Israel

Anklaget Stølen for å forsøke å kvele debatten om Israel-boikott

I to styremøter har Universitetet i Oslo-styret diskutert boikott av Israel, men ifølge flere representanter har de til gode å få lov til å diskutere saken. Nå blir det enda en runde i neste styremøte.

Styret ved Universitetet i Oslo ble informert om økonomiske koblinger mellom universitetet og Israel. Debatten endte opp i en slags metadebatt om mangelen på en debatt.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

— Jeg trenger hjelp til å forstå hva dere ønsker at vi skal legge fram, sa rektor og styreleder Svein Stølen etter en nesten én times lang debatt om mangelen på debatt om en mulig akademisk eller økonomisk boikott av Israel. 

Saken styret ved Universitetet i Oslo (UiO) hadde på sitt bord, handlet om de økonomiske bindingene mellom universitetet og Israel. 

Saksfremlegget hadde skapt debatt allerede før saken ble diskutert i styret, og fagforeningen NTL mente at saksgrunnlaget var for tynt. 

Den vurderingen stilte representant for vitenskapelige ansatte, Ingrid Lossius Falkum, seg bak. 

— Jeg opplever at det ikke var akkurat dette vi ba om i forrige styremøte. Det er et ganske tynt dokument. Det påpekes i saksfremlegget at administrasjonen ikke har ressurser til å gå inn og gjøre det mer detaljert, men hvis styret ber om det, så må vi finne ressurser til å gjøre det, sa Falkum.

Boikott eller ikke

I forrige styremøte i februar fikk styret presentert en prinsipiell debatt om akademisk boikott. Her ga flertallet uttrykk for at de var imot en akademisk boikott, men flere ønsket en sak om andre mulige reaksjonsmåter universitetet kunne bruke i den pågående konflikten mellom Israel og Hamas. 

Resultatet ble en informasjonssak om UiOs innkjøpspolicy og en gjennomgang av hvilke avtaler universitetet har med israelske leverandører. 

Studentrepresentant Solveig Martha Tynkkynen var skuffet over at saken var en informasjonssak og ikke en diskusjonssak, mens representant for teknisk-administrative ansatte, Marianne Midthus Østby, ønsket at en ny sak skulle legges fram på neste styremøte. 

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen var tydelig på at universitetet som et statlig organ ikke kan gå lenger enn det konkurransereglene tillater når det kommer til økonomiske virkemidler. 

— Konkurransereglene er tydelige og klare, og som en statsinstitusjon er vi underlagt departementet etatsstyring. Vi kan ikke gå lenger i vår egen praktisering av regelverket enn det som er norsk lov.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen og førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum i diskusjon etter styremøte.

Ikke tilhenger av boikott

Eksternt styremedlem Kristin Clemet var tydelig på at hun er skeptisk til enhver form for boikott. 

— Det er opplagt at vi ikke kan pålegge administrasjonen å bryte lover og regler. Det er betryggende at vi vil følge beste praksis. Jeg er ikke tilhenger av at institusjonen skal ta stilling i saken. Man kan si at en økonomisk boikott ikke er en akademisk boikott, men det kan fort arte seg slik. Hvis institusjonen tar stilling og forsøker å straffe en av partene i en konflikt, kan dette også smitte over på meningsutvekslingen på universitetet, der både palestinere og israelere har sitt daglige virke. 

Både Falkum og eksternt styremedlem Eirik Franzten mente at styret faktisk ikke har hatt anledning til å diskutere om styret ønsker en akademisk eller økonomisk boikott ved universitetet, og viste til at den første saken på styremøte i februar var en prinsipiell diskusjon, mens tirsdagens sak var en informasjonssak. 

Styreleder og rektor Svein Stølen valgte å flagge sitt synspunkt i debatten og sa seg enig i Clemets synspunkter. 

— Jeg tror det er umulig å ha akademisk boikott og ha forsker-til-forsker-samarbeid. Hvis man skal ha en akademisk boikott, så må man altså terminere EU-prosjekter, forskningsrådsprosjekter og så videre. Jeg tenker at vi skal mene ting om dette som privatpersoner, og gjøre alt vi kan for å bidra til den samfunnsutvikling som vi ønsker oss, men å bruke institusjonen som et våpen i denne sammenhengen, er jeg usikker på, sa Stølen.

Uenige om saksgrunnlag

Clemet løftet muligheten for å ha en ny styresak med et fokus på virkemidler som kan støtte studenter, forskere og akademiske miljøer som er rammet av krigen. 

Falkum ønsket den diskusjonen velkommen, men hun argumenterte for at en diskusjonssak om økonomisk boikott også burde legges fram. 

— Vi må få lov til å diskutere denne saken som vi har hatt i to runder nå uten å få til en diskusjon, sa Falkum. 

— Kan du da være konkret på hva det er du ønsker å diskutere? svarte Stølen. 

— Jeg ønsker å diskutere mulige økonomiske virkemidler og at UiO skal ta konkret stilling i denne saken, som jeg vet at du er uenig i, men som flere av oss mener at vi bør gjøre. Vi bør få lov til å ha den diskusjonen i styret, sa Falkum.

Både Stølen og Benjaminsen utfordret styremedlemmene til å være mer konkrete på hva de ønsket at en tredje sak skulle handle om som ikke allerede er dekket av de to foregående styresakene. 

— Dere må hjelpe meg med å forstå hva slags saksgrunnlag som skal til for å få til den debatten som vi ikke allerede har presentert i de to andre styresakene, sa Stølen. 

Ny diskusjon i mai

I 15 minutter diskuterte styret hva denne nye styresaken skulle inneholde som ikke allerede var lagt fram. 

Frantzen tok ordet og påpekte at det er viktig at administrasjonen ikke bruker sin egen mening til å forsøke å kvele debatten. Falkum sa seg enig. 

— Jeg er glad for at du bruker de ordene, «forsøk på å kvele en debatt», for jeg opplever at det er det som foregår her. Vi ønsker denne saken til debatt, og så kommer det forsøk på forsøk på å gjøre det om til noe annet enn det vi ber om. Kan vi få den saken, vær så snill, sa Falkum til Stølen. 

— Dere vil ha en diskusjonssak eller vedtakssak med en definisjon av akademisk boikott som innebærer en terminering av EU-prosjekter og forskningsrådsprosjekter? Eller vil dere ha et annet grunnlag, spurte Stølen.

— Vi vil gjerne ha det, men det du legger i akademisk boikott trenger ikke være det som er i vedtaksforslaget. Det er mange tilnærminger der, svarte Falkum. 

Til slutt endte diskusjonen med at administrasjonen skal legge fram en ny diskusjonssak om akademisk boikott på neste styremøte i mai. 

nyheter israel styremøte universitetet i oslo
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS