Mortensen får kamp på Kunsthøgskolen

Torsdag 21. mars presenterte rektorkandidatene ved Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO) seg for ansatte og studenter. Måns Wrange og Anne-Linn Akselsen utfordrer sittende rektor, Jørn Mortensen, som stiller sammen med Heidi Haraldsen.

Hovedscenen på Kunsthøgskolen var fylt opp av interesserte studenter og ansatte. Flere i salen ga uttrykk for at de var fornøyde med at det er et reelt valg på institusjonen.

— Om ti år er vi verdens beste kunstskole, sa Måns Wrange litt spøkefullt.

— KHiO skal innpå rankingen som en av de topp 50 beste kunsthøgskolene i verden, fortsatte han.

— Vi skal sette en ny standard for hvordan man kan drive en kunsthøgskole. Jeg vil at vi skal bli en foregangsinstitusjon. Vi må være best på mangfold og bli bedre på tverrfaglighet, sa Jørn Mortensen.

Viktig med demokratisk valg

Valgstyret håper på rekordstor valgdeltakelse ved årets rektorvalg.

— Det er for tiden en tendens til at man går vekk fra ordningen med valgt rektor. Vårt styre har valgt å gå videre med denne ordningen. Det ligger viktige verdier i det gamle demokratiske systemet, enda så vanskelig det er, sa leder av nominasjonskomitéen, Morten Gjelten.

Fra 21. mars til 3. april er det mulig å forhåndsstemme, mens 4. april er selve valgdagen på KHiO.

— Kunst, den femte statsmakt

De fire kandidatene, Måns Wrange, Anne-Linn Akselsen, Jørn Mortensen og Heidi Haraldsen er alle både kunstnere og akademikere.

— Jeg stiller igjen fordi jeg fortsatt synes dette er innmari gøy, sa Mortensen.

Han er utdannet ved Universitet i Oslo med fagene medievitenskap, idéhistorie og musikk.

— Det er forbaska viktig å utdanne kunstnere. Man kan se på kunsten som en slags femte statsmakt. Ingen andre instanser kan utøve den samme typen kritikalitet. Dette er kanskje viktigere enn noen gang nå, og det har vi sett den siste tiden. Jeg har en personlig, politisk og ideologisk motivasjon for å fortsette, sa han.

Han sa at KHiO nå er midt i en strategiperiode. Han trakk fram at KHiO er blitt akkreditert som vitenskapelig høgskole og at KHiO har etablert sin egen doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid.

Heidi Haraldsen, som snart er ferdig med en doktorgrad i prestasjonspsykologi ved Norges idrettshøgskole la vekt på sin sammensatte bakgrunn, både som danser og pedagog.

— Jeg har gått på operaens ballettskole og så på KHiO. Jeg vet noe om hva det vil si å være student her. Både hvor ekslusivt det føles, men og hvor tøft det kan være, og hvilket forventingspress man har på seg, sa hun.

Hun trakk fram sitt engasjement for et godt læringsmiljø og utdanningskvalitet.

— Det må være et bra sted å være for å være et bra sted å lære, sa hun.

— Og så må vi bli bedre på internasjonalisering. Vi må få flere som både reiser ut og kommer hit. Det handler om å ta verden innover seg, sa hun.

— Vi må få til et systemløft i tråd med fagenes egenart. Vi må ikke overstyre eller blande oss for mye inn, sa hun.

— Det har vært en stor strukturreform. Vi har valgt å stå alene. Det var et tøft valg, men det syns jeg det står respekt av, sa Mortensen.

— Må være en viktig stemme ute i samfunnet

— Jeg har jobbet på kunstskoler i nesten 30 år. Parallellt har jeg jobbet som kunstner, sa Wrange, som også er skribent, kurator og pedagog.

Wrange påpekte at KHiO tilhører en viktig tradisjon.

— Kunstskoler er også kunnskapsinstitusjoner og kulturinstitusjoner som forvalter og genererer ny kunnskap. Vi må skape en plattform for kritisk tenkning, sa han.

Anne-Linn Akselsen har mange år i utlandet bak seg. Hun begynte på KHiO i 2018 og er førsteamanuensis med programansvar for bachelorstudiet i samtidsdans.

— Jeg hadde premiere på en forestilling i høst, så jeg er fortsatt aktiv, sa hun.

Hun understreket at hun også er svært engasjert i undervisning, og sa at det har vært spennende å se KHiO fra utsiden.

— KHiO er en av Norges største kulturinstitusjoner. Det som skjer her er viktig. Vi må ha en stemme ute i samfunnet - og tenke de store tankene. Vi bør også forberede studentene på den virkeligheten de skal ut i, sa hun.

— Vi utdanner kreative, frittenkende mennesker som har godt av å agere. Vi må legge til rette for det, sa hun.

Akselsen trakk også fram tverrfaglighet og sosiale fellesskap, som hun mener har et enormt potensial på KHiO.

— Vi må ha rom å møtes i. Vi må ikke bare gå for oss selv, sa hun og ble møtt med applaus fra salen.

Les også:

Stein Rokkan var en av verdens fremste valgforskere. Selv stemte han aldri.

— Alt må baseres på innspill fra studenter og ansatte. Vi må skape prosesser og strukturer for samarbeid, sa Wrange.

Wrange hadde også et fokus på tillit.

— Vi må ikke micromanage og detaljstyre, sa han.

Wrange og Akselsen vil også ha større fokus på de ansattes pedagogiske ferdigheter, som de mener er det studentene bryr seg mest om.

— Studentdemokratiet må også støttes og utvikles, sa Wrange.

Akselsen sa at det har vært en intens prosess og at de to har satt seg inn i mange ting på kort tid.

— For noen måneder siden visste vi ikke at vi skulle stå her. Egentlig skulle vi gjerne ha snakket med ansatte og studenter før vi skrev programmet vårt, men slik ble det ikke, sa Wrange.

Størst fokus på mangfold og likestilling

Begge rektorteamene hadde et stort fokus på mangfold og likestilling og det var tydelig at dette ble godt mottatt av salen.

— Vi står overfor store utfordringer i samfunnet, inkludert ytringsfrihet, sa Akselsen.

Hun var tydelig på at KHiO må gå foran i dette arbeidet.

— Vi må se på ansettelsesprosesser og rekrutteringsprosesser, hvilken type litteratur vi bruker og hvilken historie vi forteller. Vi må inkludere ulike lag av samfunnet, sa hun.

Akselsen og Wrange foreslår flere tiltak, blant annet internopplæring for ansatte og kurs for førsteårsstudenter. Kursene skal omhandle normkritikk, etikk, kjønnsbevisst pedagogikk, studentrettigheter og trakasseringsloven.

— Alle policy-dokumenter nevner mangfolk og likestilling. Da jeg bodde i New York fra 1990 til 1995 begynte identitetspolitikken å blomstre. Jeg hadde venner, med minoritetsbakgrunn som holdt på med disse spørsmålene. I denne perioden ble jeg veldig bevisst mine egne privilegier som hvit, vestlig, cismann. Jeg har prøvd å kompensere for det, sa Wrange.

Mortensen og Haraldsen la fram en lang liste de gikk til valg på, men var tydelige på at hovedprioriteten deres var «et grønt skifte» og «mangfold og ytringskultur».

— Jeg har problemer med å lede en institusjon som ikke tar tak i klimaproblemet. Noe annet er uetisk. Det kan komme endringer både med tanke på hvordan vi reiser og hvordan vi gjør innkjøp. Dette er innmari viktig, sa Mortensen og ble møtt med stor applaus fra salen.

— Når det gjelder mangfold og ytringskultur bør vi ha mye tøffere og råere ambisjoner. Dette er også et etisk og moralsk anliggende. Her står vi overfor et omfattende arbeid. Det må tas tak i sa han.

Ingen spørsmål rundt #metoo-arbeid

Kunsthøgskolen i Oslo har vært en av institusjonene innen høyere utdanning i Norge med flest alvorlige saker i kjølvannet av #metoo, men temaet ble såvidt adressert av kandidatene på torsdagens møte.

— Vi har håndtert flere metoo-saker. Det har vært krevende for alle, sa Mortensen.

— I stormen rundt metoo sto Jørn med rak rygg. Han hadde en evne til å håndtere situasjonen på en god måte, sa Haraldsen.

Men begge rektorteamene vier seksuell trakassering og arbeid knyttet til dette bred plass i sine valgprogram.

• Les mer om programmene: Mortensen har fått motkandidat som rektor på Kunsthøgskolen

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Slik blei ho doktor i skillingsviser

Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale gransknings­utvalget

Ujevn film om Gunnar Sønstebys krigsinnsats