Antarktis­satsing grunngis med norske landkrav. — Forhistorisk tenkning

Norsk Polarinstitutt og Statsbygg er i full gang med å sluttføre valget av konsept for oppgradering av Troll forskningsstasjon i Antarktis. Fire ulike basisforslag har vært vurdert, og den mest samfunnsøkonomiske løsningen har en kostnad på 2,3 milliarder kroner, ifølge selskapene som har kvalitetssikret planene for stasjonen som er lokalisert på Dronning Mauds land.

Gått ut på dato

I tillegg til viktig forskningen innen flere fagfelt som utføres på stasjonen, trekkes de norske territorielle kravene frem i argumentasjonen for å bruke milliarder på en oppgradering. Alternativet er at forskningsstasjonen må stenges ned innen en tiårsperiode.

Filosofiprofessor Alejandra Mancilla ved Universitetet i Oslo har forsket på den moralske bakgrunnen for territorialkravene som flere land har i Antarktis, deriblant Norge. Hun mener argumentasjonen for kravene er utgått på dato.

— Territorialkravene er en anakronisme. Det er en slags overlevelse fra den siste bølgen av kolonitiden, der flere land har gjort krav basert for eksempel på at de var de første til å gå i land. I et historisk perspektiv er det mulig å forstå landkravene fordi det ble et kappløp mellom ulike nasjoner som gjorde krav i Antarktis. Men sett med 2023-øyne blir denne tenkningen temmelig utdatert, sier Mancilla.

Sju ganger Norge

Bare størrelsen på landområdene det gjøres krav på mener Mancilla viser at de tilhører en annen tid.

— Selv om de bare hadde vært på bitte små deler av kontinentet krevde sju land hele Antarktis mellom 1908 og 1940. Det er veldig vanskelig å rettferdiggjøre dette, spesielt når man tenker på størrelsen av kravene. Australia krevde en del nesten så stor som Australia selv. Det norske kravet er på et landområde bortimot sju ganger større enn Norge.

les også

I Barentshavet er Noreg og Russland allierte og forskarane på same lag

Sterke interesser

I argumentasjonen for en oppgradering av forskningsstasjonen heter det i konseptvalgsutredningen fra Statsbygg:

«Tilstedeværelse på Antarktis er en følge av Norges territorielle krav og Norges rolle som opprinnelig og konsultativ part i Antarktistraktaten. Norge har sterke interesser i det internasjonale samarbeidet under Antarktistraktaten, som skal sikre en fredelig utvikling av kontinentet. Internasjonalt forskningssamarbeid er grunnpilaren i dette samarbeidet», skriver Statsbygg videre.

Viktig forskningsmessig

Alejandra Mancilla er enig i at det kan argumenteres med at det foregår viktig forskning ved Troll-stasjonen, og at forskningen er den viktigste aktivitet i Antarktis ifølge Traktaten. Ikke minst har hun forstått at lokaliteten har en unik plassering med tanke på flere forskningsfelt.

— Dersom pengene fins og norske myndigheter samarbeider med andre i området vil nok en oppgradering av Troll-stasjonen være et viktig prosjekt forskningsmessig, sier filosofi­professoren.

Hun viser også til at Norge er veldig sterke på arktis­forskning, men ikke så langt fremme på forskning i Antarktis, og at en fornyet Troll-stasjon vil øke interessen for antarktis­forskning.

les også

Politikk-topper til Antarktis for å velge milliard­prosjekt

Norges selvbilde

Men filosofi­professoren tror også dette handler om Norges selvbilde som polarnasjon.

— Norge er det eneste «bipolare» landet i verden. Ikke i mental forstand selvfølgelig, men Norge er alene om å ha landkrav både i Arktis og i Antarktis Denne posisjonen vil bli styrket med en oppgradering av Troll-stasjonen. Dette er nok måten å gjøre det på, sier filosofi­professoren.

Det er sju nasjoner som gjør krav på land i Antarktis. Disse undertegnet den såkalte Antarktistraktaten i 1959. Her ble de enige om at kravene skulle stå slik de var og at det ikke skulle være noen diskusjon om disse, eller at noen skulle fremme nye krav. Landene er Storbritannia, New Zealand, Argentina, Chile, Norge, Frankrike og Australia.

— Mener du landene burde oppgi kravene sine?

— I en ideell verden tror jeg at de sju statene som krever land burde gitt opp landkravet, men fortsette å være voktere i anførselstegn, som de har vært allerede i 60 år under Antarktistraktaten. I en ikke-ideell verden er det ikke politisk mulig at noen handler alene og gir opp krav hvis de andre ikke gjør det samme. Alle statene burde la Antarktis være et territorium de ikke gjorde krav på, men hadde felles styring av, sier Alejandra Mancilla.

les også

Regningen i Antarktis kan øke med én milliard

Næringsinteresser

Olav Orheim var direktør ved Norsk Polarinstitutt da Troll forskningsstasjon ble etablert i 2005. Han har ledet flere forskningsekspedisjoner i Antarktis. Orheim forklarer at begrunnelsen for å drive forskning og være til stede i Antarktis, ikke minst har med norske næringsinteresser å gjøre.

— Hvalfangsten var tidligere en begrunnelse for å være til stede. Det ble forsøkt å finne land som egnet seg som havner for hvalfangsten. Senere har Norge blitt en stor høstingsnasjon når det gjelder krill i disse farvannene. Da er det bare rett og rimelig at vi bidrar med innhenting av kunnskap i form av forskning i området, sier Orheim.

Første fot

— Hvorfor akkurat Dronning Maud land?

— Det er slik at i områder hvor det ikke bodde folk kunne nasjoner gjøre hevd på landområder hvor de var først. Norske ekspedisjoner var de første som satte foten på Dronning Maud land, følgelig har Norge gjort krav her, sier Orheim.

Han mener investeringen i Troll forskningsstasjon også kan forsvares på andre måter.

— I forhold til polarforskning er Antarktis langt mer brukt enn Arktis, selv om det er svært kostbart. Og funn fra Antarktis har overføringsverdi til Arktis. Dette har med lettere tilgang å gjøre. Antarktis er åpent for alle nasjoner som vil drive forskning der, mens Arktis er mer lukket. Forskere får ikke tilgang til for eksempel russiske områder uten videre, sier Olav Orheim.

les oså

Advarer mot ensidig Kina-forskning: — Vi må forstå Russland

Forskning er grunnlaget

Et argument for oppgradering kan også være at flere nasjoner er kommet til og driver forskning i området.

— Kina er nå større enn både USA og Russland. På den måten er også bildet i Antarktis kraftig endret de siste 30 årene, sier Olav Orheim.

— Hva tenker du om at landkravene blir karakterisert som forhistoriske av dem som ser på det mer moralske grunnlaget for dem?

— Det er ikke slik at landkravene er grunnlaget for at eksempelvis Norge er til stede i Antarktis. Nå er det forskning som er argumentet, og å bidra der vi høster. Samtidig er jo landkravene lagt på is gjennom Antarktistraktaten. Gjennom dette har også flere nye land kommet inn i traktaten og har virksomhet i området. Formålet med traktaten er at det skal bevares en plett av verden som er viet fred og forskning, sier Olav Orheim.