Når høyere utdanning ikke lenger er en rettighet for alle

Et varslet forbud. Du skal ikke lenger kunne utdanne deg i Norge om du velger å gå med ansiktsdekkende plagg av typen niqab. Det har regjeringen nå bestemt, og de forventer å få med seg Stortinget på dette. Og merk at vi ikke snakker om faglige spesifikke hensyn, knyttet til bestemte typer utdanning, men et totalt forbud.

Det finnes allerede muligheter for å stille krav til klesdrakt, der det finnes faglige grunner til det. Å bli barnehagelærer dersom du ikke kan vise ansiktet ditt framstår som problematisk, men om du ønsker å bli lingvist eller hjerneforsker, er det ikke like selvsagt at hele ansiktet må være synlig fra dag én av utdanningen. Det finnes også muligheter for å forby niqab lokalt ved institusjoner som ønsker det. Det er likevel ikke tilstrekkelig for regjeringen. Så hva er den egentlige motivasjonen?

Bryter med et viktig prinsipp. Å kunne delta i samfunnet, gjennom utdanning, vil ikke lenger være en rettighet for alle. Troen på at universitetene og høgskolene kan være med på å forme mennesker - for eksempel også til å revurdere niqaben -  er ikke sterkere enn at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen føler at det er nødvendig med et forbud.

Røe Isaksen skyver foran seg et ønske om god kommunikasjon og uttaler at  «For å få den gode undervisningen er vi avhengig av at elever og lærere kommuniserer godt sammen.» Det er så opplagt og så lite kontroversielt at det er til å flire av om det ikke var for at ordene tilhører en minister som sier det for å forsvare at han fratar en marginal gruppe rettigheten til høyere utdanning.

Ikke alle individ er like. Høyresiden fremhever titt og ofte «individets frihet» og at vi ikke kan «forby alt vi ikke liker», men når det gjelder muslimene, så gjelder andre regler, og det er her alvoret lurer. Niqaben står i fare for å bli en fredet sone for trakassering, fordi det er så få - både blant muslimer og ikke-muslimer - som er fan av plagget. Derfor vil mange antageligvis nikke på hodet og tenke at dette er et fornuftig grep å ta.Til tross for at det er et forbud mot et plagg som nesten ingen bruker.

Ingen frigjøring. Men om du godtar forbudet mot niqab, så må du finne deg i å stille deg side om side med Per Sandberg og Røe Isaksen, i en påstått kamp for kvinnefrigjøring, men som minner mer om en sjåvinistisk kulturkamp. Det er sentralisering av det som burde ha vært hver enkelt institusjons egne frie avgjørelser, forkledd som en kamp for åpenhet. Det er tvungen assimilering, pakket inn som et ønske om likebehandling i hele landet. 

Det er rett og slett ikke greit å nekte folk tilgang på utdanning, og det er heller ikke OK å gi opp troen på at utdanning kan være en bra ting, for alle, også de som av ulike grunner går med niqab. Jeg håper at Stortinget ikke vil være med på dette.

(Innlegget er først publisert i Universitetsavisa).