Baksiden av «great again»
Film. Denne filmen spiller seg ut på baksiden av medaljen, og på baksiden av - det vi si; i nærheten av - Disney World i Florida.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Estetikken er preget av dette nærmiljøet. Det er smått slitent, men det er rosa. «The Florida Project» uansett en vakker film.
Her bor seks år gamle Moonee sammen med moren i en ettroms leilighet i et motell. Tidligere var det ment å huse turister, nå huser det sosialklienter. Det står ikke så bra til, iallfall hvis vi skal bedømme familiens sosioøkonomiske status. Morens inntekt er sporadisk, og den kommer fra parfymesalg og noe prostitusjon.
Men Moonee har overlevelseskraft og venner. Hun har få bekymringer og ser hele tiden etter nye og spennende ting å holde på med. Moonee og moren ser også ut til å ha det ganske morsomt sammen – vel og merke som lekevenninner. Det er relativt lite reelt foreldreskap å spore her. Men – et lite fellesskap, det er det.
Sean Baker har valgt å legge store deler av fortellingen i et barne-perspektiv. Slik er blitt gjort før, men jeg har sjelden sett det så vellykket som her.
Jan Storø
De tre viktigste rollene spilles av Brooklyn Prince som Moonee, Bria Vinaite som moren og Villem Dafoe som daglig leder av motellet. De to førstnevnte er ferske amatører som gjør henholdsvis sin første og andre rolle i denne filmen. Regissør Sean Baker fant for eksempel Vinaite på Instagram. Dafoe er veteranen som har spilt det meste. Til sammen danner de troverdige skikkelser i godt samspill. Motellet og dets beboere utgjør et lite samfunn. Moonee er en av de mest fremmelige, uansett alder.
Sean Baker bør være glad for at han fikk Dafoe med på laget. Det er selvsagt viktig å ha med en skuespiller av Dafoes kaliber fordi filmen da får mer oppmerksomhet. Men aller viktigst er det fordi Dafoe gjør solid arbeid, både som skuespiller og som daglig leder av motellet. Han blir som en påle i det noe halsbrekkende prosjektet det må ha vært å lage denne filmen – for et bemerkelsesverdig lavt budsjett.
Dafoes figur er stadig innom og rydder opp. Det gjør han altså med overbevisning.
Store deler av «The Florida Project» handler om hverdagslivet til barna og familiene som har havnet her, på det nederste trinnet i samfunnet. Mange scener er morsomme og fylt av positiv energi. Etter hvert introduseres de sosiale myndighetene. Barnevernet er ikke fornøyd med måten Moonee lever på.
Sean Baker har valgt å legge store deler av fortellingen i et barneperspektiv. Slik er blitt gjort før, men jeg har sjelden sett det så vellykket som her. Jeg opplever det som at regissøren virkelig tar barnelivet på alvor. Det kreative, undersøkende og uforpliktende barnelivet. Vi ser det ved at kameraet oftere befinner seg en meter over bakken, enn en meter og åtti. Vi hører det i dialogen:
«Hva leker dere?».
«Vi bare leker».
«Ja, men hva leker dere?»
(Skuldertrekkende) «Vi bare leker!»
Men aller viktigst; vi ser det det i måten barna agerer på. Dialogen dem i mellom er utvunget. Deres bevegelser har en helt særegen naturlighet over seg. Vi får følelsen av å bivåne en dokumentar der ingen instruksjoner er gitt på forhånd. Eller, enda bedre: å være tilstede i barnas tilværelse.
Likevel er det den sosiale rammen barna lever i som aller sterkest preger iallfall denne tilskueren. Jeg opplever fortellingen som viktig. Vi møter mennesker som ikke på noen måte kan håpe på at deres miljø får et løft i retning av å bli «great again». Her er ruinene av den amerikanske drømmen.
For meg er dette amerikansk film på det aller beste. Vi befinner oss nede på bakken. Det er nakent. Stygt. Vakkert. Det er vesentlig.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!