Naivt å tro at Norge vil få det lettere ved å forlate EØS
Det ville derfor være særs skadelig for norske studenter om vi meldte oss ut av EØS, skriver Joakim Hatletveit og Anderas Oftedal i Høyres Studenter.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Styremedlem i Nei til EU, Ole Kvadsheim mener i Khrono den 18.februar at Høyres Studenter er på «tynn grunn» når vi skriver at EØS-avtalen er viktig for norske studenter, særlig med tanke på utvekslingsprogrammet Erasmus.
Kvadsheim bygger sin hovedargumentasjon på at Norge på ingen måte trenger å være medlem av verken EU eller EØS for å kunne delta i Erasmus-programmet, da han videre henviser til land som Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia som er medlem av programmet selv om de verken har EU- eller EØS-medlemskap. Dette argumentet bygger imidlertid på en (i beste fall) misforståelse.
Erasmus+ utgjør i dag det største og viktigste virkemiddelet for kvalitetsutvikling i norsk høyere utdanning.
Joakim Hatletveit og Andreas Oftedal
Årsaken til at Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia deltar i Erasmus-programmet er fordi de har status som kandidatland. Dette er samme mekanisme som tillot at Norge i sin tid fikk delta i 1992 inntil EØS-avtalen trådte i kraft. Mange av EUs medlemsland har fått tilgang til programmet gjennom denne ordningen mens de har vært på vei til medlemskap i EU.
En forutsetning for å kunne delta i Erasmus+ eller Horisont Europa for den saks skyld er at man har en tilknytningsform til EU som sørger for fri bevegelse av personer, inkludert elever, studenter og forskere. Ergo vil ikke programmets kriterier være forenlig med Nei til EUs motstand mot nettopp fri bevegelse.
Sveits er et godt eksempel til ettertanke. De ville ikke godta fri bevegelse fra Kroatia når dette landet ble medlem av EU i 2013 og ble som resultat av dette kastet ut av hele Erasmus-programmet. EU stiller ikke krav om fri bevegelse for å være vanskelig, men ser på fri bevegelse som en sentral verdi og en grunnleggende rettighet. Dette gir EU/EØS-borgere et likeverdig grunnlag for personlig utvikling i form av kulturell innsikt og forståelse, kulturell kapital, toleranse, språkkompetanse, samt en mulighet til karriere og velstandsutvikling.
Kvadsheim hevder videre at det å være partnerland gir tilnærmet mange av de samme mulighetene som det å være programland. Dette stemmer imidlertid ikke. I følge Direktorat for internasjonalisering og kvalitet i høyere utdanning (Diku), sender Norge i dag ut 2660 studenter på Erasmus-opphold årlig, og alle studenter som ønsker det kan få Erasmus-stipend for studier eller praksis i utlandet.
Ordningen er populær, og antall norske deltagere er stadig økende. Som partnerland ville vi derimot ikke hatt eget budsjett for dette og utveksling ville ikke vært like åpent som i dag. «Partnerland-status» er ikke en eksklusiv avtale hvert enkelt land lager med EU, men tvert i mot noe alle verdens land kan være del av. Størstedelen av midlene for partnerland er imidlertid ment til land med særlig behov for teknisk assistanse og bistand i form av kvalitetsrik utdanning.
Erasmus+ utgjør i dag det største og viktigste virkemiddelet for kvalitetsutvikling i norsk høyere utdanning og siden 2014 har det vært rundt 200 prosjekt der norsk sektor deltar. Det ville derfor være særs skadelig for norske studenter om vi meldte oss ut av EØS.
I en tid der vi ser hvilke enorme utfordringer selv store samvelder som Storbritannia har fordi de bryter bånd med EU er det naivt å tro at Norge vil få det noe lettere ved å forlate EØS. Som student bør du derfor engasjere deg i viktigheten av Norges EØS-medlemskap!
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!