tenkning’, hvor den ‘nordisk-germanske rase’ fremheves som idealet, mens andre ‘raser’, inkludert den jødiske, anses om mindre verd.

En rekke tunge kulturinstitusjoner lot seg (mis-)bruke under okkupasjonen, og har i ettertid heller ikke tatt et oppgjør med sin egen krigshistorie. Aftenpostens sjefsredaktør Espen Egil Hansen innrømmer at avisen har «… sviktet på flere områder både før, under og etter krigen» (Aftenposten 4.10.19).

I dag hører vi igjen at ordet ‘jøde’ ofte brukes som skjellsord, sammen med ‘homo’ og ‘hore’, i ungdomsmiljøer. Antisemittisme er ikke begrenset til ytre høyre, ytre venstre eller radikal islam; negative holdninger til jøder ser ut til å være utbredt – også i ungdomsmiljø - i det norske samfunnet (Aftenposten, leder, 3.5.19). Flere forteller at de har opplevd mange former for trakassering som jøde, alt fra «jævla jøde» til «Hitler hadde rett» og «du dreper palestinske barn».

Dette er handlinger og holdninger som bekymrer, ikke bare på grunn av de minner som de vekker til live. De viser at samfunnet ikke har lagt bak seg det at personer mistenkeliggjøres og dehumaniseres på grunn av at de tilhører en gruppe som skiller seg fra dem som mener å definere det norske fellesskapet. Spørsmålet er hva som må gjøres. I Det Norske Videnskaps-Akademi tror vi på betydningen av forskningsbasert kunnskap - også om tema preget av ideologi, emosjoner og konflikt.

Mange mangler ofte en nødvendig historisk klangbunn. Da kan historisk kunnskap hjelpe. Vi trenger å minnes vår egen fortid som nasjon. Det er viktig at vi prøver å forstå hvilke (konspirasjonsorienterte) holdninger til minoriteter som lå under antisemittismen på 1930- og 40-tallet og de forbindelsene dette eventuelt hadde til jødeforbudet i Grunnloven av 1814. Vi må også analysere og forsøke å forstå hvilken gjenklang slike holdninger kan ha i samfunnet i dag, ikke bare som grunnlag for antisemittisme, men også som grunnlag for negative holdninger og handlinger overfor andre minoriteter.

Et viktig spørsmål er hvordan man på best mulig måte kan måle befolkningens holdninger til politiske og emosjonelt vanskelige tema, for dette er ikke uten videre enkelt. Sjansen for å få ‘politisk korrekte svar’ er stor, særlig når man prøver å fange opp kontroversielle holdninger. HL-senteret har utført holdningsundersøkelser, til jøder, muslimer og andre grupper i det norske samfunnet. Slike undersøkelser er viktige som grunnlag for å forstå den situasjonen som mange befinner seg i. Men er de svarene slike undersøkelser gir gode nok som grunnlag for politiske handlinger for å motvirke mistro i befolkningen mellom ulike grupper? Her trengs mer forskning.

Det er viktig at forskerne ikke har berøringsangst for visse tema, kanskje særlig tema som er vanskelige politisk og emosjonelt. Har de det, og hva kan i så fall gjøres?

Mandag 14. oktober arrangerer Det Norske Videnskaps-Akademiet et heldagsseminar om antisemittisme i Norge i et historisk og komparativt perspektiv. En rekke historikere, jurister og samfunnsforskere vil presentere ny forskning og debattere utfordringer for forskningen på dette temaet i dag. Seminaret avsluttes med en positiv tone – vi skal snakke om skolebesøkene på Holocaustsenteret og andre tiltak for å fremme kunnskap om likeverd, demokrati, toleranse og gjensidig respekt blant barn og unge. Veien bort fra antisemittisme bør brolegges med innsikt.