Ole Kristian Losvik svarer i dette innlegget rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk. Illustrasjonsbilde av Campus Tromsø.  Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Ole Kristian Losvik svarer i dette innlegget rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk. Illustrasjonsbilde av Campus Tromsø. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Alternative fakta er forskningens vugge

La oss først sjekke alternative fakta, før vi avfeier dem. Tromsø-rektor Anne Husebekks innlegg bekymrer meg, skriver Ole Kristian Losvik, lege og tidligere student ved UiT Norges arktiske universitet.

Publisert   Sist oppdatert

Tromsø-rektoren advarer mot å la oss falle for fristelsen til å la alternative fakta styre våre liv.

Det er mange grunner til å ta kildekritikk på alvor, men la oss ikke undervurdere alternative fakta. 

Alle nye paradigmer etableres på bakgrunn av alternative fakta. Nikolaus Kopernikus jobbet mye med sine alternative fakta. Han var ikke den første som tenkte at jorden beveget seg rundt solen. Men da han i 1543 presenterte en velbegrunnet teori om akkurat dette, så var det han som gjorde at vi måtte snu opp ned på hele verdensbildet.

Vil Universitetet i Tromsø se på alternative verdensbilder, eller bare grave seg videre i det verdensbildet som finnes? Jeg mener forskere i hovedsak har tre oppgaver. Den første oppgaven er å lage hypoteser. Hypoteser er ideer som kan testes. Dersom alle hypoteser bygger på dagens verdensbilde, så jobber vi bare med fraktaler i vår forståelse. Det er også nyttig, men vil ende med at man graver seg stadig dypere ned i detaljer, mens man kanskje mister oversikten. 

Den andre oppgaven er å teste hypoteser. Dette virker universitetsrektoren å være opptatt av. Og det er utvilsomt viktig. Men dersom man ikke tar på alvor de andre store oppgavene, så vil forskningen til slutt bli irrelevant, og forskerne gjør seg selv til skuespillere i sitt eget teater. 

Motsvaret til alternative fakta er ikke å stoppe dem, men å løfte dem opp til debatt.

Ole Kristian Losvik
Lege og tidligere student ved UiT

Den tredje oppgaven er å opplyse debatten. Det nytter lite å sitte bak kontor-glass på sitt universitet og mene at man har svaret. Man må få det ut. Og da holder det ikke å publisere det i et lukket vitenskapelig tidsskrift for noen utvalgte. 

På Universitetet i Tromsøs twitterkonto kunne vi nylig lese gratulasjon til kongen, om Alpaca Ensemble, oppgradering av universitets bibliotek og om rektoratets valgmøteturne. Det er godt mulig det er viktig, men jeg vet ikke om det bidrar til den fakta-debatten som rektor ønsker seg. 

Jeg er bekymret. Motsvaret til alternative fakta er ikke å stoppe dem, men å løfte dem opp til debatt. Aldri må vi komme dit at vi har et universitet i nord som mener at å uttrykke seg på 140 tegn er assosiert med å uttrykke alternative fakta.

Innlegget er først publisert i Nordnorsk debatt i  Nordlys.