Opposisjonen vil stille spørsmål til Nybø om veterinærflyttingen
Veterinærtrøbbel. De tre opposisjonspartiene SV, Ap og Sp vil alle stille spørsmål til statsråd Iselin Nybø om flytteprosessen Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet står oppe i. Nybø sier de tar signaler fra de tillitsvalgte på alvor.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tillitsvalgte ved Veteinærhøgskolen er sterkt bekymret for at deres fagmiljø svekkes så kraftig grunnet flytteprosessen at de mister sin europeiske akkreditering som veterinærutdanning. I et møtereferat heter det:
«Organisasjonene og Hovedverneombudet er sterkt bekymret for Veterinærhøgskolen og mener at ledelsen og Universitetsstyret må tettere på og støtte fakultetet i den videre prosess med flytting og etablering på Ås. Det uttrykkes bekymring for akkrediteringen på sikt, forskningsproduksjon, PhD opptak, arbeidsmiljø, rekruttering og den fremtidige økonomiske situasjonen.»
I en reportasje i Khrono uttrykker fagorganisjoner og tillitsvalgte både på Veterinærhøgskolen, men også sentralt på NMBU, at de er svært urolige for situasjonen og at de ansatte er fryktelig slitne.
— Vi i fagforeningene etterlyser en garanti fra statsråd og storting om tilføring av økonomiske ressurser for å motvirke den negative produksjonen som følge av den store slitasjen flytteprosessen har hatt over mange år, der ansatte har bidratt langt utover det man kan forvente. En del av bevilgningene fra departementet beregnes ut fra produksjon av doktorgrader. Nedgang i denne produksjonen får derfor virkning for bevilgningene fremover i tid, understreker fagforeningsrepresentantene.
Det blir et fantastisk bygg, og jeg er helt sikker på at dette kommer til å bra, men jeg kan love at vi tar med oss alle signaler fra fagforeninger og tillitsvalgte, og vi skal fortsette å følge nøye med framover.
Slik ble fusjon og bygg til
I januar 2008 ble det klart at rødgrønne regjeringen samtidig som de ville gå for fredningen av det store naturområdet Trillemarka i Buskerud, en kampsak for SV, også ville si ja til flyttinga av Veterinærutdanningen, ut av Oslo og til Ås. En kampsak for Senterpartiet.
Fra 1. januar 2014 var fusjonen mellom daværende Norges veterinærhøyskolen (NVH) og daværende Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) et faktum og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) en realitet.
Prosjekteringen av det nye bygget i Ås startet ikke lenge etter fusjon og flytting var bestemt. Men selve byggingen satte for alvor fart i 2013.
Kostnadsrammen for prosjektet er på 7,2 milliarder kroner.
Byggeprosjektet er ett år forsinket. Man skulle flyttet inn for fullt høsten 2019, men det er utsatt til høsten 2020.
Arnstad: — Vi har bedt om oversikter mange ganger
Marit Arnstad er stortingsrepresenatnt for Senterpartiet og sitter i utdannings- og forskningskomiteen.
— Jeg deler de ansatte og tillitsvalgtes bekymring over situasjonen slik den her er presentert. Stortinget vedtok fusjon og flytting allerede i 2008. Byggeprosjektet startet i 2013. Det er regjeringens ansvar å sørge for at prosjektet kan gjennomføres uten at det går på bekostning av undervisning, forskning og ansattes arbeidsmiljø, understreker Arnstad til Khrono.
Jeg vil stille et spørsmål til statsråden om hvordan regjeringen nå vil sikre at forsinkelsene ikke vil føre til ytterligere belastning på de ansatte, ivareta kravene til akkreditering og sikre at NMBU får kompensert for merkostnadene og økte driftsutgifter i årene framover,
Hun legger til:
— Det er uakseptabelt å tappe NMBU for ressurser som kan svekke fagmiljøet og den viktige forskningsaktiviteten som Norge er helt avhengig av.
Arnstad forteller at Senterpartiet gjentatte ganger har kritisert regjeringen for ikke å legge fram for Stortinget en prioritert oversikt over pågående og framtidige bygge- og investeringsprosjekter i UH-sektoren. Hun mener denne saken også illustrerer hvor skjevt dagens finansieringssystem slår ut for enkeltinstitusjoner.
— Jeg vil stille et spørsmål til statsråden om hvordan regjeringen nå vil sikre at forsinkelsene ikke vil føre til ytterligere belastning på de ansatte, ivareta kravene til akkreditering og sikre at NMBU får kompensert for merkostnader og økte driftsutgifter i årene framover, sier Arnstad.
Nybø: Forstår at det er krevende
Iselin Nybø bekrefter overfor Khrono at hun også nylig har hatt møter med styreleder og rektor på NMBU om det nye veterinærbygget, utviklingen av Campus Ås og selve flytteprosessen.
— Mitt inntrykk er at NMBU har en svært kompetent ledelse som tar alle sider av denne saken på det største alvor, starter Nybø.
— Men samtlige fagforeninger, sentralt på universitetet og lokalt på Veterinærhøgskolen uttrykker sterk uro, og håper på drahjelp fra høyeste hold?
— Den type bygge- og flytteprosess som de ansatte ved NMBU og Veterinærhøgskolen er i er svært krevende. De skal jo ikke bare flytte inn i et nytt bygg i nærområde, her snakker man om såpass lang flytting at for noen handler det om at de må ta med seg hele familien til Ås. Jeg har stor forståelse for at alle sider av denne prosessen er svært krevende for de ansatte, understreker Nybø.
Samtidig legger hun til at storsamfunnet bruker godt over 7 milliarder på at Veterinærhøgskolen og veterinærinstituttet skal få Europas mest moderne fasiliteter innenfor veterinærundervisning og klinikker.
— Det blir et fantastisk bygg, og jeg er helt sikker på at dette kommer til å bra, men jeg kan love at vi tar med oss alle signaler fra fagforeninger og tillitsvalgte, og vi skal fortsette å følge nøye med framover, understreker Nybø.
Sandberg: Har bedt om ekstra penger
Nina Sandberg er talsperson for høyere utdanning i Arbeiderpartiet og sitter i utdanningskomiteen på Stortinget.
— Vi i Arbeiderpartiet er svært opptatt av at flytteprosessen Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet går gjennom, ikke må gå ut over studenter, fagmiljøer eller kompetanse. Ettersom Veterinærinstituttet er inne i en krevende økonomisk situasjon, har Arbeiderpartiet allerede i Stortinget bedt høyreregjeringen sikre videre drift av dagens fagmiljøer og regionale struktur, med forslag til bevilgning i revidert nasjonalbudsjett, forteller Sandberg til Khrono.
Det er høyreregjeringens ansvar å foreslå eventuelle nødvendige ekstrabevilgninger for å sikre dette.
Hun trekker fram at Arbeiderpartiet mener det er helt vesentlig at solid veterinærfaglig kompetanse opprettholdes i hele landet, også fagmiljøet på Adamstua som skal til Ås.
— Når de tillitsvalgte på Veterinærhøgskolen nå reagerer, skal det tas på alvor. Det ser vi at ledelsen ved NMBU gjør. Det må også høyreregjeringen gjøre, og ikke skyve hele ansvaret i fanget på Veterinærinstituttet eller NMBU, understreker Sandberg og legger til:
— Det er høyreregjeringens ansvar å foreslå eventuelle nødvendige ekstrabevilgninger for å sikre dette. Jeg vil i Stortinget stille statsråd Nybø skriftlig spørsmål om hva hun gjør for å sørge forutsigbar finansiering slik at ikke det veterinærfaglige miljøet på Adamstua svekkes og forvitrer.
Fagerås: Sender spørsmål til Nybø
Mona Fagerås er SVs talsperson for høyere utdanning. Hun understreker at informasjonen hun leser gjør henne bekymret.
— Og jeg tar signalene fra de ansatte på alvor. Men dette er ikke noe vi på Stortinget kan ordne opp i. Dét er det regjeringen som må gjøre, mener Fagerås og fortsetter:
Nybø bør svare for seg, og det litt fort.
— Nybø bør svare for seg, og det litt fort. Jeg synes at Nybø må ta ansvar her, og derfor vil jeg vil stille skriftlig spørsmål om dette i løpet av kort tid, sier Fagerås til Khrono.
Bruker store beløp
Anne Storset er dekan på fakultet Veterinærhøgskolen på NMBU. Khrono spør henne om hun er like bekymra som fagforeningene, og om hun opplever de får nok støtte ressursmessig til å gjennomføre forsvarlig flytteprosess.
— NMBU Veterinærhøgskolen er inne i en svært krevende prosess. Vi skal opprettholde normal drift samtidig med at vi skal håndtere bygge- og flytteprosessen og det høye kravet til brukermedvirkning den medfører. Det er vanskelig for ansatte å akseptere at det ikke er satt av midler fra Kunnskapsdepartementet sin side til vårt arbeid med planlegging og overtagelse av det nye bygget, uttaler Storset.
Hun legger til at NMBU bruker store beløp på dette, men det rekker dessverre altfor kort i en så omfattende prosess.
— Vi har hatt altfor mange gjøremål over lang tid og nå begynner vi å se resultatene av dette. De ansatte på Veterinærhøgskolen har klart å holde et høyt nivå på både ordinære oppgaver og arbeidet vi utfører i forbindelse med flyttingen, og det føler jeg stor respekt og takknemlighet for, understreker Storset.
Skal vi klare driften, må vi få de 20 nye fullfinansierte plassene på veterinærstudiet som vi har oppfattet som en forutsetning for å bygge et bygg med denne størrelsen. Vi har dessverre ikke fått bekreftet fra departementet at vi får disse plassene.
Etterlyser bekreftelse på 20 ekstra studieplasser
Hun forteller videre at de nå bemanner noe opp i forbindelse med sluttfasen av prosjektet, og også må hjelpe de ansatte med å finne ut hva man kan prioritere ned for å rekke alle ekstraoppgavene.
— Jeg tenker at vi klarer dette hvis vi står sammen, og setter pris på at organisasjonene er støttende i denne prosessen.
— Fagforeningene er bekymra for framtidige merutgifter grunnet økte driftsutgifter for nytt bygg. Har dere fått noen forsikringer her?
— Jeg har full tillit til at NMBUs ledelse håndterer ny driftssituasjon på best mulig måte. Veterinærstudiet er et kostbart studie, men derfor får vi også mye betalt per student fra Kunnskapsdepartementet, svarer Storset.
— Fagforeningene er bekymret for akkreditering, hva tenker du om dette?
— Jeg er veldig glad for at de tillitsvalgte følger situasjonen nøye. Vi håper at vi kan opprettholde den gode kvaliteten på våre studier også i fremtiden. De nye byggene skal jo legge til rette for dette. Men skal vi klare driften, må vi få de 20 nye fullfinansierte plassene på veterinærstudiet som vi har oppfattet som en forutsetning for å bygge et bygg med denne størrelsen. Vi har dessverre ikke fått bekreftet fra Kunnskapsdepartementet at vi får disse plassene, påpeker Storset, men legger til:
— NMBU Veterinærhøgskolen har opplevd en nedgang i opptak av PhD-studenter. Jeg tror den er forbigående og at tallene vil øke igjen når vi har lagt flytteprosessen bak oss.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Startar bachelor i lulesamisk språk
Til hausten lanserer Nord universitet ein bachelor i lulesamisk språk, melder universitetet på sine nettsider.
Utdanning skal vere samlingsbasert på deltid, og samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.
— Dette gjer at studentane kan jobbe ved sidan av studiet. Vi har stor etterspurnad etter språkutdanninga. Nokon ønskjer å ta språket tilbake, andre treng språket til eit spesifikt yrke. Vi trur det betyr mykje for mange at me startar opp att, sier Ráhka.
Utdanninga vert samlingsbasert, der samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.
Nord universitet har eit nasjonalt ansvar for forsking og utdanning innan lule- og sørsamisk språk og kultur.
Søstrene Sandra og Siri Nystø Ráhka skal jobbe med bachelor i lulesamisk språk. Lise Fagerbakk/Nord universitet 20 studentbedrifter får én million hver
20 studentbedrifter ved ni institusjoner får én million kroner hver fra STUD-ENT-ordningen, som årlig deler ut tilskudd til et knippe studentbedrifter.
Hele listen med studentprosjekter finnes på nettsidene til Innovasjon Norge.
Det kom inn 86 søknader. 80 prosent av selskapet må være eid av studenter og nyutdannede. Shifter omtalte saken først.
– De er virkelig imponerende, de gründerne som får tilslag i denne runden. De og utdanningsinstitusjonene de kommer fra er viktige i omstillingen av norsk økonomi og for å utvikle nye, innovative og lønnsomme bedrifter, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli i en pressemelding.
Flere av studentbedriftene har ideer som kretser rundt kunstig intelligens, blant annet en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen og en KI-plattform for juridisk analyse. Et annet prosjekt vil skape et KI-drevet verktøy for akademisk skriving som sikrer riktig bruk av KI og kilder.
NTNU har klart flest tildelinger, hele åtte prosjekter har fått støtte. Tett bak er OsloMet, med fire tildelinger, og UiO med tre. Det er tildelt stipend til én studentbedrift hver ved Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NMBU og Høgskulen på Vestlandet.
— Det er ordentlig tøft å starte bedrift. STUD-ENT-ordningen skal hjelpe studenter og nyutdannede som har innovative ideer med stort vekstpotensial. Jeg har tro på at dette kan føre til flere nyskapende bedrifter i Norge, og det trenger vi, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Innovasjon Norge, som står bak ordningen, forteller om knallhard konkurranse. Tidligere har de delt ut penger til 32 mottakere, men det er redusert til 20 på grunn av trange budsjetter.
Bedrock Group består av studenter fra NTNU og skal lage en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen. Bedrock Group Flertallet blir i nord etter studier ved UiT
60 prosent av studentene ved UiT Norges arktiske universitet er fra Nord-Norge, mens 62 prosent av alle studentene får jobb i Nord-Norge etter utdanningen.
Det viser en kandidatundersøkelse, der UiT har spurt alle som ble uteksaminert i årene 2023 og 2024 om hvordan det har gått etter endt utdanning.
– Der går vi i et lite pluss, og de to prosentene bidrar til litt vekst i kompetansen i arbeidsmarkedet i landsdelen, sier seniorrådgiver Ivar Lie ved UiT i en nyhetssak på uit.no.
Det er studenter nordfra som i størst grad tar arbeid i Nord-Norge. 33 prosent får seg jobb sørpå, og fem prosent i utlandet, ifølge undersøkelsen.
— 10 prosent av studentene er fra utlandet, og nærmere halvparten av disse tar arbeid i Nord-Norge. Disse bidrar med viktig kompetanse til landsdelen, sier Lie.
Svarprosenten er 48 prosent, noe Lie påpeker er bedre enn de fleste slike nettbaserte undersøkelser.
Litt større andel av studentene ved UiT enn de som kommer derfra, blir i nord etter endt utdanning. Foto: David Jensen/UiT Får medalje etter knivdrama på UiO
Mia Heimdal mottar Carnegies heltefonds gullmedalje for innsatsen hun gjorde da hennes kollega Ingrunn Bjørnsdottir ble angrepet med kniv av en student under et møte 24. august 2023.
Det melder Uniforum.
Medaljen deles ut 20. april, og til avisen sier Heimdal at hun synes det er fint det endelig skjer noe positivt i saken.
— Kanskje kan dette bli en slags avslutning.
Carniegie heltefond sitt formål er «å påskjønne heltegjerninger utført i Norge og hvor vedkommende redningsutøver frivillig og med risiko eller fare for eget liv redder andre. I særlig grad er det viktig å fremheve de lokale og uselviske helter som gode eksempler for andre.» skriver fondet på egne sider.
Mia Catharina Nikolaisen Heimdal (til høyre) da hun forklarte seg om knivstikkingen i retten. Til venstre Ingrunn Bjørnsdottir. Mats Arnesen Ein million til å styrka samiske perspektiv
Prosjektet SAMSAM får ein million kroner frå Noregs Forskingsråd. Prosjektet skal styrka korleis samisk kunnskap og samiske perspektiv vert ein del av undervisning, forsking og samarbeid ved norske breiddeuniversitet.
– Me veit at det skjer mykje bra rundt omkring, men ofte litt kvar for oss. No skal me knyta det saman og få det til å veksa, seier prosjektleiar Tove Mentsen Ness i ei pressemelding.
Ho er leiar for Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet og Nordlandsforskning.
Nord universitet skal leia SAMSAM. Dei andre universiteta som er med i prosjektet er UiT Noregs arktiske universitet, OsloMet og NTNU. Saman skal dei ikkje berre sjå på kva som vert gjort i dag – men også finna ut korleis arbeidet kan verta betre, meir koordinert og meir synleg nasjonalt.
Bakgrunnen for prosjektet er eit tydeleg signal frå både politikk og samfunn: behovet for meir kunnskap om samiske forhold aukar, skriv Nord universitet i pressemeldinga.
Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar.
– Det er litt som å lesa kartet før ein legg ut på tur. Me må vita kvar me står, og kvar me vil, før me kan finna den beste vegen vidare, seier Ness.
Dei fire samarbeidspartnarane bringer med seg ulike perspektiv inn i prosjektet. Nokre har lang erfaring med samisk forsking og utdanning, medan andre er i ein fase der arbeidet skal styrkast og utviklast.
Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar. Bjørnar Leknes/Nord universitet Ny leder av Forskerforbundet ved NTNU
Magnus Rom Jensen overtar som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU.
Det melder Universitetsavisa.
Jensen ble nylig valgt av årsmøtet, og tar over etter den mangeårige lederen Lisbeth Aune med virkning fra 1. april.
Den nyslåtte lederen er i det daglige førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket NTNU, og sier til Universitetsavisa at det å ta over ledervervet blir som å hoppe etter Wirkola.
Få studenter har beredskapslager
Bare en av tjue studenter har et omfattende beredskapslager. Det skriver Universitas, som har fått gjennomført en undersøkelse blant 300 studenter i Oslo. Undersøkelsen viser også at 40 prosent av studentene ikke har gjort noen forberedelser i det hele tatt.
Bedre informasjonsflyt og tilrettelegging av felles mat- og vannlagre der det er plassmangel, burde ikke være urimelig å forvente, mener NSO-leder Sigve Næss Røtvold. Skjalg Bøhmer Vold — At en så stor andel oppgir at de ikke har noe beredskapslager i det hele tatt, er ikke bra nok, skriver Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB, i en e-post til Universitas.
NSO-leder Sigve Næss Røtvold viser til både plass og økonomi, og etterlyser at ansvarlige myndigheter tar et større ansvar for studenters beredskap.
SIO-direktør Andreas Eskelund spiller ballen over til studentene. — Studentene har ansvar for egenberedskap etter myndighetenes anbefalinger, sier han til Universitas.
— Samtidig vet vi at mange bor på små areal – SiO vil derfor se nærmere på forventningene NSO og Velferdstinget har kommet med. Jeg vil uansett oppfordre studenter til å gjøre noen enkle grep uten at det skal ta stor plass eller koste mye», han i en e-post til Universitas.
Første studietilbud på samisk
VID vitenskapelig høgskole tilbyr fra høsten sitt første studieprogram på samisk:«Tro og livstolkning i Sápmi». Det melder høgskolen selv i en pressemelding.
– En milepæl, sier førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Lovisa Mienna Sjöberg.
Hun er fagansvarlig for det nye studiet som starter opp til høsten.
Undervisningen skal foregå på nordsamisk. NTNU/Helen Margaret Murray – Barn lærer i liten grad om samisk åndelighet i grunnskolen eller i videregående skole. Jeg pleier å si at studiet gir deg all den kunnskapen du ikke fikk på skolen om religiøs historie og samtid i Sápmi, sier Sjöberg.
Undervisningen foregår på nordsamisk, med simultantolkning til skandinaviske språk og omvendt.
– Vi legger også til rette for andre samiske språk i den grad det er mulig. De som vil skrive på sørsamisk eller lulesamisk, kan gjøre det. Man kan også skrive på norsk eller et annet skandinavisk språk, forteller Sjöberg.
Hun mener studiet passer for alle i det samiske samfunnet som er nysgjerrige på sin egen religiøse historie og samtid.
– Det passer også for lærere, prester og andre kirkelige medarbeidere som enten jobber i det samiske området eller har et ønske om å gjøre det.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!