Erasmus er ikke EØS

Leder i Høyres studenter, Andreas Oftedal, påstår i Khrono den 14. februar at studenter er avhengig ev EØS-avtalen for å kunne dra på utveksling med de fordelene de får i dag. Resonnementet hans bygger på at det er gjennom EØS-avtalen at Norge er en del av Erasmus-programmet.

Det stemmer imidlertid ikke at Erasmus-medlemskapet vårt står og faller på hvorvidt vi organiserer handelen vår med EU gjennom EØS-avtalen eller en bilateral handelsavtale. Oftedal er på tynn grunn når han maler et skremselsbilde av at å utfordre EØS-avtalen er synonymt med å angripe Erasmus.

I følge EU-kommisjonen er man på ingen måte nødt til å være medlem av verken EU eller EØS for å kunne ta del i fordelene som Erasmus-programmet gir til studenter som vil ta en periode med utveksling i utlandet. Blant medlemslandene i Erasmus-programmet finner man blant annet land som Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia. Ingen av disse er en del av EUs indre marked, men nyter likevel godt av mulighetene for gjensidig fordelaktige utvekslingsprogrammer.

Flere titalls land i forskjellige deler av verden er i tillegg partnere av programmet med mange av de samme rettighetene. Erasmus ble opprettet flere år før EØS-avtalen gjorde seg gjeldende, og vil fortsette å være gjeldende i mange år etter at vi sier opp EØS til fordel for en vanlig handelsavtale.

Hovedgrunnen til at studentutvekslingen mellom Norge og andre Erasmus-land vil gå for seg på samme måte som i dag, etter at vi sier opp EØS, er at vi alle har i vår egen interesse at dette samarbeidet skal gå knirkefritt. Norge betaler årlig millionbeløp for å delta i studentutvekslingen, og hvorfor skulle EU si nei til samarbeid og økonomisk bidrag? Det er rart å se hvordan EU-tilhengere i Høyre til tider har svært lave tanker om unionen de tross alt vil ha Norge inn i.

Det ville vært irrasjonelt og uansvarlig av EU å stenge ned alle former for student-programmer bare fordi Norge vil organisere handelen sin med EU på en måte som gjør at vi styrer mer av egen politikk. Oftedals skremsler forutsetter at EU ikke ønsker det beste for sine studenter, og det tviler jeg på at er tilfellet.