Skikkethet er gull, men gjøres til gråstein

Skikkethetsvurdering omfavner veldig mange studenter og er til for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Lovverket sier at vurderingen skal være løpende gjennom hele studiet. Skikkethetsvurdering eksisterer først og fremst for å verne om sårbare grupper man kommer i kontakt med underveis og etter endt studie. Likevel ser vi at det er stor avstand fra lovens intensjon til gjeldende praksis ved utdanningsinstitusjonene.

Dagens praksis er todelt. Den ene siden dreier seg om oppfølging av tvilsmelding etter en grovt klanderverdig hendelse. På den andre siden veiledes studentene ut av studiet, uten at de har fått muligheten til å forbedre seg på det tvilsmeldingen gjelder. Dette er ikke intensjonen i lovverket. Skikkethetsvurderingen må være løpende gjennom hele studiet, slik loven er ment. Utdanningsinstitusjonene må skjerpe sine rutiner i skikkethetsvurderingen.

Rettsikkerheten hos studenter som blir berørt av skikkethetsvurdering må selvsagt ivaretas. Likevel er det viktig å presisere forskjellen mellom en skikkethetsvurdering og en tvilsmelding. En tvilsmelding er riktig nok første steget i en skikkethetsprosess, men er ikke ensbetydende med uskikkethet. I de fleste tilfeller skal en tvilsmelding føre til bedre oppfølging av den enkelte student. Veiledningen etter en tvilsmelding skal dreie seg om de samme bekymringene som er blitt meldt om i tvilsmeldingen. Først etter gjentatte forsøk på veiledning og oppfølging skal saken sendes til skikkethetsnemnda.

Skikkethetsnemnda skal vurdere om studenten kan utgjøre en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de sårbare gruppene studenten vil komme i kontakt med i praksis eller framtidig yrkesutøvelse. Skikkethetsnemnda sender sin vurdering til klagenemnda, som fatter et endelig vedtak. Denne saksgangen er en stor belastning for studenten det dreier seg om, og derfor er det meget viktig med god ivaretakelse av studenten. Dersom studenten føler behov for juridisk bistand i denne prosessen må det finnes økonomiske midler til dette. Derfor bør det gjøres midler tilgjengelig hos Kunnskapsdepartementet som skal dekke studenters utgifter til juridisk bistand i slike saker.

For å sikre en tilfredsstillende, løpende skikkethetsvurdering må det være en god dialog mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedet. Veileder både på institusjonen og i praksisfeltet  må ha riktig og tilstrekkelig kompetanse for å kunne vurdere studentenes skikkethet. Kunnskapsdepartementet må stille med tilstrekkelige ressurser som gjør det mulig for institusjonene å gjøre skikkethetsvurderinger på en forsvarlig måte. Herunder er kompetanseheving blant veiledere et viktig tiltak for både studentenes og institusjonenes beste.

Så til spørsmålet om anonyme tvilsmeldinger. Årsaken til at anonym tvilsmelding kan være et godt tiltak, og ikke går på rettssikkerheten løs, handler om hva en tvilsmelding bør føre til. Som sagt bør en tvilsmelding medføre kompetent veiledning og oppfølging av studenten, slik at man kan forbedre seg på det tvilsmeldingen gjelder. Gjennom et studieløp skjer det mange ting som påvirker hvordan man mestrer studiene. Anonyme tvilsmeldinger kan fange opp studenter som trenger enten faglig eller personlig hjelp.

Dersom en student sliter med angst, depresjon eller andre psykiske problemer, kan studenten med rette oppfattes som uskikket til yrket. En anonym tvilsmelding kan i et slikt tilfelle være et veldig viktig bidrag i å gi studenten hjelp til å komme seg ut av depresjonen og inn i egnetheten. På den måten kan anonym tvilsmelding bidra til å senke frafallet og bedre læringsmiljøet.

Skal anonyme tvilsmeldinger fungere etter sin hensikt må utdanningsinstitusjonene gi studentene grundig opplæring om skikkethetskriteriene for den enkelte profesjon slik at studentene har et korrekt og reflektert forhold til skikkethetsvurdering. Lovverket regulerer kun at studentene skal motta informasjon, men er lite forpliktende til hvordan studentene skal forholde seg til skikkethetsvurdering som helhet.

Norsk Studentorganisasjon er en av de som har vært med på å rette fokuset mot skikkethet de siste årene og har god politikk på området som dreier seg om mye mer enn anonyme tvilsmeldinger. Den siste tiden har det vært flere skikkethetssaker i mediene, der lovverket blir tolket ulikt. Derfor bør politikerne komme på banen, tydeliggjøre lovverket, og gi klarere retningslinjer til utdanningsinstitusjonene.

God skikkethetspolitikk må ta i betraktning alle deler av den løpende skikkethetsvurderingen, fra kompetanseheving hos veiledere til juridisk bistand. NSO har velbegrunnet politikk på hele dette området. Anonym tvilsmelding skal være et hjelpemiddel og et verktøy, og er på ingen måte noe som går på bekostning av den enkeltes rettssikkerhet.