Københavns universitet
Ansatte frykter de skal miste kontoret
Københavns universitet sier sensorene skal gjøre renholdet mer effektivt, men skal de egentlig gjøre mer enn det? Det lurer flere ansatte på.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ansatte ved Det humanistiske fakultet ved Københavns universitet kunne med overraskelse lese på intranettet tidligere denne måneden at universitetet hadde satt opp nye sensorer på kontorene deres.
I flere kriker og kroker, på cellekontorer og ellers, kan man spotte de nye sensorene i flere av fakultetets lokaler sør i København, skriver Uniavisen.
Universitetet sier de er på plass for å følge med på hvor mye kontorene og lokalene brukes, slik at renholdet kan gjøres mer effektivt, eller behovsstyrt.
Det hele har skapt reaksjoner blant de ansatte.
— Da jeg hørte historien trodde jeg at det var en misforståelse. Jeg tenkte at det kan da umulig være riktig, sier hovedtillitsvalgt for forskerne ved fakultetet, Dorthe Duncker til Uniavisen.
Skal testes også i Norge
Spørsmålene svirrer: Hvem får tilgang til dataene sensorene produserer? Kan de brukes til helt andre formål? Og kan man i det hele tatt sette opp sensorer på enkeltmannskontorer?
Også i Norge skal slike sensorer testes. Som Khrono tidligere har skrevet, planlegger Statsbygg å ta de i bruk i det nye regjeringskvartalet, for nettopp det samme formålet som Københavns universitet.
Når flere og flere nå rykker tilbake til kontorene igjen, er det ikke usannsynlig at denne teknologien rulles ut i enda større grad.
Håper universitetet vil revurdere
Grunnen til uroen ved Det humanistiske fakultet i København har mye med timingen å gjøre.
For universitetet er nemlig nå i gang med å legge helt nye campusplaner, der et av formålene er at de ansatte skal samles på mindre arealer, skriver Uniavisen.
— Det man frykter er at man plutselig skal si at «ups, der er et kontor som står tomt tre av fem dager i uka, så den plassen kan vi fjerne». Det vil være et veldig godt redskap for å vurdere hvor man skal kutte, sier de administrativt ansattes tillitsvalgte, Alexander Memedi.
Memedi håper nå at universitetet vil kalle de tillitsvalgte inn til møte og revurdere beslutningen om å sette opp sensorene, om ikke annet på cellekontorene.
Avviser overvåkning
Campussjefen ved Københavns universitet, Søren Höffner, avviser at sensorene skal brukes til å overvåke de ansatte.
— Sensorene er uegnet til medarbeiderovervåkning og er alene knyttet til inneklimaparametere i lokalene hvor de er satt opp, skriver Höffner i en e-post til Uniavisen.
Sensorene skal brukes til å registrere bevegelse, temperatur, Co2-nivå og belysningsinstensitet, slår campussjefen fast.
Han sier også at det allerede finnes flere sensorer i fakultetets lokaler som allerede slokker lyset, tilpasser ventilasjon, skrur opp varmen og åpner dørene automatisk.
Dessuten er Höffner villig til å dele dataene sensorene registrerer i fakultetets samarbeidsutvalg, har han skrevet på universitetets intranett.
