Hanna Flood, president i ANSA, meiner regjeringa må ta grep for å få fleire til å reise utanlands for å studere. Foto: Siri Øverland Eriksen
Hanna Flood, president i ANSA, meiner regjeringa må ta grep for å få fleire til å reise utanlands for å studere. Foto: Siri Øverland Eriksen

Meiner regjeringa har seg sjølve å takke for at færre studerer i utlandet

Utanlandsstudier. Ferske tal frå Lånekassen viser at talet på nordmenn som vel å studere i utlandet held fram med å gå ned. — No må regjeringa ta grep, seier ANSA-president Hanna Flood.

Publisert   Sist oppdatert

I fjor tok 24.083 norske studentar heile eller delar av utdanninga si i utlandet — 864 færre enn året før, viser tal frå Lånekassen.

— Etter å ha sett ei jamn stigning i talet norske studentar i utlandet over fleire år, ser vi no ein nedgang. For gradsstudier er det fjerde året talet går ned, medan det for delstudier har vore ganske stabilt fram til det siste året, seier Nina Schanke Funnemark, administrerende direktør i Lånekassen, i ei pressemelding.

Fakta

Studentar i utlandet 2018

24.083 norske studentar tok heile eller delar av utdanninga si i utlandet — 864 færre enn året før.

15.941 studentar fekk støtte frå Lånekassen til å ta ei heil grad i utlandet i fjor — 694 færre enn året før.

8142 studentar tok, via sin norske lærestad, delar av utdanninga si utanlands — 170 færre enn året før.

Storbritannia er det mest populære landet, men også det landet som har størst nedgang i tal studentar. 4059 fekk støtte til heil utdanning der — 268 færre enn året før.

Australia er det mest populære landet for deltidsstudium. 1184 tok deltidsstudier der og det er fleire enn året før.

Medisin er det mest populære gradsstudiet å ta i utlandet. 3097 studentar fekk støtte.

Av alle som tok gradsstudium i utlandet, var 61 prosent kvinner og 39 prosent menn.

Kjelde: Tal henta frå Lånekassen

Forventar nye grep i stortingsmelding

Både ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer på den negative utviklinga.

Dette har det blitt jobba systematisk for dårleg med over tid.
Hanna Flood
President i ANSA

Dei to organisasjonane meiner regjeringa må ta grep dersom dei ynskjer å nå målet sitt om at 20 prosent av studentane som vert uteksaminerte innan 2020 skal ha tatt delar av grada si i utlandet — eit tal regjeringa på sikt vil auke til 50 prosent.

— Det er særleg tre problem fleire av våre medlemmar trekk fram: Den uoversiktlege støtteordninga for skulepengar, dårleg informasjon og utryggleiken knytt til om dei får godkjent utdanninga når dei kjem heim til Noreg. Dette har det blitt jobba systematisk for dårleg med over tid, seier president i ANSA, Hanna Flood, til Khrono.

Ho forventar at regjeringa tek tak i dette i stortingsmeldinga om studentmobilitet som skal leggast fram på nyåret.

Fakta

Mål for utveksling

Norge har via Bologna-prosessen forpliktet seg til et mål om at 20 prosent av studentene skal ha et studieopphold i utlandet.

På lengre sikt er målet 50 prosent av alle studenter, fastsettes det i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning fra 2017.

Ny rapport fra Diku viser at 15,5 prosent av norske studenter reiste til utlandet, beregnet av et snitt av de uteksaminerte for 2015, 16 og 17.

Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte allerede i 2015 en tanke om at utveksling kan bli regelen i stedet for unntaket for norske studenter.

Stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet skal være ferdig ved årsskiftet 2019-2020.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har bedt om innspill til den kommende stortingsmeldingen,

Innspillene ligger ute på Kunnskapsdepartementets nettsider.

Iselin Nybø (V), forskings- og høgare utdanningsminister, er oppteken av at fleire skal få internasjonal erfaring og seier at regjeringa no jobbar med stortingsmeldinga.

— Målet er at det blir ei kulturendring ved universitet og høgskular. Dei må gjere det enklare for studentane å reise på utveksling, og tilsette og leiinga må snakke varmt om utanlandsopphald. Vi ser også på kva vi som styresmakter kan bidra med for å legge enda betre til rette, seier Nybø ifølgje ei pressemelding.

Les også: Her får Nybø råd fra studentene til hvordan få flere på utveksling

Eit verktøy vi meiner kan ha effekt, er å gjere utveksling til ein integrert del av alle studieløp.
Marte Øien
Leiar i Norsk studentorganisasjon

Ulike tiltak

Marte Øien, leiar i NSO, deler uroa til ANSA kring dei nye tala og meiner regjeringa no må finne dei rette verktøya for å snu trenden.

— Eit verktøy vi meiner kan ha effekt, er å gjere utveksling til ein integrert del av alle studieløp. Så kan ein heller ha ei ordning der studentane aktivt kan melde frå at dei ikkje ynskjer å reise ut — såkalla «opt out-utveksling», seier Øien til Khrono.

Elles meiner Øien at ein må gjere mengda papirarbeid kring det å reise ut minimal. Ein må også få på plass gode digitale løysingar som kan gjere informasjon om utveksling og utanlandsstudier lett tilgjengeleg, seier ho.

Storbritannia har størst nedgang i tal studentar

Storbritannia held stand som mest populære landet å reise til for norske studentar. 4 059 studenter fekk støtte til ei heil utdanning (gradsstudium) der i undervisningsåret 2018–2019.

Men det er likevel også det landet som har størst nedgang i tal studentar. 268 færre nordmenn tok gradsstudier i Storbritannia i fjor samanlikna med året før.

Også USA og Ungarn er blant landa som har sett nedgang i talet norske studentar. Dette overraskar ikkje ANSA-presidenten.

— Ser vi til Ungarn har studentane opplevd ei utruleg turbulent tid. Studenter i Storbritannia opplever nok utryggleik knytt til Brexit, og studentar i USA er truleg prega svært hardt av ei svak krone. Alt i alt er dette ein vanskeleg situasjon for desse studentene, seier Flood.

Flere kvinner enn menn reiser ut

Av alle som tok eit gradsstudium i utlandet i fjor, var 61 prosent kvinner og 39 prosent menn. Kjønnsfordelinga er svært ulik for dei enkelte faga.

Kvinnedelen er høgast på veterinærmedisin (90 prosent) og lågast på IT-fag (29 prosent).