Anklager universiteter for å «splitte» med «kansellering av nasjonale helter»

Etter måneder med undervisning via zoom serverte den britiske utdanningsministeren Gavin Williamson en klar beskjed til britiske universitetsledere samlet i Newcastle for årsmøtet i Universities UK.

Studentene må kunne forvente fysisk undervisning denne høsten.

— Jeg vil ikke se nettbasert undervisning brukt som et tiltak for å kutte kostnader, advarte han.

Det tok bare minutter før de første ironiske twittermeldingene påpekte at han selv aldri dukket opp fysisk i Newcastle, men tvert imot hilste universitetsrektorene via zoom.

— He's becoming performance art now, slo Paul Waugh i Huffington Post tørt fast.

Det ble bare starten.

Britiske aviser benyttet også anledningen til å fortelle at samme Williamson bare et par dager før fortalte i et intervju at han hadde snakket med den engelske fotballspilleren Marcus Rashford, også dette over zoom. I virkeligheten hadde han snakket med rugbystjernen Maro Itoje.

«Skader sektoren»

Det ironiske ved zoom-ordren om fysisk undervisning var ikke det eneste som vakte oppsikt i Williamsons tale.

Utdanningsministeren fra det konservative Tory-partiet anklaget universitetene for å ha en «splittende agenda» som «skader sektoren». Etter å ha rost universitetene som «fantastiske samfunn», slo han fast at de ikke er perfekte.

— Enten det er snakk om antisemittiske hendelser, bruk av taushetserklæringer for å stilne ofre for seksuelle overgrep, mer usikre arbeidsforhold eller mangelfullt undervisningstilbud for funksjonshemmede studentene, det er urettferdigheter vi må søke å ordne opp i, sa Williamson før han leverte denne salven:

— Enkelte universiteter synes å være mer interesserte i å kjøre fram en splittende agenda, som omfatter kansellering av nasjonale helter, debatt om statuer, anonyme rapporteringsordninger for såkalte mikroaggresjoner og politisering av læreplanene.¨

Dette «undergraver tilliten hos folk, splitter og skader sektoren», hevdet han.

Meningsmåling om ny lov

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Uttalelsene kommer noen måneder etter at Williamson vakte debatt med et lovforslag som blant annet åpner for at folk som mener at de er utsatt for scenenekt (no-platforming), skal kunne saksøke universitetene og kreve erstatning.

I mai vakte universitetsminister Michelle Donelan protester da hun sa at den nye loven ville åpne for at holocaustbenektere kunne snakke på campus, med trusler om bøter om de ble nektet. Etter hard kritikk gikk en talsmann for statsminister Boris Johnson ut mot uttalelsen. Senere gikk Williamson ut og sa at holocaustbenektere ikke ville bli beskyttet av loven.

I en fersk måling svarer nær halvparten at de er mot å la ekstremister saksøke universiteter for «scenenekt». Målingen, som ble omtalt av Independent denne uka, er bestilt av organisasjonen Hope not Hate, som ifølge avisa har advart mot at en slik lov vil gjøre det mulig for holocaustbenektere og høyreekstreme å kreve kompensasjon om de ikke får snakke på campus.

Nær 30 prosent er mot å la noen saksøke universiteter for scenenekt på grunn av politiske syn, mens det øker til 48 prosent når det inkluderer rasister, ekstremister, islamofobe og holocaustbenektere, skriver Independent.

— Regjeringens lovforslag handler ikke om ytringsfrihet, det er en politisk salve i den pågående kulturkrigen deres, sier Joe Mulhall fra Hope not Hate til avisa og ber regjeringen sikre at loven ikke beskytter holocaustbenektere.

En talsperson for utdanningsdepartementet svarer på sin side at «det er kategorisk usant at lovforslaget vil gi nye rettigheter eller beskyttelse for individer som vil trakassere andre eller spre ekstremisme».