U!REKA - her blir det europeisk samarbeid
Representanter fra seks europeiske utdanningsinstitusjoner møtes i Amsterdam for å legge grunnlag for samarbeid og kunnskapsutveksling.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Amsterdam (Khrono): I «Agnietenkapel» langs en typisk amsterdamsk kanal møtes rektorer, forskere og administrativt ansatte fra Finland, Nederland, Skottland, Tyskland, Belgia og Norge i to dager. Anledningen er signeringen og utarbeidelsen av Urban Research and Education Knowledge Alliance, U!REKA.
Allianseavtalen signeres mandag, tirsdag er det workshoper og diskusjoner som skal utdype avtalens innhold.
Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus(HiOA), Curt Rice, er glad for avtalen.
— Dette er en avtale om samarbeid med andre institusjoner som også har fokus på profesjon, som også ligger tett på en storby og bruker anvendt forskning i undervisningen. Denne avtalen vil legge til rette for bedre forskning og utveksling, forteller han.
Jeg blir optimistisk på en dag som denne. Det er gode intensjoner og ambisjoner - nå gjelder det å holde dette oppe.
Curt Rice
Planlagt i ti år
Et ønske om å få til denne avtalen har eksistert lenge. Det forteller prosjektleder for prosjektet internasjonalisering på HiOA, Benedicte Solheim.
— Egentlig kom idéen bak dette samarbeidet for omtrent ti år siden, men det var først da rektoren ved høyskolen i Amsterdam kom og besøkte det forrige rektoratet ved HiOA i februar i fjor, at det for alvor ble noe av planene, sier Solheim.
Ifølge Solheim er det høyskolen i Amsterdam som i stor grad har vært drivkraften bak prosjektet. Selv har hun vært med på å planlegge kick-off-konferansen. Hun mener konferansen har størst verdi som møteplass.
— Det er ikke avtalen i seg selv som er det viktigste, men mulighetene den gir for samarbeid på tvers av landegrenser. Den gir institusjoner med like porteføljer muligheter for å ta lærdom av hverandre, lærdom som de kanskje ikke får fra andre institusjoner i hjemlandet, sier Solheim.
— Må motarbeide nasjonalistiske tendenser
Huib de Jong, rektor ved Amsterdam University og Applied Sciences, åpnet konferansen, og snakket blant annet om viktigheten av internasjonalt samarbeid.
— Større byer kan gjerne ha mer til felles med byer i andre land, enn andre byer i eget land. I en tid med Brexit og visse presidentvalg rundt om i verden, med en økende nasjonalisme og sterkere ønske om å sette sitt eget land først, burde vi jobbe mot disse tendensene, sa de Jong, og fortsatte:
— Vi må fortsette å samarbeide. Det finnes én virkelig grunn til å fortsette å jobbe for internasjonalisering, og det er studentene.
Etter åpningen og presentasjon av de forskjellige institusjonene står «matchmaking» på programmet - både faglig- og administrativt ansatte skal utveksle ideer og erfaringer.
Universitetssatsing ingen hindring
Bortsett fra universitetet i Edinburgh er de fem andre institusjonene som deltar «Universities of applied sciences» - eller høyskoler på norsk. Det at HiOA er på vei til å bli universitet, vil ikke påvirke avtalen vesentlig, forklarer rektor Rice.
— Det er ikke slik at vi trenger å endre profil selv om vi endrer institusjonsform. Når de andre har liknende profil, men ikke PhD.-utdanninger, byr det for eksempel på muligheter for å få doktorgradsstudenter på utveksling til oss, sier han.
Rice mener likevel det er viktig at de ansatte ikke føler avtalen som et press ovenfra.
— Det nytter ikke at to rektorer lager en avtale seg i mellom. Hvis vi skal få til dette, må forskere finne hverandre. Denne konferansen gir dem muligheten til det, sier Rice.
Topptung delegasjon
På HiOAs deltakerliste til konferansen står rektor, begge prorektorene og en prodekan. Rektor Curt Rice sier det var et bevisst valg.
— Grunnen til det er at vi ville skape litt blest rundt dette. Internasjonalisering er så viktig, både for kvaliteten på utdanningene, men også for å rekruttere ansatte fra andre institusjoner. Vi vil pushe på så ledere på HiOA ser at vi satser tungt på internasjonalisering, og på denne avtalen, sier han.
— Hvorfor er denne avtalen så viktig?
— I hverdagen er det enklest å ha oppmerksomheten rettet mot der du er akkurat nå. En del av jobben er å skape engasjement, for dette kommer ikke av seg selv. Som det er nå, er vi ikke i nærheten av å nå målet hva gjelder internasjonalisering. Vi må ha mye mer undervisning på engelsk, mye mer utveksling, både inn og ut av institusjonen, sier Rice.
— Må holde på ambisjonene
Det siste faglige punktet på mandagens program er signering av avtalen. Seks rektorer signerer kontrakten seks ganger hver, foran titalls mobilkameraer og til applaus fra salen.
Når applausen har lagt seg, gir Curt Rice en seks ganger signert samarbeidskontrakt til prosjektleder for internasjonalisering, Benedicte Solheim.
— Jeg blir optimistisk på en dag som denne. Det er gode intensjoner og ambisjoner - nå gjelder det å holde dette oppe, sier Curt Rice.
Så drar rektorene tilbake til institusjonene sine, mens forskere og administrativt ansatte blir igjen for å tenke ut hvordan samarbeidet kan fungere i praksis.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!