30 forskere krever helomvending fra Forskningsrådet på ikt-forskning

I en kronikk i Khrono i dag som er undertegnet av 30 av landets mest sentrale professorer, forskere og ledere innen ikt-forskning, kreves det en total omlegging av måten ikt-området får støtte til sin forskning på.

De fremmer også ramsalt kritikk av Forskningsrådet og måten rådet behandler og prioriterer ikt-forskning på.

Les kronikken:

• Finansieringen av grunnleggende ikt-forskning må legges om

Forskningsrådet på sin side viser til tall som de mener viser at satsingen på ikt-området stadig øker.

Forskerene krever at ikt-området må bli et eget program. Forskningsrådet på sin side er ikke enig.

— Det er viktig at ikt-innsatsen koordineres på tvers av aktiviteter, fag og programmer i Forskningsrådet, uttaler direktør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet.

Negative resultater

I årets Tilstandsrapport for høyere utdanning og forskning har Kunnskapsdepartementet sett på området ikt-forskning.

I rapporten dokumenteres det at ikt-grunnforskning har hatt realnedgang i bevilgningene på 19 prosent fra 2010 til 2016.

Antall avlagte doktorgrader har sunket de siste årene, og var i 2016 omtrent på 2010-nivå.

Også den vitenskapelige publiseringen i 2016 var marginalt høyere enn i 2010.

Disse resultatene sammen med egne erfaringer gjør at forskerne nå har samlet seg og roper et rungende varsku rundt situasjonen.

• Les også: Ikt-forskningen går nedover

— I strid med tverrpolitiske ønsker

— Dette er en utvikling som er i strid med et tverrpolitisk ønske om å styrke ikt-forskningen og det går på tvers av internasjonale evalueringer, heter det i kronikken, og de 30 ikt-ekspertene skriver videre:

— Det strider også med sterke oppfordringer fra næringslivsorganisasjoner (Abelia, IKT-Norge og NHO) og det strider naturligvis mot samstemmige råd fra forskningsmiljøene i feltet.

— IKT må bli en vitenskapelig disiplin

Norske ikt-forskere skal lenge ha vært fortvilet over Forskningsrådets håndtering av ikt-området.

Forskningsrådet har de siste 5-6 årene mottatt flere henvendelser fra sentrale ikt-aktører om situasjonen, men innspill og kritikk er ikke tatt til følge.

Blant underskriverne av dagens kronikk finner man også forskere som selv har vært en del av ikt-området i nettopp Forskningsrådet.

Forskerene framhever at programmene i Forskningsrådet i liten grad har støttet grunnleggende ikt-forskning, de mener programmene har vært preget av eksperimentering og fulgt skiftende trender i anvendelser av ikt-forskningen.

Og basert på fakta presentert i Tilstandsrapporten mener de følgende grep må bli tatt:

«Forskningsrådet må legge om finansieringen av ikt-feltet og samle bevilgningen i et program som både støtter grunnleggende ikt-forskning og krevende, forskningsbaserte anvendelser av resultatene. Eksperimentering av typen «be elever i videregående skole om å foreslå prosjekter» må man rett og slett stoppe med; Forskningsrådet må behandle feltet som en vitenskapelig disiplin.»

Mener å ha bedring i 2018

Anne Kjersti Fahlvik er områdedirektør for Næringsliv og teknologi i Forskningsrådet.

Fahlvik trekker fram at Tilstandsrapporten er viktig da den beskriver situasjonen i sektoren og utviklingen fra år til år på en systematisk måte.

— Hva er Forskninsgrådets kommentar til virkelighetsbeskrivelsen i Tilstandsrapporten. Det ser unektelig litt dystert ut for ikt-området?

— Forskningsrådet har de siste årene økt innsatsen på ikt kraftig. Som følge av våre økte investeringer på ikt samlet sett, har også våre samlede investeringer i grunnleggende ikt-forskning økt. I 2017 er vi på nivå med 2010 og prognosen er at vi ligger 20 prosent over 2010-innsatsen i 2018. Økningen fortsetter i 2019, svarer Fahlvik.

— Hvorfor er ikke ikt-forskning allerede et eget forskningsprogram? Hva hindrer at det blir det? Hvorfor er det eventuelt en dårlig ide at det bli eget program?

— Ikt-forskning er en prioritert satsing i Forskningsrådet, og vår totale portefølje på ikt er på over en milliard kroner. Ikt er i seg selv et stort fagfelt, og inngår også i en rekke andre fagfelt og anvendelser. Det er derfor viktig at ikt-innsatsen koordineres på tvers av aktiviteter, fag og programmer i Forskningsrådet, mener Fahlvik.

Avviser at ikt ikke blir behandlet som en vitenskapelig disiplin

— De 30 forskerne opplever åpenbart at faget deres ikke blir tatt på alvor når de skriver: «Eksperimentering av typen «be elever i videregående skole om å foreslå prosjekter» må man rett og slett stoppe med; Forskningsrådet må behandle feltet som en vitenskapelig disiplin.»» Hva er din kommentar til dette?

— Det er ikke riktig at elever i videregående skole er bedt om å foreslå prosjekter, starter Fahlvik og hun fortsetter:

— Elevene ble bedt om å identifisere utfordringer som forskerne kunne løse. Alle prosjektforslagene ble utformet av forskerne og ble vurdert etter samme kvalitetskrav som øvrige prosjektforslag. Forskningsrådet mener det er viktig å involvere samfunnet og borgere i problemstillinger som forskere kan være med å løse. Det er også viktig å presisere at en mindre del av en utlysning ble satt av til dette formålet.

— Hvorfor blir ikke ikt behandlet som egen vitenskapelig disiplin? Hvis du/dere mener at den blir det, hvorfor oppfatter ikke disse forskerne det slik?

— Forskningsrådet behandler ikt på lik linje med andre vitenskapelige disipliner, og Forskningsrådets samlede innsats på ikt øker – både den grunnleggende og den anvendte forskningen, sier Fahlvik, men legger til:

— Når vi nå registrerer at disse forskerne ikke oppfatter det slik, må vi se om vi har underkommunisert den økte innsatsen vi gjør for den grunnleggende forskningen, til fordel for den økte innsatsen på anvendelser av ikt.

Også for seks år siden

Forskningsrådet inviterte for seks år siden institusjonene og fagmiljøene til å komme med innspill til hvordan utfordringer på nasjonalt og lokalt nivå kan løses.

I desember 2012 ble det nedsatt et utvalg som fikk i oppdrag å følge opp arbeidet med ikt-forskningen etter den internasjonale evalueringsrapporten om ikt-forskning som kom tidligere samme år, og som var ledet av professor Jan Hesthave ved Brown University i USA.

Professor Petter Bjørstad, ved Institutt for informatikk, ved Universitetet i Bergen (UiB), ledet utvalget og han er også en av underskriverne på dagens kronikk.

— Evalueringens påpekning av at innsatsen innenfor ikt-sikkerhet er for lav, må få konsekvenser både for ikt-strategien og på ikt-forskningen, sa administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet i 2012.

— Sikkerhetsproblematikken for data- og informasjonssystemer må blant annet være sentral i et nytt forskningsprogram for samfunnssikkerhet og risiko, mente han den gangen.

Fem grep for å endre kurs

De 30 forskerne krever at ikt-forskning må bli egen vitenskapelig disiplin og poengterer behovet for at ikt-forskning blir et eget fagområdet hos Forskningsrådet.

I kronikken fremmer de følgende tiltak:

• Forskningsprogrammets hensikt må være å styrke grunnleggende ikt-forskning for å utvide læren om utvikling og bruk av datasystemer.
• Forskningsprogrammet må rette seg mot fag. Det betyr at ikt-fagets nære forhold til anvendelser ikke skal brukes for å oppnå andre fags målsettinger og behov på bekostning av den grunnforskning faget trenger.
• Forskningsprogrammet bør ikke brukes som en arena for eksperimentering og utprøving av nye arbeidsformer, nye støtteformer eller andre utprøvinger.
• Innholdet i programmet må være bredt og favne hele den norske ikt-forskningen. Vi ønsker oss et ikt forskningsprogram som er fritt for «buzzwords» og som fokuserer på de store og langsiktige utfordringene i feltet.

Bekymret for langsiktig innsats

Da Tilstandsrapporten ble lansert i mai skrev departementet blant annet om ikt-området i en pressemelding:

— Et annet prioritert område for regjeringen er informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Antall studenter øker på både bachelor- og masternivå, men andelen ph.d.-studenter står stille.

Statsråd Iselin Nybø uttalte også i pressemeldingen:

— Det er veldig bra at flere velger ikt. Men det er særlig to ting vi må ta tak i. Det ene er at innsatsen på langsiktig, grunnleggende ikt-forskning ikke har økt på de siste ti årene. Det andre er den lave kvinneandelen innenfor ikt-fagene. Når vi vet hvor viktig disse fagene vil bli i fremtiden, er det bekymringsfullt at vi ikke klarer å rekruttere bredere, sa Nybø.