Tyske Anne-Kathrin flyttet til Norge i juni i fjor.

Forrige uke ble hun flyttet bakerst i vaksinekøen.

«Jeg var alvorlig deprimert i høst på grunn av hele situasjonen og på grunn av ensomhet over lang tid. Jeg har ikke blitt klemt på over et år. Og takket være nedprioriteringen av min aldersgruppe vil jeg nå «miste» enda en sommer»

tysk postdoktor ved uio

Anne-Kathrin (37) er sist i vaksine­køen. — Har nesten ikke sett andre siste året

Det er mange andre ting å glede seg over i livet, sa statsministeren. Alene ved kjøkkenbordet sliter postdoktor Anne-Kathrine Kreft med å se hva.

Publisert Oppdatert

I forrige uke ble det kjent at regjeringen skyver studentene fram i vaksinekøen — men bare de yngste, opp til 24 år. Personer mellom 25 og 39 blir dermed de siste som får vaksinen i Norge.

Gjennomsnittsstudenten i Norge er 28,7 år gammel, og over 100 000 av de registrerte studentene i Norge er over 25 år. Flere i aldersgruppen vurderer nå å ta den frivillige Janssen-vaksinen. Men Folkehelsinstituttet advarer mot dette.

Flere på twitter reagerte på måten denne beskjeden endringer i vaksinestrategi ble presentert av statsminister, Erna Solberg:

— Unnskyld til alle mellom 25 og 39 år, men de har mange andre ting å glede seg over i livet, sa hun.

En til en hver sjette uke

En av dem er tyske Anne-Kathrin Kreft (37). Hun er postdoktor ved Institutt for statsvitenskap, ved Universitetet i Oslo, og flyttet til Oslo i juni 2020.

I en Twitter-tråd forteller hun at hun bor alene i en liten leilighet, og jobber fra kjøkkenbordet sitt. Det siste året har hun bare møtt noen få kolleger, og i gjennomsnitt har hun en-til-en-kontakt med et annet menneske hver sjette uke.

«Jeg var alvorlig deprimert i høst på grunn av hele situasjonen og på grunn av ensomhet over lang tid. Jeg har ikke blitt klemt på over et år. Og takket være nedprioriteringen av min aldersgruppe vil jeg nå «miste» enda en sommer,» skriver hun på Twitter.

Anne-Kathrin Kreft har det siste året undervist og jobbet fra kjøkkenbordet sitt.
Anne-Kathrin Kreft har det siste året undervist og jobbet fra kjøkkenbordet sitt.

En mellomgruppe som blir ignorert

Kreft sier til Khrono at det alltid er litt utfordrende å flytte til et nytt sted, men at pandemien har forsterket dette.

— Og så er det vanskeligere å bli kjent med nye folk jo eldre en blir egentlig. Mange har satte vennegrupper og etablert seg med familie, sier hun.

Hun prøver å se det positive ved sin egen situasjon. Det er alltid noen som har det verre.

— Men nå var det på tide å være ærlig, og fortelle, sier hun.

— Det virker som om regjeringen tror at de fleste i min aldersgruppe er etablerte, med partner og bolig de eier. Man snakker mye om ensomhet hos de gamle og de veldig unge. Min aldersgruppe er en mellomgruppe, som blir litt ignorert. Det siste året har vært veldig tøft, sier Kreft.

Hun sier at hun ikke er enig i at det er riktig å prioritere de yngste, men hun forstår samtidig at det finnes gode argumenter for det.

— Jeg reagerer mest på måten dette ble kommunisert. Som om folk i aldersgruppen 25-40 har så mye å være fornøyd med. Det er en veldig ignorant ting å si. For meg viste det en manglende forståelse for virkeligheten, sier hun.

Skylder på utlendinger

—Hvordan syns du Norge har håndtert pandemien, overordnet sett?

— Jeg flyttet hit fra Sverige, og jeg opplever at pandemien blir tatt mye mer på alvor her. Det har jeg satt pris på. Jeg har lagt merke til at det har vært mye fokus på importsmitte. Det virker som om man legger mye av skylden på utlendinger. Dette har føltes litt fremmedgjørende, og jeg vet at det har det for flere enn meg.

Kreft opplever at Universitetet i Oslo har gjort det de kan for å legge til rette. De har for eksempel åpnet opp for at doktorgradsstipendiater og postdoktorer kan jobbe fra campus. Men leiligheten til Kreft er for langt unna til at hun kan komme seg dit uten å bruke kollektivtransport, og utsette seg selv for unødvendig smittefare.

Student: Allerede mistet et år

Julie Strand Klausen studerer sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Hun blir 25 år i år, og blir derfor akkurat ikke prioritert i vaksinekøen.

— Det er litt hardt. Jeg hadde gledet meg veldig til å bli vaksinert, som alle andre sikkert, sier hun til Khrono.

— For det har vært et tøft år eller?

Julie Strand Klausen synes det er kjipt å ikke bli prioritert i vaksinekøen.
Julie Strand Klausen synes det er kjipt å ikke bli prioritert i vaksinekøen.

— Ja, det har det, mye på grunn av den digitale undervisningen. Det er helt bak mål at den har vært så dårlig. Det har vært noe av det som har påvirket meg mest, sier hun.

Klausen sier at det føles som om studentene mer eller mindre har mistet et år.

— Jeg kjenner nesten bare studenter som er på min alder. Det kjennes urettferdig at vi faller mellom to stoler, sier hun.

— Men skjønner du hvorfor de yngre ble prioritert?

— De må jo sette grensen et sted. Men skillet er ikke så tydelig når man studerer. Jeg vil si det handler mer om personlighet enn alder, sier hun.

Løsning med frivillig vaksine?

På grunn av fare for alvorlige bivirkningen hos svært få, er ikke Janssen-vaksinen en del av det ordinære vaksinasjonsprogrammet, men regjeringen har, imot Folkehelseinstituttets anbefaling, valgt å åpne for frivillig vaksinering med denne vaksinetypen. Kriteriene for hvem som kan være med på dette, blir nå utarbeidet.

Kanskje kan dette være løsningen for dem som vil raskest mulig tilbake til en normal?

Anne-Kathrin Kreft vurderer å ta frivillig Janssen-vaksine hvis hun får mulighet.
Anne-Kathrin Kreft vurderer å ta frivillig Janssen-vaksine hvis hun får mulighet.

Anne-Kathrin Kreft vurderer definitivt det alternativet.

— Mye avhenger av når denne blir tilgjengelig sammenlignet med de andre, sier hun.

Heller ikke Julie Strand Klausen utelukker dette alternativet.

— Jeg kunne kanskje det, sier hun.

Aavitsland vil ikke selv ta Janssen

Overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, skriver i en e-post til Khrono at han selv ikke vil vaksinere seg med Janssen-vaksinen.

— Hva bør man tenke spesielt over før man eventuelt ber om Janssen-vaksinen?

— Våre beregninger viser at for unge mennesker med dagens smittesituasjon kan det være farligere å ta Janssen-vaksinen nå enn å gå uvaksinert noen uker til mens man venter på å få Pfizer-vaksine, skriver Aavitsland.

— Mange studenter er over 25. Har du noe råd til dem som synes dette budskapet var vanskelig å få?

— Jeg skjønner det var vanskelig, men jeg tipper forskjellen i praksis blir bare to-tre uker.

— Mener du at de mellom 25 og 39 ikke har større risiko for å bli svært syke av viruset enn de yngre?

— Risikoen for å bli alvorlig syk er produktet av risikoen for å bli smittet og risikoen for å bli alvorlig syk gitt at man er smittet. Disse 25-39-åringene har nok litt mindre risiko for å bli smittet, men større risiko for å få alvorlig sykdom gitt smitte. Vi simulerte alle mulige rekkefølger i vår modell og fant at det ga færrest alvorlige tilfeller å vaksinere de yngste og de eldste i gruppa 18-44 år først.

Powered by Labrador CMS