Annenhver student er redd for å bli tatt for juks uten å ha jukset. — Skummelt

— Jeg går rundt og tenker veldig mye på fusk, sier Tiril Werring.

Studenthuset Ulrikke Pihls hus på Universitetet i Bergen er fylt til randen av eksamenslesende studenter. Studentene Hanna Høegh, Sofie Wirak og Tiril Werring tar seg tid til en prat med Khrono i en pause fra bøkene. 

De holder på med sitt andre studieår i sammenliknende politikk, og kjenner godt igjen problemstillingen om at studenter bekymrer seg for å ha fusket uten å vite om det.

— Hver gang jeg skriver en setning, tenker jeg på om dette står et annet sted — har jeg bare glemt at dette er et sitat fra pensum? Det gjør at jeg må bruke mye tid på det, fordi jeg må gå gjennom og sjekke og dobbeltsjekke, sier Werring.

I en meningsmåling utført av Sentio på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono, er tusen studenter stilt følgende spørsmål: Er du bekymret for å bli tatt for juks på eksamen eller en oppgave uten at du bevisst har jukset?

53 prosent svarer ja, 44 prosent nei.

I samme undersøkelse sier en av fem at regelverket for fusk og juksing på deres studiested ikke er enkle å forstå.

Går rundt og tenker på fusk

Studentene i Bergen har fulgt med på medieoppslagene om fusk, og sier at det snakkes en del om disse sakene blant studentene. De mener at en av grunnene til at studentene frykter å bli tatt i juks, er at kunstig intelligens (KI) for alvor har kommet inn på studentenes lesesaler — og at universitetenes retningslinjer for bruk av kunstig intelligens henger litt etter.

Studentene forteller at ChatGPT er et verktøy som brukes av så å si alle.

— Det er vanskelig å vite hvor grensene går med KI. Hva er lov, hva er ikke lov? Er det lov å bruke tekst fra ChatGPT for å skrive oppgaven eller ikke? Det har det ikke vært snakket om så mye på studiet vårt, sier Høegh.

— Når vi leverer inn oppgaver, må vi krysse av på at dette er vårt eget arbeid. Om man da har brukt KI som hjelp med å omformulere setninger eller oversette pensum fra engelsk, er det litt skummelt, sier Wirak.

— Juksesaker skremmer

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Kaja Ingdal Hovdenak sier studenter har fått med seg de ganske dramatiske fuskesakene de siste årene. 

— Vi leser om studenter som gjør småfeil med tegnsetting eller er uheldige med kildeføringen, og som en konsekvens av dette kan utestenges fra studiene sine i flere semester. Det er klart at dette skremmer og er stressende. Samtidig vet vi at regelverket for fusk er for utydelig. Det skaper usikkerhet blant oss studenter. 

— Hva kan gjøres for at studentene skal bli mindre bekymret? 

— Det er åpenbart at vi står overfor et stort behov for nasjonale retningslinjer for fuskeregelverket. Universitets- og høgskolerådet jobber godt med denne tematikken, men vi ønsker at myndighetene også tar ordentlig tak i tematikken for å sikre studentenes rettssikkerhet.

— Ville vært bekymret selv

Professor Bjørn Myskja ved NTNU har engasjert seg i hvordan universitets- og høgskolesektoren håndterer påstander om juks. Han kjenner igjen bekymringen for å bli tatt for jusk uten å ha jukset bevisst hos egne studenter.

— Noe av problemet er at det finnes så mange muligheter for å trå feil. Det er en relativt stor gråsone mellom det som er klart juks og det som åpenbart er uproblematisk.

Myskja understreker at han bare spekulerer i årsaker basert på erfaringer med egne studenter. 

— Jeg skjønner veldig godt at studentene er bekymret, og har møtt denne bekymringa mange ganger. Jeg ville vært nok vært bekymret selv hvis jeg var student. Jeg får spørsmål fra studenter på relativt høyt nivå, som er usikre på hvordan de skal referere fra en tekst og hvor mange ganger de må referere fra en tekst når det er en løpende parafrase. Da er kanskje grunnen at det er uklart for dem hva ulike forelesere mener er god praksis. 

Dømmekraft outsourcet

NTNU-professoren mener et påfallende eksempel er den såkalte selvplagieringssaken, der Høgskolen i Innlandet forsto det slik at gjenbruk av tekst fra en underkjent besvarelse var juks. Andre institusjoner tolker imidlertid ikke regelverket slik. Det gjør bedømmelsespraksisen uforutsigbar for studentene, sier Bjørn Myskja.

— For meg er det et paradoks at mye som er akseptabelt for forskere, er noe som en del sensorer tenker er juks når studenter gjør det samme. 

Et annet problem i dag, ifølge Myskja, er at det finnes så mange tekniske hjelpemidler som i praksis erstatter det som tidligere var mer basert på dømmekraft. Nå er denne outsourcet til teknologi, systemer og en regelbasert vurderingsform. Da er det større mulighet for at studenter blir mistenkt for plagiering.

— Studenter skal stort sett besvare oppgaver og skrive om tema som er behandlet en rekke ganger før. Da er det veldig lett å ligge nær andre tekster, og plagiatverktøy får lett utslag. 

— Men hvis noen jukser uten å være klar over det, så må de vel likevel bli tatt for juks?

— Man kan kalle det juks også når studenter ikke jukser med overlegg, men er slumsete med henvisninger. Man kan selvsagt ikke få uttelling for noe som ikke er eget arbeid. Har man brutt regler, så hjelper det ikke om man ikke mente det. Men sjansen er relativt liten for at det skjer. Likevel, vi har hatt tilfeller der studenter har sannsynliggjort at de ikke har jukset med intensjon, selv om teksten ikke har var så selvstendig at de fikk bestått. Men da slapp de ytterligere straff ut fra en skjønnsvurdering, sier Myskja. 

Mest bekymret ved UiB

I alt 75 prosent av studentene som deltok i meningsmålingen ved Universitetet i Bergen, svarer at de er bekymret for å bli tatt for juks uten bevisst å ha jukset. Det er langt flere enn ved andre utdanningsinstitusjoner. 

Siden antallet respondenter blir mindre og feilmarginene større når tallene brytes ned på hver enkelt utdanningsinstitusjon, er prorektor Pinar Heggernes ved Universitetet i Bergen usikker på hvor representative tallene for hvert enkelt studiested er.

— Det er derfor vanskelig å trekke klare konklusjoner. Tallene samsvarer ikke med våre data og vår dialog med studentene i diverse utvalg. Samtidig er det viktig for oss å undersøke hvordan vi kan styrke studentenes trygghet og tillit til våre vurderingssystemer. 

Universitetet i Bergen har nylig oppdatert sine nettsider som handler om redelighet og fusk, og de har innført en tjeneste som heter UiBTreet, som skal gjøre det lettere for studentene å finne all informasjon om studiene samlet i ett sted, opplyser Heggernes. 

Hun opplyser at universitetet hadde en nedgang i antallet fuskesaker fra 2022 (46) til 2023 (38). 

— Svært gledelig

I motsatt ende viser det seg at et stort flertall av studentene ved Nord universitet ikke bekymrer seg over problemstillingen. Til tross for uro rundt universitetets sensur av masteroppgaven til Ingvild Kjerkol og hennes medstudent, har Nord-studentene senkede skuldre og bare 31 prosent svarer at de bekymrer seg for å bli tatt i juks uten å være klar over at de jukser. 

— Det er svært gledelig at 66 prosent ikke er bekymret for å gjøre feil. Jeg tolker resultatene slik at de fleste studentene føler seg trygge på kravene til hvordan oppgaver og eksamen skal gjennomføres, sier rektor Hanne Solheim Hansen i en e-post til Khrono.

Hun mener det er svært viktig at studentene forstår hva som er riktig måte å gjennomføre en oppgave eller eksamen på. 

— Det er viktig fordi vi vet at studentene ønsker å gjøre det riktig.

— Ulik praksis

Samtidig som studenter bekymrer seg for å bli tatt i juks, synes de fleste at fuskereglene er greie å forholde seg til. 59 prosent sier seg helt eller litt enige i at regelverket rundt fusk og juksing på deres studiested er enkelt å forstå. Men 20 prosent, en av fem, er helt eller litt uenige i at fuskereglene er enkle å forstå.

— Det er et stort problem at utdanningsinstitusjonene seg imellom ikke samordner et fuskeregelverk. Vi hører om studenter som har blitt straffet for akkurat det samme som en annen student på en annen institusjon fikk faglig veiledning for. Dette problemet finner vi også internt på samme institusjon, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak. 

— En student kan ta eksamen en dag i et fag og få helt andre regler for fusk i et annet fag dagen etter. NSO har forståelse for at det finnes årsaker i fagets egenart som fører til at man ikke kan blåkopiere regelverket, men her må institusjonene gjøre mer, sier NSO-lederen.

Retting 10. desember kl. 14.30: I intervjuet med Bjørn Myskja var en del av en setning falt ut og ordet problematisk er endret til uproblematisk. Khrono beklager feilene.